Birøkt

Bigårdsarbeidet er begynt

Sola varmer og blomstene har begynt å vise seg. Det betyr også at det er på tide å starte bigårdsarbeidet for en birøkter. I går gikk startskuddet. Vil du høre hvordan det gikk? Med hull i drakta og all ting.

Våren er her

Denne uka har våren kommet for fullt her i Østfold. Det er meldt et væromslag nå i helga, men sånn i det store og det hele tror jeg vi kan si at vinteren er over. Det betyr også at biene på Fjellborg har begynt sitt virke. Med temperaturer godt opp på tosifret, så er det varmt nok for de små kroppene til å arbeide.

Biesesongen 2023: Bigårdsarbeidet er godt i gang

Ja, for det er jo det biene gjør! De arbeider hele sitt liv, og er flittige som noen. Det fikk jeg også se da jeg i går gjorde årets første ordentlige besøk i bigården. Der var det ingen som lå på latsiden, nei! Jeg kan melde om mange pollengule bieføtter og fersk nektar.

Dårlig start på bigårdsarbeidet

Jeg må nok glatt innrømme det: Jeg hadde grudd meg til å gå til biene i år. Det har vært vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hvorfor, men jeg har liksom ikke kjent på den rette iveren etter å komme i gang i år. Likevel må man jo gjøre sitt arbeide og plikt når man har påtatt seg ansvaret for opptil flere bifolk, og i går var altså dagen.

Dronning Annabeth
Her er det godt med nektar, som viser seg som skinnene væske. De fargede cellene som ser tørre ut, er pollen.

Det begynte ikke særlig bra, det gjorde ikke det. I det jeg dro igjen glidelåsene på birøkterdrakten oppdaget jeg at en søm hadde raknet. Biene hadde fri tilgang like inn til halsområdet mitt, og jeg er allergisk mot bistikk (!). Tror du det hjalp på lysta til å røkte bier der og da? På ingen måte!

Jeg dekket hullet så godt jeg kunne og gjorde det jeg hadde planlagt i bigården i første omgang: Danne meg et bilde av situasjonen. Jeg åpnet denav kubene som hadde vært den svakeste ved innvintring og så hvordan det var fatt i denne. Deretter gikk jeg hjem og tettet den raknede sømmen. Jeg fant det utstyret jeg hadde sett at var nødvendig og gikk tilbake til bigården for å gjøre som biene: Arbeide.

Hvordan har det seg at vi begynte med bier på Fjellborg?

Du kan lese mer om det HER

Meget bedre

Med en tett birøkterdrakt gikk alt så meget bedre. Senkede skuldre er et godt utgangspunkt for bigårdsarbeide, og det fikk jeg uttrykkelig bevist for meg selv i går.

Siden jeg allerede hadde åpnet en kube, valgte jeg å begynne arbeidsøkten med denne og arbeide meg videre. Kube for kube.

Bistyrke 5, pakkvegg nødvendig

At alle bifolkene hadde overlevd vinteren var jeg allerede på det rene med, så nå gjenstod det bare å se hvor godt de var i gang med sesongen.

En oversikt

Hos dronning Annabeth var alt vel. Hun skulle egentlig vært erstattet i høst, men en liten situasjon på tampen av fjorårssesongen førte til at hun fikk være med inn i 2023-sesongen også. Annabeth var godt i gang med eggleggingen, og jeg fant både egg, larver og lukket yngel. Det lover godt for en overtidssesong!

Dronning Annabeth
Dronning Annabeth. Det blå merket viser at hun er 2020-årgang.

Det samme var situasjonen i dronning Britts kube. Også Britt skulle gått av med pensjon i fjor høst, men har i likhet med Annabeth fått et år til. Britt er imidlertid ingen dårligere dronning enn sin nabo, og også i hennes kube var det godt med både egg, larver og lukket yngel.

Dronning Camilla var en av de dronningene jeg selv var med å avle fram i fjor. Hun var dronning i én av de to svakeste kubene i høst ved innvintring, og jeg var derfor litt ekstra spent på status i denne kuben nå. Det var det ingen grunn til! Også hos Camilla var det egg, larver og lukket yngel. Hun hadde imidlertid slitt av årskullmerkingen sin i løpet av vinteren, så jeg bør nok fram med merkelakken før hun har avlet alt for mange arvinger. Hvis ikke kan jeg få utfordringer med å finne henne utover sommeren!

Kan man virkelig avle fram dronninger selv?

Jeg skriver mer om temaet HER

Dronning Dina ble også avlet fram i fjor. Hun regjerte i bigårdens svakeste kube ved innvintring, men har klart seg bra. I likhet med Camilla var også hennes merkelakk slitt av, men hun var godt i gang med eggleggingen.

Dronning Elisabeth var den siste av fjorårets dronningkull. I alle fall i min bigård. Hun viste seg som en særdeles hardtarbeidende regent allerede under fjorårssesongen, og det var på ingen måte overraskende å finne et sterkt bifolk i hennes kube. Sterkere skal de også bli, for det var godt med egg, larver og yngel også her.

Et lettelsens sukk i bigårdsarbeidet

Det var med lettelse jeg under bigårdsarbeidet kunne konstatere at alt var bra hos alle bifolkene i går. De hadde fortsatt godt med fôr etter vinteren. Noen kanskje litt for mye også, men med værskiftet som er meldt nå i helgen lar jeg dem beholde fôrtavlene i alle fall fram til neste besøk i bigården. Nå som eggleggingen er i gang er det viktig at de har god tilgang på mat slik at ikke produksjonen av sommerbier stopper opp.

Biesesongen 2023: Bigårdsarbeidet er godt i gang
Disse rammene er fullt av vinterfôr. Det betyr at biene har nok mat til ei regnværsuke.

Det er nå dronningene produserer sommerens arbeidere, og bifolkets styrke påvirker hvor godt kuben vil klare seg gjennom året. Når vi snakker om bifolkets styrke, så er det kort og godt antallet bier vi snakker om; hvor mange det er.

Et par, tre av kubene fikk et par tomme tavler av meg slik at dronningene fikk bedre plass til å legge egg. I de andre gjorde jeg ingen endringer. Det er slik på våren, at det er viktig å følge med på den tilgjengelige plassen i kuben. De skal ikke ha det for trangt, for da får ikke dronningen lagt de eggene hun skal. Det blir rett og slett fullt. Men, det skal heller ikke være for god plass, for da klarer ikke biene å opprettholde den nødvendige varmen for at yngelen skal kunne utvikle seg som den skal. Bigårdsarbeidet på våren består for en stor del av overvåkning.

Vi er i gang med bigårdsarbeidet og sesongen

For nå tror jeg at de har akkurat det de trenger. Når finværet vender tilbake igjen mot slutten av neste uke, skal jeg tilbake for en ny økt med bigårdsarbeide. Da må jeg nok ha med meg enda noen flere tomme tavler, slik at dronningene som trenger det kan få nok plass. Enda er det litt for tidlig å sette på det vi kaller for skattekasser, men den tid kommer tidsnok. Det er jo ikke lenge til vi skriver mai.

Hvordan ser egentlig en bikube ut?

Lær mer HER

Og vet du hva? Jeg kan nesten ikke vente! Slutten av neste uke føles som en evighet unna, for nå vil jeg tilbake til biene mine; Følge utviklingen, studere dem, lære mer, sette ut i livet det jeg har opparbeidet meg av erfaring gjennom to sesonger … Er det ikke rart? Hvordan det kan snu så fort? Fra å grue seg den ene timen, og til å være tussete utålmodig den neste.

Eierskap til egen birøkt

Takk og lov, sier nå jeg, for jeg var ærlig talt litt bekymret for biesesongen 2023 all den tid den startet med følelsen av redsel. Det er jo ikke slik det skal være, men det var vel med bigårdsarbeidet som med så mye annet: Det gjelder bare å komme seg i gang, for da husker man jo med én gang hvor gøy det er!

Biesesongen 2023: Bigårdsarbeidet er godt i gang
Kassa til høyre har en såkalt pakkvegg. Den tar plassen til to rammer i påvente av behov for mer plass utover våren og sørger for at biene sitter tett nok til å opprettholde varmen i kuben.

Og når jeg ikke var så ivrig som jeg hadde håpet, etter å komme i gang etter vinteren, så tror jeg nok at det til stor del skyldes at siste del av sesongen i fjor ble litt kuppet av den etter hvert så berømte pekefingeren min. Jeg fikk jo ikke gjort noe arbeide selv i bigården de siste månedene, og det fratok meg litt av eierskapet til egen birøkt.

Men, nå er den tatt tilbake! Biene har fått årets første stell, og vi er klare for biesesongen 2023. Blir du med?

Vi hørs!

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics