Jeg har sådd

Vi er over halvveis i mars, og jeg har sådd flere av de plantene jeg håper vi kan høste maten vår av utover sommeren. Se hvilke sorter som kom i jorda i dag i dette innlegget.

Noe å glede seg til

Dagen i dag har jeg gledet meg til hele helga. Jeg hadde nemlig satt av formiddagen til å gå i drivhuset og så. Det er alltid moro. Ikke minst strengt påkrevd nå, av flere grunner.

Det er fristende aller først å trekke fram det stadig åpenbare: Jeg trengte jord på hendene nå. Det kan synes som om jeg nesten alltid trenger det? Vel, det er nok ikke så langt fra sannheten. Det begynte å bli noen uker siden sist nå, så nå var det på høy tid.

På høy tid var det også å få en god del sorter i jorda. Den opprinnelige planen var å gjøre det forrige uke, men livet skjer. Jeg tar imidlertid ikke på vei for sånt. Nå har jeg sådd, og denne uka tapt tar vi igjen uansett når varmen kommer om noen måneder.

Jeg har sådd tomater

Det kanskje viktigste som stod på planen i dag var tomatene. De bør sås i mars, så nå var det på tide. Jeg har sådd to sorter, etter nøye overveininger. Ja, for det er fort gjort å gå berserk når man skal så. Så mange sorter, så mange frø, så mye godt.

Så bekymret for at vi ikke skal få spist det, er jeg ikke, men det skal ha stell. Da landet jeg på den konklusjonen at det er bedre å ha 2-3 sorter. Da har jeg mest mulig i samme takt, liksom, etter når det skal stelles og er modent. Det aller meste av tomatene går jo til langtidslagring i form av hermetisering, og da er det ikke så viktig for oss med mange sorter.

Til langtidslagringen har jeg sådd Moneymaker. Det er en smakfull sort med fin størrelse. Selvsagt spiser vi av den mens den er i sesong også, men det er en sort først og fremst for lagring i vårt hushold. Jeg dro på og sådde 40 frø i håp om å sitte igjen med omtrent 30 planter. Litt svinn må man regne med.

Vil du se hva vi skal dyrke i år og hvorfor?

Da kan du lese DETTE innlegget

I tillegg har jeg sådd en plommetomat, San Marzano, som etter sigende skal være god i pastasauser. Det er første gang jeg prøver sorten, og jeg har begynt forsiktig med fem planter. Det er nok til at det kan være litt svinn, men samtidig gi nok tomat til at vi får prøvesmakt den både som tomat i sesong og som lagringstomat ved hermetisering. Så får vi se på det til høsten, hvilke erfaringer vi har gjort oss med sorten og veien videre derfra.

I tillegg har jeg en avtale med naboen om Linneatomater, men de ligger i deres jord.

Jeg har sådd kålvekster

Jeg har også sådd kålvekster i dag. For jeg vet ikke hvilket år i rekken drømmer jeg om 100 % ureist julemiddag. Det er liksom mitt ultimate mål som jeg arbeider mot på sjølbergingsfronten. Hittil har jeg ikke klart det, og det er kålen som roter det til for meg – hvert år!

Et år klarte jeg å dyrke fram nok hvitkål til at jeg fikk noen porsjoner hjemmelaget surkål ut av det, men ellers har det ikke blitt noe greie på det. Rosenkålen har gått i stokk og resten har larvene spist. Jeg har imidlertid merket meg dét, at det året jeg fikk til hvitkålen, så stod den i drivhus. Derfor ble jeg så glad da jeg til bursdagen min i år fikk to minidrivhus til å sette på pallekarm. I tillegg fikk jeg gavekort på Plantasjen som jeg lurer på om jeg skal bruke på et tredje. Da skal jeg sette dem opp i kjøkkenhagen og kjøre kålvekster i minidrivhus i år.

Jeg har sådd hvitkål, rødkål og rosenkål. Jeg har sådd ti av hver plante for å ha litt å tape til kållarvene, men håper ellers på mest mulig selv, om lykken står meg bi i år. Det er jo så mye mer enn surkål og julemiddag vi kan lage av kål. Ikke minst i Stor Kokebok er det mange oppskrifter med både hvit og rød kål, og du kan jo gjette hvem som gjerne vil prøve de oppskriftene med ureiste råvarer!

Noe på vent

Jeg skal også så mais og krydderurter i mars. Jeg bestemte meg imidertid for, mens jeg stod i drivhuset og sådde i dag, å holde igjen litt. Det er fortsatt veldig kaldt, og er meldt det en stund til. Heller ikke har jeg dårlig tid. Jeg har erfart flere år at det er bedre å holde igjen litt og få sterke planter, enn å la iveren ta overhånd og få noe greier som ikke henger sammen på grunn av feil lys- eller temperaturforhold. Like mange ganger har jeg erfart at det blir mer enn nok mat på de plantene jeg sår litt senere.

Når skal man egentlig så for det beste resultatet?

Les hvordan jeg gjør det HER

Derfor lar jeg mais og krydderurter vente enda en uke eller to. Vi får se hvordan dagene legger seg til rette. Maisen er forresten kanskje den jeg tror jeg gjør lurest i å drøye. Jeg har mistet min andel mais opp gjennom årene fordi «ops, der kom det en vinterdag til, gitt». Vi nevner frostnetter i mai, hagelskurer i juni, enda en frostnatt som ikke var meldt. Min erfaring er at mais tåler lite, så med den er det bedre å ha is i magen enn is på planta. Mat blir det likevel!

Krydderurtene har jeg en plan om å ha utendørs i år, i kjøkkenhagen, og da trenger de litt mer varme før de plantes ut enn hvis jeg skulle hatt dem i drivhuset hvor jeg i alle år tidligere har hatt dem. Jeg har et håp om at de ikke blir så sårbare for tørke om jeg setter dem i le i pallekarmene ute, som de blir i terrakottakrukker inne. En god, varm dag i drivhuset når de står i terrakottapotter, så er de plutselig selvtørket uten at jeg har behøvet løfte en finger om jeg har vært litt for sen på avtrekkeren med vanning.

Ompotting

Jeg har imidlertid ikke ligget på latsiden til tross for at jeg ikke har sådd mais og krydderurter i dag. Da jeg var ferdig med å så tomater og kålvekster, sådde jeg litt mer purreløk. Det var en sort jeg egentlig gjorde meg ferdig med i februar, men etter at de jeg sådde da kom opp, så jeg at det ikke ble så mange som jeg håpet på. Derfor har jeg sådd enda fire potter med purreløk.

Fikk du med deg forrige så-innlegg på Hverdagen på Fjellborg?

Du finner det HER

I tillegg har jeg pottet om paprikaplantene mine. Det var nok kanskje litt i tidligste laget med tanke på antall bladpar, men jeg valgte likevel å ta sjansen i håp om å få litt bedre vekst. Da jeg tok av såpottene, så jeg at det likevel ikke var så tidlig som jeg hadde trodd. Der hadde nemlig røttene nådd bunnen.

Når nysådde planter pottes om slik, trenger de litt mer næringsrik jord enn hva de er sådd i. Jeg valgte å ta litt hønsemøkk som har ligget gjennom vinteren og godgjort seg i bunnen av hver potte; akkurat nok til å dekke bunnen. Siden flyttet jeg over paprikaplantene, én i hver potte, og fylte med jord. Jeg er spent på om de vil trives i sine nye hjem. Svaret kommer raskt nok, vil jeg tro.

Da jeg først var i gang, passet jeg på å toppe purreløken som var sådd i februar også. Jeg slang det jeg klippet av rett i hønsegryta jeg hadde på kok, som suppevisk. Full utnyttelse! Og nå? Nå er det bare å vente på at det jeg har sådd i dag skal spire. Jeg er så spent, så spent! Ikke minst på hvor jeg skal gjøre av alt sammen etter hvert. Nå er vinduskarmene fulle! Men, det blir vel ei rå me’t.

Nysgjerrig på hvordan det går med det jeg har sådd, du også? Husk at du kan abonnere på bloggen via e-post, eller også godta varsler fra siden, så får du beskjed med én gang jeg poster et nytt innlegg. Husk også å følge med på Instagram, hvor jeg oppdaterer stories gjennom dagen.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg