Kald uke med hvitt på toppen

Tenke seg til, så er det allerede årets første søndag og tid for årets første Uka i bilder her på Hverdagen på Fjellborg. Én ting er sikkert: Det har vært en kald uke!

Tidlig på’n

Første nyttårsdag til tross, her startet mandagen som mandager flest: Tidlig på morra’n! Klokka var ikke mer enn 06.45 da jeg var på plass i sofakroken dagen derpå. Kaffen var det sterkeste jeg hadde fått i meg dagen før, men utover dagen føltes det unektelig ut som det hadde vært helt andre saker i koppen. Så. Trøtt.

Jeg er litt i tvil om jeg syns det var en god måte å starte det nye året på, men så fikk jeg da noe ut av den dagen også. Frisk luft, for eksempel. Ikke bare måtte jeg se til hønene våre etter nyttårsnatta, men også levere tilbake naboens kopper og kar etter kvelden før.

Husbonden kunne heller ikke ligge å hvile ut hele dagen (vi var i seng til 01 etter nyttårsfesten, altså). Det nye året – og uka – startet nemlig med snø. Masse snø.

Det tegnet allerede da til og bli en kald uke, men vi var i grunnen bare glad til. Det er jo januar, og da er snø og kuldegrader langt bedre enn regn og slaps. Dessuten, så lenge man har en katt til selskap er alt vel uansett.

En kald uke med hvitt på toppen

Tirsdag var siste feriedag, og vi mer eller mindre hanglet oss gjennom den. Forsøkte liksom å få ting på stell før det var full fres onsdag. Da begynte veslebror i barnehagen igjen og veslekæll og veslebonden på skolen. At det var en kald uke og start på det nye året fikk i sær de to skolebarna erfare. Det er ikke bare, bare å være busselev vinterstid og i sær ikke når den ene veien inn til bygda har vært tidvis uframkommelig.

Jeg på min side har tatt en vurdering av situasjonen …

… og kommet fram til at jeg nok ikke skal forhaste meg med forkultiveringen i år. I alle fall starter ikke arbeidet verken i drivhuset eller i kjøkkenhagen sånn umiddelbart.

Det kom enorme mengder med snø både mandag og tirsdag før det omsider roet seg. Det er utrolig vakkert, men jeg har også måttet ta et ekstra par runder her for å se til at alt har det bra. Om det har vært en kald uke, så har det også for enkelte vært en tung uke for enkelte. Dersom rips- og solbærbuskene våre kommer seg igjen utover våren skal jeg bli imponert. Før jeg spadde av snøen lå de trykket flate til bakken under vekten av all snøen.

Det er gøy å se hvordan naturen forandrer seg med årstidene.

Se bare HER

Hverdagssysler i en kald uke

Det har så absolutt ikke vært full fres denne uka. Det tar litt tid å komme i gang etter fjorten dagers juleferie. Legg til en prolaps på toppen, så kommer roen nesten helt av seg selv. Heldigvis får jeg god oppfølging hos kiropraktor og nå får jeg lov til å komme i gang med trening av muskulaturen igjen. Det går framover!

Å få kroppen i gang igjen etter prolapsen er et av januarmålene mine, så det passet jo bra!

Les målene jeg har satt meg for januar HER

Jeg har også brukt litt tid sammen med kalenderen min og fått inn alt som har tikket inn i løpet av uka. At det har vært en kald uke har tydeligvis ikke sendt folk helt i dvale; nå er det som om alle har våknet opp av julesøvnen og skal få unna alt på én gang!

Og apropos en kald uke; da gradestokken fredag krøp under -20 og strømprisen over 746 øre/kWh? Da gjorde jeg det enkelt med middagslaginga den dagen:

Av alt på kjøkkenet, må vedkomfyren være vår beste investering, altså! Og ingenting smaker så godt som fredagspizza stekt i vedkomfyr!

Vil du lese mer om vår erfaring med vedkomfyr?

Du finner et innlegg om det HER

En kald uke gir bekymringer

Når det har vært en så kald uke som nå har det også blitt litt merarbeid. Ikke bare må det fyres døgnet rundt i to ovner og bæres dertil mengder ved. Også dyrene må Fjellborg må få ekstra tilsyn.

Høner er hardføre dyr, men når gradestokken tidvis har krøpet ned mot -25 kjenner jeg på en uro i matmorhjertet. Kattene har fått kattedo inne til over helga, så for dem er det jo greit. Hønene, derimot, de må jo bli der de er.

Både Lohman-flokken og Brahmaene har varmelamper og flokke seg under. I tillegg har de fått ekstra med halm og ligge i. Hos Lohmanene, som er den minst hardføre rasen av de to, har jeg også satt opp en del isoporplater for å isolere hønsehuset ytterligere.

Enn så lenge ser det ut til at alle hønene og de tre hanene våre har det bra og er forholdsvis upåvirket. Erfaringsmessig så er det imidlertid ikke når det er som kaldest at vi mister høner, men når kuldeperioden er over. Det er akkurat som om de har brukt alle krefter til å bekjempe kulda, og når de ikke må det lenger, så er de liksom brukt opp. Jeg kan ikke stort annet gjøre enn å følge nøye med og gjøre det så godt jeg kan for dem.

Også er det jo typisk, da, at etter en verpepause lang som noe, så setter Brahmaene i gang med å legge egg igjen når gradestokken viser 18 minus – når eggene kommer nærmest ferdig frosset ut av høna!

Også glemmer jeg selvsagt ikke villfuglene heller i kulda:

Vi er i gang

En kald uke med hvitt på toppen – til tross for litt ekstra utfordringer, så er vi i gang. Skjønt, utfordringer og utfordringer; det er strengt tatt ikke mer enn man må være forberedt på gjennom en norsk vinter. Jeg syns det går bra. Stort sett.

Men, vi har tak over hodet, ved til å fyre med og ei god og varm seng å ligge i – med to griser til selskap. Ikke er det tredve varmegrader heller, så jeg har ingenting å beklage meg over.

Og jeg elsker skjønnheten i vinteren, morgen som kveld. Lyset er helt ubeskrivelig om dagen, og synet av det ville jeg ikke vært foruten.

Nå har vi lagt årets første helg bak oss. I morgen starter hverdagen for fullt med fem dagersuke, fritidsaktiviteter og alt som hører med i en familie på fem. Er vi klare? Ja, jeg tror det.

Sleng deg gjerne med da også. Husk at du kan abonnere på bloggen eller få push-varsel når nye innlegg publiseres.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg