Første ferieuka oppsummert
Den første ferieuka er allerede ferdig, og såpass kan jeg røpe: Om resten av ferien blir som denne uka, så får vi en alle tiders sommerferie på Fjellborg i år!
Første ferieuka for våre føtter
Å våkne mandag morgen å vite at vi ikke skulle rekke noe som helst; det var kort og godt ren magi. Så deilig! Velfortjent, ikke minst, etter noen hektiske uker. Den første ferieuka lå for våre føtter, og jeg vil si vi nyttet den godt fra første dag.
Riktignok måtte jeg gjøre en del av de vanlige greiene som en mamma må i løpet av en dag, men likevel lå feriefølelsen der hele dagen. Til middag grillet vi, og da siste pølsesnabb var spist, dro vi på elva. En usedvanlig god mandag, vil jeg si!
En kveldstur på elva blir aldri feil!
Bli med på turen HER
Dagen etter dro de to største barna og jeg til Sverige. Jeg hadde lovet dem det i løpet av den første ferieuka, og tirsdag ble dagen. Enda vi bor i Østfold er det det så sjelden vi handler i Sverige at det er den rene ekskursjonen når det først skjer. Selv tror jeg ikke at jeg har vært over svenskegrensa siden i fjor sommer, faktisk, da vi var på campingtur.
Vi kikket litt rundt på Nordby Shoppingsenter, spiste lunsj på Subway, kjøpte masse godterier og brus på boks. Siden vi er sjølberget med kjøtt og verken drikker eller røker, så er det liksom begrenset hva det er å spare på en slik tur, men så var det jo nettopp en tur vi fikk oss. Ungene var storfornøyde, og jeg erfarte for første gang denne uka hva som skjer når en tolvåring blir latt alene med mammas telefon og med tilgang på kameraet.
Hamartur
Den første ferieuka til tross, så er det bare skolebarna i huset som har ferie. Veslebror fikk imidlertid et par bonusdager onsdag og torsdag. Husbonden skulle nemlig arbeide et par dager på Fagtrapp-fabrikken på Espa, og tok like så godt hele familien med seg. Ikke for at det var så mye tid til å være sammen alle fem, men så fikk i det minste vi hjemme litt luftforandring for et par dager.
Før vi kjørte hjemmefra hadde jeg lastet ned Ole Aleksander Filibom-bom-bom på lydbok. Den gikk like fra Fjellborg til Espa uten stans. Selv størstebror ble sittende og lytte til Anne-Cath. Vestlys fortellerstemme store deler av turen. Veslebror glemte helt å mase om hvor langt det var igjen (i alle fall halvparten av gangene), og jeg koste meg med Ole Aleksander, jeg også. På Espa stoppet vi for å kjøpe boller og å spise lunsj. Det er et sikkert ferietegn når den rutete matboksen kommer fram!
Og veslekæll så igjen sitt snitt til å være fotograf. Jeg vet riktignok ikke om jeg ville betalt ham for oppdrag. Han er ikke så opptatt av hvilken side man tar seg best ut fra og sånne detaljer. Jeg fikk meg en god latter da jeg tittet gjennom albumet senere på kvelden!
Vi skulle overnatte på Hamar. Mens vi ventet på at hotellrommet vårt skulle bli klart, benyttet vi sjansen til å se oss litt rundt. Ikke minst til å vasse i Mjøsa!
Vannet var virkelig deilig! Men, det skulle da bare mangle også? Den første ferieuka bør det være såpass med temperaturer i vannet at man ikke fryser tottelottene av seg, syns du ikke?
En kjærlighetserklæring
Da husbonden var ferdig på jobb for dagen, dro vi til Elverum. Der har vi et vennepar som bor, og vi var bedt på middag siden vi først var i nærheten. Og du og du som vi ble vartet opp! Potetsuppe til forrett og pannekaker til hovedrett. Tenk å invitere en trebarnsfamilie på pannekaker! Kun en mamma kan forstå hva det egentlig er for en kjærlighetserklæring, tror jeg. Til dessert fikk vi deilige safranboller. Selv kunne jeg levd på luftsuppe og venteboller for den del, tror jeg, for jeg hadde øyegodt så det rakk og ble til overs.
Var ikke denne fin? Husbonden var absolutt enig, selv om han trodde det hadde rablet for kona da jeg insisterte på å gjeninnføre nyperoser hjemme. De vi hadde ble jo, på husbondens ordre, gravd opp i fjor. Det som likevel fikk husbonden til virkelig å bli bekymret, var da jeg minnet ham om at vi får en gravemaskin hjem om ikke så mange ukene. Jeg ønsker meg sånn! Veldig!
Tilbake på hotellrommet gjorde vi sånt som går an, selv på en hverdag, bare fordi det var midt i den første ferieuka: Vi spiste potetgull! I senga! Lenge etter leggetid! Før vi sovnet langt på overtid, alle mann.
Første ferieuka og første bad
Torsdag morgen dro husbonden tilbake på trappefabrikken for å snekre flere trapper. Ungene og jeg nøt en rolig frokost på hotellet før vi sjekket ut, satte bagasjen vår i bilen og dro på stranda. Vi måtte jo kjenne mer på vannet!
På Hamar har de slik en fin liten bystrand, liksom, ved Mjøsa. Ungene storkoste seg, og syns det var ekstra morsomt å se på abborene som svømte rundt bena på oss. Vi er jo vant til å bade i ferskvann her hjemme også, men Glomma er langt mer grumsete enn Mjøsa er. Der ser vi, med andre ord, ikke så mye av det som rører seg under vannet.
Selv jeg var ute i vannet og badet, og var riktig så fornøyd med meg selv da jeg gikk opp på land for å legge meg selv til tørk. Enn å få tatt det første badet allerede i den første ferieuka, da! Og jeg kjente mens jeg lå der og fulgte ungene med øynene, at nå skaper vi ferieminner.
Ikke for at det skjedde så innmari mye i løpet av den lille turen vår, men så skjedde det liksom litt allikevel. Da vi var ferdig badet stoppet vi ved en liten iskiosk på vei tilbake til bilen. Det var så varmt den dagen, at jeg vet neimen ikke om vi hadde overlevd uten den isen? Ungene lurte på det samme.
På hjemtur
Klokka nærmet seg tre på ettermiddagen da vi nærmet oss hjemlige trakter igjen. Da hadde vi kommet et godt stykke inn i bok nummer to med Ole Aleksander Filibom-bom-bom. Jeg var sliten etter å ha kjørt mye i kø halve veien, og husbonden var ikke ventet hjem før nærmere ti om kvelden. Da tok mor en sjefsavgjørelse: Er vi på tur, så er vi på tur, og da kan selv husmora ta litt fri.
Vel hjemme stod lufta fullstendig stille. Det var 29 grader og vindstille. Jeg hadde egentlig lurt på å ta med ungene en tur på elva resten av dagen, men bare tanken på å gå opp og ned bakken til båten var mer enn nok til å bli svett av. Det ble til at vi hang opp badetøyet til tørk og gjorde ingenting mer den dagen.
Da jeg om kvelden tok med meg badetøyet, på vei inn fra kveldsrunden, tenkte jeg i mitt stille sinn at jeg håper badetøyet blir hengende til tørk mange kvelder denne sommeren. At det ikke bare blir et vagt minne fra den første ferieuka når høsten kommer, men at det er noe som blir akkurat så hverdagslig som vi håper! Så gikk jeg og la meg, i hengekøya.
Hverdag i den første ferieuka
Og våknet til dette:
«Noen» hadde glemt å sette tøflene under hengekøya for natta. Det var jo et voldsomt uvær som raste over store deler av Østlandet natt til fredag. Jeg våknet av litt tordenvær i tredraget, men etter å ha sjekket lynradaren, så jeg at det dro på to sider av oss og så sov jeg videre. Regn fikk vi riktignok i bøtter og spann, men det gjorde godt for både det som vokser og lufta.
I helga har det vært levelige temperaturer. Såpass at jeg til og med har fått hyppet potetene! Så langt kom jeg aldri i fjor, og jeg følte virkelig at livet var på stell her i fem minutter i går da det var gjort.
Jeg har også vært en tur i bigården. Det er sånt som er greit ikke å gjøre i nærmere tredve varmegrader. Altså gjorde det ikke birøkteren så mye å få rensket litt opp i lufta før helga.
Nå er den første ferieuka ved veis ende. Jeg syns vi har hatt det veldig fint. Om det er denne uka som setter standarden for resten av sommeren får vi lite å sutre over. Gode minner ut av liten innsats. Små opplevelser i hverdagen som har blitt store fordi de ikke forsvant i dårlig tid. Det er det som er ferie, og det skulle jeg ønske at alle vi som er foreldre kunne huske på de neste ukene.
I morgen gyver vi løs på uke to. Vi er klare. Det skulle da forresten også bare mangle, med så mange minner som gir god energi når vi knekker til i morra tidlig igjen. Husk på at du kan abonnere på bloggen eller også godta varsler fra siden her. Da får du med deg alt som skjer når det skjer også neste uke.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg