En uke av hverdager
Så var det søndag igjen, og det er en uke av hverdager vi legger bak oss. Det er i grunnen litt godt, det også, selv om det hele har føltes som et evig kaos.
Vi kom oss til søndag
Det er med et lettelsens sukk vi skriver søndag i dag. Det har vært dager i løpet av uka jeg har lurt på om vi skulle klare å komme oss gjennom. Det har i sannhet vært en uke av hverdager dette, men i stedet for at rutinene, som nå er på plass, har fått gi ro til dagene har i stedet alt føltes som det komplette kaos. Kanskje er det bare den tiden det tar å bli vant til hverdagen igjen?
I så fall har jeg noen vage minner fra tidligere. Det er ikke alltid bare, bare å komme i gang etter verken jule- eller sommerferien, selv om planene for hvordan det skal gjøres er aldri så gode. Det er det vel kanskje vi har fått kjenne på denne uka også, i takt med at kalenderen for de neste par ukene bare har fylt seg opp.
Likevel, la oss ta uka som har vært – en uke av hverdager – i bilder, fra begynnelsen.
En uke av hverdager begynner med mandag
En uke av hverdager begynner med en mandag. Det er i alle fall sikkert. Sikkert er det også at en mandag blir veldig mye bedre av å ha livretten sin til middag!
Vi hadde flesk og duppe. Med poteter og kålrot fra egen hage, i tillegg til sjølslakta flesk. Nam, nam, nam!
Nå om dagen får vi virkelig lønn for strevet gjennom en lang sommer.
Les mer HER
Etter middag var det på tide for alle, unntatt veslebonden, å ta farvel med soverommet sitt. Veslebonden er nemlig den eneste som ikke har hatt akkurat dette rommet som sitt en eller annen gang. Jeg hadde det så tidlig som på 80- og 90-tallet da jeg vokste opp her.
Mandag begynte veslekæll og hussnekker’n vår å rive det. Med høytaleren i bakgrunnen der på full guffe. Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg trodd at selveste Hagle holdt intimkonsert i overetasjen, men det var bare to gutter som koste seg veldig med høy musikk og brekkjern.
Allerede ser det ganske annerledes ut.
En uke av hverdager består av …
I en uke av hverdager er det mye som står på tapetet som liksom gjentar seg fra uke til uke. Det er ikke nødvendigvis så mye nytt og spennende som skjer. Likevel hender det jo at en får seg en støkk i hverdagen også. Sånn som når man en helt vanlig tirsdag er i bigården og oppdager at det som hele sommeren har vært den beste og sterkeste kuben helt plutselig har bestemt seg for å bytte dronning.
Hele førti (!) nødceller fant jeg i den aktuelle kuben! Det var bare å skjære (fjerne) i vei og å ta noen valg for vinteren og neste år.
Jeg skal fortelle mer om valget og prosessen bak i et eget innlegg litt senere, men det endte med at veslebror og jeg et par dager etterpå etter barnehagen var og hentet en ny dronning som fikk flytte inn.
En skal liksom kjenne at en lever litt. Også i en uke full av hverdager. Noe må jo brekke det litt opp slik at man ikke faller i søvn. Sukk.
Hengekøyeliv
Og apropos søvn, så har jeg denne uka hatt selskap i skauen. Det her med soveplasser er litt knotete når en del av soverommene rives ut, så veslebror, som syns det er trygt med en voksen i nærheten, har blitt med ut.
Han har sovet som en sten hver eneste natt. Han er ikke rent lite stolt av å ha sovet ute hver eneste natt heller. Men, Rasmus, han får sove i mammas hengekøye!
Det har han da også gjort, natt etter natt etter natt. Han kommer gjerne litt utpå natta og dunker forsiktig på myggnettingen slik at jeg våkner. Så sitter han tålmodig og venter til jeg får dratt opp glidelåsen og lar seg løfte opp i hengekøya hvor han øyeblikkelig legger seg til rette på fanget mitt. Der blir han liggende helt til vekkerklokka ringer eller noe mer spennende enn å sove foregår på utsiden.
Og sover han ikke i hengekøya, ligger han på sofaen inne og slumrer. De største kattungenykkene er han helt tydelig i ferd med å vokse fra, og han likner mer og mer den bortskjemte hankatten han er i ferd med å bli.
Smått og stort
Hva har så ellers en uke full av hverdager bestått i? Jeg har, blant annet, sydd merker på leirbålskappene til ungene. De skulle nemlig på speidertur i helga og måtte ha utstyret i orden, må vite.
Jeg har gjeninnført vanen med en kaffekopp til Fantorangen og Barne-TV. Det er ikke hver dag jeg rekker hele sulamitten, men i alle fall Barne-TV står høyt på prioriteringslisten min å rekke hver dag. Den stunden sammen med de av ungene som fortsatt ser på, føles viktig. Da legges alt annet bort, og jeg bare er der, sammen med dem.
Også har jeg vært på Vinmonopolet og kjøpt vin til en oppskrift i Prosjekt Henriette. Gliset på en på 37 ½ som har blitt spurt om legitimasjon fordi den eldre ekspeditrisen ikke var helt sikker på om jeg var over 25 år ser slik ut:
Jeg har dessuten laget jordbærsyltetøy av tolv kilo norske jordbær. Det var tilbud på Oda da jeg handlet denne uka, så da klinket jeg til og fylte fryseren.
Vil du også lage jordbærsyltetøy?
Du finner oppskrift HER
Helg etter en uke med hverdager
Så kom fredagen. Etter en uke med hverdager var det godt å øyne helga. Det lover jo godt når man våkner til dette?
Husbonden og veslekæll dro på speidertur. Da veslebror var i seng, så veslebonden og jeg på Norge rundt. Mørket kommer tidligere og tidligere for hver dag nå, så vi har allerede begynt å tenne lys inne om kvelden. Med levende lys kommer også det O Store Spørsmål: Blåste jeg det ut før jeg la meg? Ja, det gjorde du!
Lørdag morgen leverte jeg veslebror. Han skulle også på speidertur og var klar som et egg!
Veslebonden skulle også ha vært med, men en seig forkjølelse tok innersvingen på gutten. Dermed ble han hjemme hos meg. Vi bakte boller og hadde til lørdagskvelden sammen med litt annet godteri og The Cannonball Run. Det var ikke speidertur, men fint likevel.
Og apropos fint, så har også været vist seg fra sin beste side i helga. Det har vært deilig å kjenne på den ekstra energien fra sola. Nå går det fort til kaldere tider, så her nytes det maksimalt for tida.
I dag har jeg brukt den ekstra energien til å forberede meg til nok en uke av hverdager. Det er ikke det jeg aller helst gjør en søndag, men litt rydding og klesvask var nesten på sin plass. Om ikke annet bare så for å ha et bedre utgangspunkt i morgen. De to neste ukene tegner til å bli det komplette kaos av logistikk og da er det godt for alt som er unnagjort. Sånn er det bare med den saken. Morgendagens meg kommer til å takke meg pent.
Men nå, nå er det kvelden med kaffe og bok. Det har jeg gjort meg fortjent til nå. Jeg håper du har hatt en fin uke!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
