Fjellborg

Ofte når jeg forteller om Fjellborg tar samtalen denne vendingen:

«Åh? Bor dere på gård?»
«Nei.»
«Å nei. Bor dere på småbruk, da?»
«Ehm. Nei.»
«Å…?»
«Nei.»
«Men dere har jo dyr og sånn?»
«Ja.»

Gården som ikke er noen gård

For neida. Ikke har vi gård, og ikke har vi småbruk. Vi bare er litt sånn liksombønder som bor i et stort hus på landet, med stor tomt i skaukanten og en stor garasje med «låve» på toppen. Vi har drivhus, og en stor frukthage med epletrær, pæretre og plommetre, bringebærbusker og rabarbara etter oldemor. Og – det er egentlig det. Ja, også traktorene da. Den stakkars, gamle haugen av en International og en like gammel Fiat 450.

Skjønt, hva er egentlig et småbruk?

Les mer HER

Fjellborg ligger i ei lita bygd utenfor Sarpsborg, i ei lita grend, sammen med ni andre husstander. Her har vi verden på avstand, lyden av stillhet, og friheten til å gjøre som vi vil og når vi vil. Her, i denne avkroken av verden, har vi det trygt og godt. Vi bor i skaukanten, med utsikt til ei evje av Glomma, og en kjapp liten rusletur tar oss til kanskje verdens fineste badeplass. Her er sjelefred så langt øyet kan skue, og tiden står nesten stille. I hvertfall føles det litt slik.

Fjellborg før og nå

Fjellborg er mitt – Camillas – barndomshjem, og huset ble bygget av mine besteforeldre i 1963. Det var i mange år generasjonsbolig, men da vi overtok i 2013, fungerte det som enebolig. Det gjør det også i dag, og for øyeblikket er huset gjennom en større renovering.

Det var i alle år og frem til jeg var ganske stor, husdyr på Fjellborg. Både høner, sauer og griser har trasket sine lykkelige dager her før de endte sine dager på middagsbordet. Sjølberging har vært et viktig prinsipp, og da vi flyttet fra det lille huset vårt i nabobyen, og hjem til Fjellborg, tok vi liksom bare opp der bestemor og bestefar slapp.

Barndomsminnene med kos i fjøset, stell og slakting er mange og gode. Verdiene en slik livsstil fører med seg, var noe vi ønsket at våre egne barn også skulle få vokse opp med. Det er en fin tanke at maten har hatt et godt liv før den ble nettopp mat, og å kunne lære barna om omsorg og ansvar gjennom dyr er en fin ting, syns vi.

Ikke minst er det få ting som smaker så godt som hjemmelaget, og å kunne ta del i prosessen fra frøet legges i jorden til fruktene kan høstes og videreforedles til saft, syltetøy eller hva det måtte være, er både spennende og lærerik. For ikke å snakke om smaksopplevelsene det gir!

Å la barna få være med på hele prosessen er noe vi har trua på, og det har definitivt skapt robuste unger!

Les mer HER

Mange gleder

Å langt på vei være sjølberget selv om man ikke har en gård er fullt mulig. Dog: Det er ikke en åtte til fire-jobb å bo og leve som vi gjør her på Fjellborg, når man velger å gjøre så mye ut av det og å utnytte ressursene til det fulle. Det kan se idyllisk ut å sitte på en blå tue i skauen og plukke bær til syltetøy, men det er også en «jobb». Livet på landet – for oss – kan også være å stå med grisemøkk til knes, en søndag kveld fordi det må måkes.

Men, livet på landet er også mange gleder! Frøene i jorda som blir til fullvoksne tomater man kan ha i salaten. Hønene som blir elleville over en ekstra godbit av en snile. Å ta fiskestanga på skulderen og rusle gjennom åkeren og ned til fiskeplassen ved elva, bare for å oppdage at ikke engang katta ville ha fangsten.

Men! Vi kan ikke klage. Det er dette livet vi har valgt, og det er slik vi vil leve. Nå. Det handler ikke alltid om å gjøre det man liker, men å like det man gjør – og det gjør vi!

Jeg håper livet på Fjellborg er til inspirasjon

Når vi deler fra hverdagen på Fjellborg med deg, er det med et ønske om å inspirere. Vise at det er mulig å leve et liv som vårt – uten en gård eller et småbruk. Man kan være sjølberget på lite, bare man vet hvilke ressurser man har. Det får du se mange eksempler på her på Hverdagen på Fjellborg, så jeg håper du vil henge med oss og finne at det er mulig også for deg, det vi pusler med her.

Er det noe du lurer på, eller vil du bare si hei? Kontaktinformasjon finner du HER.

Og du? Tusen takk for at akkurat du titter innom!