En fin vårdag

I dag har vært en fin vårdag. Jeg har fått gjort en hel masse ute og når kvelden kommer sigende på er jeg deilig god-sliten i hele kroppen. Vårarbeidet er i gang!

En fin vårdag i vente

Jeg våkner med en viss forvirring hver eneste morgen for tiden. Det er jo lyst ute! Jeg klarer liksom verken helt å bli vant med det eller langt mindre tro det er sant. Vi er jo allerede i april, men det er tydelig at vinteren har satt sine spor.

Forvirringen går heldigvis raskt over, og jeg lar ikke en fin vårdag gå fra meg når den først er her. Ja, for ikke bare har vinteren satt spor, men den truer også med å komme tilbake for noen dager. Derfor var jeg ikke sen om å komme meg ut i sola etter frokost i dag.

Husbonden tok seg av barnehageleveringen i dag, så jeg kom raskt i gang. Nordavinden sparer ikke på kreftene om dagen, men jeg er vel å så tilpasningsdyktig som vinden og la arbeidet mitt etter den. Bokstavelig talt. Jeg har begynt vårarbeidet i frukthagen og er enda ikke ferdig der, men i dag valgte jeg heller å ta en god økt i leet av nordsiden av huset og gjorde det som trengtes gjøres der.

Vekk med vinteren

Det passet i grunnen fint selv om vinden hadde godt tak i dag. Hagen på nordsiden er nemlig den hagen vi har med minst løv! Ingenting som kan blåse utover igjen når jeg først har fått raket sammen noen hauger. Jeg tok imidlertid ikke høyde for nysgjerrige tobente som øynet et håp om å finne litt smågodt i haugene av tørt gras og annet rask.

Jeg bruker litt tid på å rake i hagene nå på vårparten. Det må jo ikke gjøres, men jeg finner vel så mange grunner til å gjøre det som å la være. Først og fremst så liker jeg det. Det er noe av det beste jeg gjør på en fin vårdag, faktisk. Jeg syns også det er en fin måte liksom å legge vinteren på avstand, når jeg fjerner fjorårets nedfall. Det ser jo så rent og pent ut etterpå! Dessuten syns jeg det blir raskere grønt, når jeg får rusket litt opp i graset og fjernet det tørre som ligger på toppen.

Ikke bare raker jeg heller, forresten. På nordsiden her, opp mot skauen, kommer det stadig opp litt kratt som jeg arbeider for å holde nede. I dag har beskjæringssaksa gått nesten varm. Etterpå blir det så åpent og fint. Ikke minst unngår jeg en større jobb om noen år ved å gjøre det sånn. Én ting er jo skauen som allerede står der, men vi har ikke lyst på masse løvtrær tett på huset med alt det fører med seg. Da er det greit å holde det nede fra begynnelsen av.

En fin og aktiv vårdag

Jeg har virkelig storkost meg ute i dag. Det har vært en skikkelig fin vårdag, og det kjennes i kjakene nå i kveld. De har så menn fått møte vårsola i dag.

Jeg har hatt favorittpodcasten på ørene hele dagen og fått gjort en hel masse. Ikke bare har jeg rakt og klippet ned kratt. Jeg har også fått fikset på taket til hønsehuset. Det er tekket med blikkplater som liksom lå i feil rekkefølge slik at vannet rant inn i garden. Om jeg fikset det til det bedre vil antakelig de neste dagene vise.

Jeg har også fått fjernet masse sten jeg gravde vekk da vi skulle bygge nytt hønsehus i høst. Frosten kom før vi fikk sukk for oss, så de var ikke til å rikke på da jeg skulle ta dem i høst. Noe gamle greier som har irritert meg en liten evighet har jeg også fått kastet, og da irriterte det meg nesten enda mer: Når det tok fem minutter, hvorfor har jeg ikke gjort det før?

Det samme gjaldt det ødelagte stakittgjerdet vårt som står over grisebingen. Et lavkvalitets-, ferdigkjøpt et sådan som ble satt opp før et barnehagebesøk for ørten år siden. Stakittene har ramlet av det som moden frukt av et tre. I dag lette jeg fram en drill husbonden hadde liggende, og som et under over alle under fant jeg et bits som passet til skruene jeg hadde bestemt til formålet. Skal vi si at hele operasjonen tok tjue minutter, da? Gjerdet er fortsatt ikke noe å se på, men nå er det i alle fall komplett!

En fin vårdag å leve på

Jeg nyttet også vårsola til å få vasket fire kasser som skal tilbake til bigården ganske snart. Det ble en lettvintløsning med grønnsåpe og varmt vann, men det var nok mer enn godt nok. De fikk stå å tørke i sola mens jeg nøt en kaffekopp på kanten av sandkassa.

Etter hvert dro det seg mot middagstid. På en fin vårdag som i dag burde vi jo egentlig tent bål, men med vinden i bakhodet tok jeg opp sommerkoteletter i dagtidlig. Det er slettes ingen dårlig erstatning for bålmiddag etter min mening. Sommerkoteletter med poteter, kålrotstappe, hvit saus og tyttebærsyltetøy er nam, nam i min gane! Og apropos poteter; nå har vi én sekk igjen av fjorårets avling, så er det tomt!

Etter middag ble veslebror med meg i bigården. Vi skulle telle varroamidd og ta med oss diagnosebrettene hjem. Jammen er det godt med en liten hjelper! Kunnskapstørst på alt som skjer i kubene er han også, så i år blir han nok å debutere som birøkterassistent.

Varroamidd? Diagnosebrett?

Bli oppdatert HER

Da vi kom hjem var klokka allerede Fantorangen- og Barne-TV-tid. Det var i grunnen like greit, for da var også været begynt å slå om. De to neste dagene er det meldt snø på våre kanter av landet. Jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om den saken, men det skal nok gå bra. Jeg har jo fått en fin vårdag i dag til å leve på gjennom noen dager med aprilvinter.

Så er det bare å fortsette der jeg slapp i dag når våren kommer tilbake. Forhåpentligvis allerede neste uke. For dager som den i dag? De er de aller beste, når jeg kjenner meg full av liv gjennom hele dagen og er deilig god-sliten etter dagens arbeid når kvelden siger på. Nå skal jeg ta en god og varm dusj, spise kveldsmat og bruke siste rest av en fin vårdag på å lese.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg