Birøkt

Hvordan ser en bikube ut?

Hva er egentlig en bikube? Og hva består en bikube av? Det får du svaret på når birøkteren forklarer i dette innlegget.

Det sies at du skal ha god tid når du spør en birøkter om biene hans eller hennes. En birøkter kan aldri slutte å snakke om bier. Kan hende er det et sant ord, det. I alle fall tar jeg meg selv stadig oftere i å snakke om mine.

Det er imidlertid ikke alltid like lett å forstå eller forestille seg det man ikke vet så mye om. Selv visste jeg ikke stort mer om bier enn at de gir oss honning og bor i en stor boks før jeg selv begynte som birøkter. Det har vist seg å være litt mer enn som så, og nå tenkte jeg å fortelle deg litt mer om hvordan biene våre bor. En liten ordbok,  rett og slett.

Hva er en bikube?

En bikube er bienes hjem. Det er i bikuben de fødes, lever og arbeider og innimellom også dør. En bikube, slik vi bruker den i birøkten, er dessuten menneskeskapt. Biene selv ville aldri funnet på å bo i firkantede kasser med firkantet interiør, men det passer visst best for oss mennesker og da blir det sånn. Biene mistrives ikke i en firkant, altså, men fra naturens side er de litt … rundere i kantene.

En bikube består av ulike deler, og her i Norge har vi en felles standard for hvilke mål delene i en bikube består av. Dette er til god hjelp når en birøkter skal kjøpe eller selge deler til kuben sin. Alt passer sammen. Det betyr ikke at det ikke finnes flere varianter og flere løsninger, men det er nå en typisk norsk kube du skal få se.

Vil du vite hvordan birøkterdrømmen ble til virkelighet?

Les om det HER

Vi begynner i bunnen og arbeider oss oppover. Nederst har vi en …

Kubekrakk

Det er denne hele bikuben står på. Når bikuben er løftet opp fra bakken, er det både tryggere for biene med tanke på skadedyr, men også enklere for birøkteren. Det er bedre å arbeide i bikuben når den står litt opp fra bakken. Man kommer langt med et par Leca-blokker og plank:

Bikuben. Her synes dronninggitteret over den andre kassa.

Bunnbrett

Bunnbrettet står rett på kubekrakken. Det har et gitter i bunnen slik at biene trygt kan være i kuben uten at veps, mus og annet kan komme til kuben fra undersiden. I tillegg gir det god luftsirkulasjon inne i kuben. Det kommer godt med på varme sommerdager når honningen skal tørkes ned.

Bunnbrettet til en bikube

Under gitteret kan vi sette inn et bunnbrett, eller diagnosebrett som det også kalles. Det setter birøkteren inn etter behov. Enten for å gi biene litt ekstra beskyttelse og varme i de kritiske vårmånedene, eller også for å kontrollere kubens helsetilstand. På bunnbrettet samles nemlig alt nedfall fra bikuben, og ved å studere dette kan vi si noe om blant annet menge skadegjørende midd det er i bifolket.

Bunnbrettet har også en flyåpning. Det er bienes vei ut og inn av kuben. Flyåpningen er bevoktet av bifolkets egne vaktbier. De kontrollerer biene som ønsker tilgang til kuben, og det hjelper ikke om du har aldri så mye nektar å tilby om du ikke godkjennes på lukten. Hvert bifolk sin lukt.

Flyhullsåpningen på bunnbrettet. Her flyr biene ut og inn.

Kassene i en bikube

Når vi snakker om kasser, så er det rett og slett etasjene i bikuben. Vi skiller på hel- og halvkasser, og det er rett og slett størrelsen det kommer an på. Om man har hele eller halve kasser har lite å si for andre enn birøkteren. Biene på Fjellborg bor i halvkasser. Jeg har valgt det fordi det rett og slett er lettere. En halvkasse full av honning veier mindre enn en full helkasse. Det gjør det mulig for meg å klare mer selv, og det sparer kroppen.

De aller fleste har kasser laget av isopor. Biene på Fjellborg bor i terrasser. For det første er det langt billigere når man har en tømrer til mann, og for det andre så varer de lenger. Dessuten finner jeg som birøkter det mer miljøvennlig både for biene og naturen. Treverk er et naturprodukt, isopor ikke.

Uansett materiale i kassene, så bør de imidlertid males. Da holder de bedre gjennom mange sesonger med vær og vind. Mine kasser er grønne. Da glir de pent inn i omgivelsene uten liksom å ta for mye plass.

birøkt : Bikubene midtsommers, med to yngelrom og tre skattekasser

Innholdet i kassene

I hver enkelt kasse er det plass til ti rammer eller tavler. Det er på disse biene bor. Før rammen settes i bikuben, fester birøkteren en byggevoksplate til den. Byggevoksplaten er rett og slett en tynn bivoksplate, temmelig lik den du lager bivokslys av, og den er ment som en byggeanvisning for biene.

Byggevoks som festes til ramma som skal opp i bikuben.

Byggevoksplaten er preget med små celler hvis diameter avhenger av hvilken birase en birøkter har. Jeg har Buckfastbier og følgelig en diameter på 5,1 mm per celle.

Når biene får rammen med byggevoks ned i kuben, begynner de å bygge ut cellene slik at de kan ta dem i bruk til hjem og lager. I hver kasse er det plass til ti rammer.

En kasse full av rammer i bikuben

Bikubens yngelrom

Yngelrommet er den nederste kassa, den som står rett på bunnbrettet. Antall yngelrom kan variere noe ut fra både driftsform og bistyrke. Jeg har to yngelrom, og det er i yngelrommene dronningen holder hus. Her produseres det kort og godt bier! Dronningen legger egg, som så stelles av av pleiebier og skjøttes gjennom larvestadiet og videre til ferdig krøpet bie.

Dronninggitter

Over det øverste yngelrommet ligger dronninggitter. Dette er ei plate med et gitter hvor spilene sitter så tett at bare arbeiderbiene kan passere. Dronningen er for stor. På oversiden av gitteret er et dronehull som gjør det mulig for de store dronene (hanbier) å komme ut og inn av kuben. De kommer nemlig heller ikke gjennom gitteret.

Slik ser et dronninggitter ut. Det plasseres over yngelkassene på bikuben.

Dronninggitteret har til hensikt å begrense plassen hvor dronningen kan legge egg. Slik holder vi honningen ren, siden den honningen vi høster lagres over dronninggitteret i kuben.

Skattekasser

Det leder oss opp i skattekassene. Det er her biene lagrer nektaren som de siden omgjør til honning som vi kan høste. Vi begynner med én skattekasse i månedskiftet mellom mai og juni. Deretter er birøkterens hovedoppgave å sørge for at biene har nok plass til å lagre nektaren de henter inn. Jo finere vær, jo heftigere er ofte trekket og jo fortere fylles skattekassene. Da gjelder det å passe på!

Skattekasse full av honning

Overpakning og tak

Over den øverste skattekassa legges et lag plastikk. Jeg har en bit dampsperre. Den har flere funksjoner. Både å bevare varmen i kuben i kaldere perioder, men også å gi biene vann ved kondens på vårparten.

Dampsperre/plastikkstykkr som legges under asfaltplate og styrofoam på toppen av en bikube.

Over plastikken legges en asfaltplate og deretter styrofoam. Dette gir nødvendig isolasjon til kuben. Varm luft stiger som kjent oppover, og selv vinterstid er det alltid over 30° inne i bikuben. Da er det viktig å ha noe som holder varmen nede.

Styrofoam er en del av taket og toppakkningen i en bikube

Til sist kommer taket, liksom lokket på kuben. Det har i bunn og grunn samme hensikt som taket på huset ditt og mitt, og holder snø og regn og vær og vind ute.

Taket på en bikube

Sikring av bikube

For å sikre bikuben mot særlig dyr, men også kraftig vind, festes et bånd rundt hele kuben når birøkteren forlater den. Skulle kuben velte, så vil det være noe som holder den sammen. Dessuten holder det taket på plass når vinden river som verst.

Transportbåndet som er bundet rundt bikuben for å holde delene trygge for ytre påkjenninger.

Inni boksen

Ja, slik ser altså disse «boksene» ut. En bikube ser i bunn og grunn slik ut. Så er det klart at det finnes tider på året og gjennom sesongen som vi både legger til og trekker fra annet utstyr også, men det grunnleggende er nevnt over. Resten skal vi ta en nærmere titt på senere i sommer. Nå vet du i alle fall litt mer om hvoran det ser ut hjemme hos biene og hvordan de bor. Spennende, ikke sant?

Lurer du på noe, så legg gjerne igjen en kommentar så skal jeg svare så godt jeg kan. Og du? Del gjerne innlegget hvis du kjenner flere som kanskje er nysgjerrig på bienes hjem.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

3 Comments

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics