Hva kan jeg gjøre for miljøet?

Hva kan jeg gjøre for miljøet? Det er et spørsmål alle burde stille seg – ofte. Vaner etableres, og kunnskap er ferskvare. Det skjer noe der ute nå, i den store verden. Er du » der det skjer» – eller angår det ikke deg?

En mer voksen

Jeg er 32 år gammel. Likevel er det forbausende ofte at jeg ser meg om etter noen som er voksne. Du vet, mer voksen, på en måte. Jeg føler meg ikke helt hjemme i denne rollen hvor stryking av bunadsskjorter, dugnadskaker og middagsselskaper er mitt ansvar. Ikke minst er det forventet at jeg som «voksen» håndterer edderkopper og tordenvær uten altfor mye drama. Hvor er de ordentlige voksne som skal ta seg av sånt når jeg er redd?

Jeg er redd nå også. Og kjempeskuffa! Over de voksne jeg alltid har tenkt at har kontroll. Det tror jeg ikke lenger at de har. Det er i hvertfall fint lite som tyder på det i den uoffisielle debatten som har rast rundt i verdens kommentarfelt og ymse kanaler for ytring etter Greta Thunbergs tale i FNs hovedkvarter under klimakonferansen 2019. Som liksom-voksen er det ikke helt enkelt å skulle forklare egne barn – barn av Gretas generasjon – hvorfor voksne mennesker snakker slik om nettopp barna. Barna selv får jo ikke lov til å si slike ting!

Because if you really understood the situation and still kept on failing to act, then you would be evil. And that I refuse to believe.

Jeg må ta ansvar

Jeg har bestemt meg. Jeg skal ikke lenger se meg om etter noen voksne. Noen mer voksne. Neste gang jeg blir usikker, så vil jeg heller se meg om etter noen yngre. Jeg har faktisk mer trua på dem! Jeg forventer kanskje ikke all verdens på strykejernsfronten, men de har peiling på mye annet. Å se utover sin egen navle, for eksempel. «Ungdom nå til dags» burde være en hedersbetegnelse, for makan til omsorg for sin neste som de legger for dagen, det står det respekt av.

Greta Thunbergs tale har fått meg til å gå et par ekstra runder med meg selv. Gjør jeg nok? Gjør vi på Fjellborg nok? Når mine barn om noen år spør hva vi gjorde for deres framtid, har vi da svar de vil godta? Det beløpet vi hver måned overfører til hvert av barnas sparekonto vil nok være dem revnende likegyldig om vi ikke også så utover deres individuelle eksistens. Nei, jeg tror vi må ha noe bedre å komme med! Har vi?

Hva kan jeg gjøre for miljøet?

Hva kan jeg gjøre for miljøet? Hva gjør vi egentlig her på Fjellborg for miljøet? Ikke nok, det er jeg ganske sikker på. Jeg trenger ikke å grave dypt i egne vaner for å avdekke uvanene. Men, vi lærer, og den kunnskapen vi tilegner oss tar vi i bruk. Da håper jeg det er godt nok!

Men, hva har vi å komme med når barna våre en dag vil kreve svar? Jeg har laget en liste. Hvor mange av punktene kan du krysse av for? Hvilke punkter kan du legge til?

(Og nei – ingen er fullkomne, men ett sted må man starte!)

Dette gjør vi på Fjellborg – ti vaner for et bedre miljø

1. Vi kildesorterer

Hva kan jeg gjøre for miljøet? Du kan kildesortere!

Plastikk. Glass og metall. Papp og papir. Lyspærer og batterier. Småelektro. Farlig avfall. Tekstiler. Vi er en familie på fem, og bleiene til veslebror unntatt, så har vi under én pose i uka med restavfall.

2. Vi spiser opp maten

Hva kan jeg gjøre for miljøet? Du kan redusere matsvinnet ditt!

Savnet du matavfall i punktet over? Først og fremst: Vi spiser opp maten vår. Vi planlegger godt, og får brukt alle rester. Taco på lørdag? Fint, vi tar gryte på søndag og bruker opp salaten. Lammestek tirsdag? Restene går i fårikålen på torsdag. Matavfallet vårt begrenser seg til brødsmulene på kjøkkenbenken, eggeskall og paprikastilken. Det går til hønene som igjen gir oss egg og til siste hlnsefrikasse, eller til grisen som blir til bacon. Kaffegrut? Rett i jorda!

3. Vi tenker gjenbruk

Hva kan jeg gjøre for miljøet? Du kan unngå engangs-!

Vi unngår engangs-. Vi har gjenbruksnett som vi bruker når vi handler, og egne små poser til frukt og grønt som selges uten emballasje. Vi bruker bokser med lokk når vi pakker bort middagsrester. Gjærbaksten fryses i tøyposer. Vi har egne tøyposer til skiftetøy på skolen og i barnehagen, og det samme til skittentøy når vi er på reise.

Får vi en plastpose i hus, vaskes og brukes den til den går i stykker, men det er faktisk flere år siden sist vi kjøpte fryseposer i plast. Men, vi vakuumpakker svinekjøttet i plast når vi slakter. Her har vi ennå ikke funnet et fullgodt alternativ. Å fordele nærmere hundre kilo kjøtt, fordelt på kjøttdeig, koteletter, ribbe og annet, i hensiktsmessig gjenbrukbar emballasje har dessverre så langt vist seg vanskelig. I alle fall uten å utvide samlingen av frysebokser som igjen krever strøm.

4. Vi planlegger

Hva kan jeg gjøre for miljøet? Du kan se på kjørevanene dine!

Vi planlegger. Det er langt til butikken. Ja, til alt, egentlig. Det er sjelden så krise at vi bruker tre kvarter ekstra av tiden vår på å kjøpe en liter melk om vi mangler. Vi spør naboen, eller klarer oss uten fram til neste gang vi har ærend i byen. Stikkord: Matplanlegging og ukeshandling.

Ja, vi har dieselbil, men det finnes ingen elbil med plass til to barneseter, tre unger, to voksne og ei barnevogn. Ikke har vi penger til å kjøpe ny bil for heller. Kollektivtransport har vi ikke. Løsning: Vi planlegger, og minimerer kjøringen.

Det faktum at husmora er hjemmeværende, gjør også at bilbruken kan holdes til et minimum. Det har liksom blitt en bonus. Av den grunn tilbakelegger vi nærmere halvparten så mange kilometer på et år, sammenliknet med hvis vi begge stod i full jobb utenfor hjemmet. Faktisk kan det gå godt over en uke mellom hver gang jeg er utenfor bygda og familiebilen er i bruk. Skal jeg besøke naboer, på foreldremøte eller andre ting som skjer i bygda, går jeg som regel. Absolutt godt for miljøet, men også veldig godt for meg.

5. Vi forhastet oss ikke

Hva kan jeg gjøre for miljøet? Du kan tenke før du handler!

Vi gjør veloverveide kjøp, og bruker alltid godt tid på å sette oss inn i det produktet vi opplever et behov for. Vi sammenlikner ikke bare pris, men også tilnærmet like produkter. Hva har lengst levetid? Hva gir mest for pengene? På denne måten har vi unngått mange bomkjøp, og vi har fått et lavere forbruk.

Vi har dessverre ikke så mange å arve fra, men vi lar ungene arve av hverandre. Ja, eller vår førstefødte fikk mer eller mindre alt nytt da han ble født. Det var dyrt, men vi hadde en helt bevisst tanke bak det som har vist seg å fungere nå som vi har fått nummer tre. Alt utstyr og alle klær (opp til en viss størrelse) har holdt til sitt bruk for alle tre. Det går på stumpene på en del nå som vi har kommet til tredjemann, men vi har sluppet mye kjøp og kast underveis fordi det vi har hatt, har holdt like til mål.

6. Vi reparerer

Hva kan jeg gjøre for miljøet? Du kan reparere det som er ødelagt!

Vi reparerer. Alt. Ja, om det lar seg reparere, da, selvsagt. Klær kan som regel det. Til og med boxershortser. Vi stopper sokker, lapper bukser og snurper hull. Alle pengene vi slipper å bruke på nye plagg er motivasjon nok til et ellers kjedelig arbeid. Vi reparerer også knuste fat, kjelker og annet som måtte finne på å klappe sammen når det passer som dårligst. Så lenge det er mer å lappe sammen, lapper vi!

7. Vi utnytter ressursene vi er gitt

Hva kan jeg gjøre for miljøet? Du kan høste det naturen gir!

Vi bruker tid på matauk. Vi sanker sopp og bær, tømmer frukttrærne våre og utnytter ellers de næringsressursene vi har tilgjengelig. Granskudd og nesle, for eksempel, er utsøkte ingredienser i så mangt. Ja, det tar tid, men noe skal tiden brukes på, og det oppleves langt mer konstruktivt å ta med seg ungene i skauen en ettermiddag enn å gi dem hver sin skjerm. Vi tar med niste og gjør arbeid til kos. Bonus: Det er gratis!

8. Vi spiser ureist mat

Hva kan jeg gjøre for miljøet? Du kan spise lokalprodusert mat!

Vi spiser ureist kjøtt. Når høna er tom for egg, spiser vi den. Grisen vår er kun innom slakteskjulet vårt for å skoldes etter sin død. Ellers er det rett fra fjøset og inn på kjøkkenet her.

Med grisen gir vi også vårt lille bidrag til å redusere matsvinnet. Vi har en fantastisk avtale med en butikk som lar oss hente gårsdagens brød og hva enn de ikke har fått solgt, mye av det helt tipp-topp mat med en best før-merking som gjør det ulovlig å selge selv om det sjelden er dårlig etter. Grisene våre får butikkens matsvinn, og blir til ureist mat for oss. Mat som vi spiser opp!

For de fleste er jo ikke egne villagriser aktuelt, men støtt lokalprodusentene av mat der du bor!

9. Vi energiøkonomiserer

Hva kan jeg gjøre for miljøet? Du kan spare strøm!

Vi tenker enøk. På nittitallet var enøk store greier. I 2019 later det til at jo mer strøm vi bruker, jo bedre er det. Likevel forsøker vi å redusere. Først og fremst av den egoistiske årsaken at lommeboka liker det, men det gagner også miljøet. Vi slår av lyset i rom vi ikke befinner oss i og skrur av TV når vi har sett det vi skulle. Vi vasker klær med full vaskemaskin og bruker tørketrommelen minimalt.

På badet, som er det kaldeste rommet i huset, har vi en strømovn, men ellers fyrer vi med ved. Husets fire vedovner er alle av eldre modell, og kunne nok med fordel vært mer energieffektive. Til gjengjeld fyrer vi med kortreist, bort i mot ureist, ved, så det får veie opp inntil nyere ovner står på budsjettet. Vi lokker av rom der det lar seg gjøre, og holder varmen til oppholdssonene for å utnytte energien mest mulig effektivt.

10. Vi måler kostnad mot gevinst

Hva kan jeg gjøre for miljøet? Du kan tenke på alternativkostnaden!

Vi reiser lite. Vi drar på ferie, vi som andre, men ikke med fly. Årsaken til det er sammensatt, med husmoras ekstreme flyskrekk som én grunn, men vi ser også at for vår del gir det lite igjen i forhold til hva det koster i både penger og CO2. Vi tror at våre barn vil ha en like fin ferie enten vi velger stranda på Sørlandet eller stranda på Tenerife, så hvorfor skal vi da bruke en god månedslønn og et – for oss – par års forbruk av CO2 for å dra til Syden? Selvfølgelig er det deler av verden vi også ville finne spennende å oppleve som vanskelig kan nås med bil, men det er i alle fall ikke tiden for det nå.

Er det gjennomførbart?

For oss er det i aller høyeste grad gjennomførbart. Med et selvfølgelig unntak av å være sjølberget på kjøtt, så er de aller fleste tiltakene vi gjør for en mer miljøvennlig hverdag her på Fjellborg overkommelig for de fleste. Det er egentlig ikke store greiene. Det er klart det tar tid å stoppe sokker, men det tar tid å formålsløst scrolle Facebok til bunns også. Lappe bukseknær kan gjøres samtidig som man ser en film. Å kutte engangs-, det handler mer om vilje enn tid og mulighet til å gjøre det. Skru av lyset når du forlater et rom? Vanesak.

Så ja, kjære barna våre! Vi gjorde noe for deres framtid. Om det vi gjør i dag om tredve år vil synes riktig kan vi vanskelig garantere for nå, men vi lukket i hvertfall ikke øyne og ører for det vi ble fortalt. For det vi hadde kunnskap om. Vi var bevisste i handlingene våre, og søkte å implementere det i den kunnskapen vi videreformidlet til dere. Den kunnskapen vi mente at dere trengte for å kunne stå på egne ben. Vi gav dere mer enn penger på en sparekonto. Vi forsøkte, etter beste evne, å gi dere kunnskap. Først og fremst om nestekjærlighet, men dernest om nøysomhet og til sist takknemlighet.

And yet I’m one of the lucky ones! People are suffering! People are dying!

Hva kan jeg gjøre for miljøet? Det er opp til deg!

Vi sitter ikke med en fasit. Vi gjør så godt vi kan, men er fullstendig innforstått med at vi ikke gjør nok. Også vi liker en grad av komfort i vår hverdag. Tøybleier, for eksempel? Vi burde jo absolutt gått for den varianten, men vi har hatt 8-10 bæsjebleier om dagen (!) som normalen i lange perioder. Altså … det skal funke! Tøybleiene får noen andre bruke, også får vi droppe tørketrommelen som har plass til fire tørkestativ.

Det er i grunnen ikke et bunnsolid argument, men vi må alle velge våre kamper. Jeg tror det viktigste er at vi drar i samme retning. At alle kan si «jeg gjør noe, jeg bidrar». Man kan mene hva man vil om musefletter, statlige forskere og medienes fokus på klimaproblematikken. Likevel er det faktisk langt mer konstruktivt å se på sin egen vilje til å ofre noe av egen komfort, framfor å rakke ned på de som allerede ofrer litt av sin.

Right here, right now is where we draw the line. The world is waking up. And change is coming, whether you like it or not. 

Kjære barna mine. Vennene deres. Alle dere skal være voksne sammen med. Med deres brennende engasjement, så er dere faktisk fortsatt håpet vårt! Jeg våger å snu meg til dere for håp, for som 32-åring har jeg forstått at det er håpløst å snu meg andre vei. Men, jeg ønsker ikke å ta i fra dere, mitt håp, deres håp! Jeg heier på dere, og som en ansvarlig voksen ønsker jeg å være her når dere trenger meg. Hjelpe dere når dere trenger hjelp. Det gjør dere nå, og det er vårt ansvar å handle.

Så – hva gjør du?

Vi blogges!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?