Den femte ferieuka
Vi er kommet til sjette søndag i sommerferien. Den femte ferieuka ligger bak oss, og etter den kan i alle fall ingen komme å si at det ikke skjedde noe!
Vindfull start
Da den femte ferieuka først begynte, så det i grunnen ut til at hele greia skulle blåse på elva. Det var en sånn vind som liksom gikk gjennom marg og ben på en.
Da var det i grunnen overraskende enkelt å si ja da ungene i enstemt tropp så pent spurte om ikke vi kunne dra på Leos Lekeland. Legg til to dager med overtid på husbonden og en mor som har klart å stå i mot presset i alle år, så var vi plutselig på lekelandet.
Én gang i tiåret bør kunne være innafor? Og da vi etter tre timer dro hjem, så følte selv jeg at det har verdt det. Ungene var fornøyde og stemningen var god. Jeg utnyttet situasjonen og tok betalt i form av en time i skauen alene før middag.
Vinn-vinn en vindfull dag.
Bær, bær, bær
Etter mandag kommer tirsdag. Ingen endring i skjemaet der, selv ikke i den femte ferieuka. Noe er ved sitt vante. Også middagsønskene, faktisk.
Pannekakene hadde vært ønsket lenge og gav dessuten meg en god unnskyldning for å plukke blåbær.
Pannekaker med nyplukkede blåbær, kan du tenke deg noe bedre? Eller granskuddsirup, om du spør et par av ungene her.
Bringebær er forresten heller ikke å forakte. En bolle full ble plukket til spannet i fryseren.
Når bringebærsesongen er over skal jeg koke syltetøy av alt sammen. Det gledes!
Teater og bryllupsdag
Onsdag hadde ungene gledet seg til, hver på sitt vis. Veslebror og veslekæll gledet seg til teaterforestilling i byparken. Askeladden og de gode hjelperne stod på plakaten, og det var absolutt verdt turen til byen.
Det var i det hele tatt mye spennende i parken denne dagen, og de to brødrene koste seg med å gå rundt og titte.
Veslebonden på sin side valgte vennelek over bytur og teater. Forståelig nok, i grunnen. Ja, for når man er kommet til den femte ferieuka i sommerferien, er savnet etter venner stort. Det er jo ingen som er hjemme samtidig!
Veslebonden fikk seg likevel en bytur, han også. Husbonden og jeg hadde nemlig 15-års bryllupsdag på onsdag. Dermed tok vi med ungene på restaurant!
Sånt er stas! Særlig når maten kommer servert i små skåler, slik den gjør på indiske restauranter.
I den femte ferieuka
Torsdag gjorde vi noe vi aldri før har gjort: Pakket bilen og dro på stranda! Sånn er det når badeplassen er bare en kort rusletur unna huset til hverdags. Men, vi skulle finne på noe med gode venner, og da ble det omelettlunsj på stranda og bading.
Veslebror var nok mer opptatt av å blåse bobler i bøtta med storebrors snorkel enn bading, men så lenge alle er fornøyde …
Vi var også på elva en tur. En liten kjøretur unna med båten er det nemlig motortreff hver torsdag!
Vi måtte imidlertid helt til den femte ferieuka før vi fant ledig tid, godt nok vær og attpåtil var hjemme så turen kunne tas.
Ungene koste seg storveis med kule motorsykler og gamle biler.
Jeg nøt vakre omgivelser. Det er jo så pent på ælva! Sukk, altså.
At det er pent på ælva har vi jo konstatert tidligere i sommer også!
Se bare HER
Litt påfyll for en smått feriesliten mamma.
Kjøkkenhjelp
Men for all del! Det står ikke på hjelpa:
Veslebror har for eksempel tømt oppvaskmaskinen for meg. Midtveis i jobben måtte han riktignok en tur på do, men også brødformene kom seg på plass.
Han har dessuten bakt muffins. Det som er den femte ferieuka for oss, er riktignok bare den andre for veslebror, men det er likevel lenge nok uten å få se vennene sine. I går inviterte vi bestevennen på besøk, og da er det klart vi måtte ha kake!
Det må man selvsagt når man for aller første gang får venner på besøk. Sin helt egen venn som han ikke deler med noen av brødrene. I nesten fire timer var alt vi hørte latter fra to glade fireåringer hvis gjensynsglede var stor midt i ferien.
Da kvelden kom og huset atter var stille, var det godt for en liten gutt å plane ut på sofaen i armkroken til mamma. Ei skål med lørdagsgodterier og et par episoder med Danel Tiger, så var lørdagen komplett.
Den femte ferieuka
Den femte feireuka har også inneholdt masse kos med kattungene:
Vi har fått kattunger!
Møt dem HER
Men også de ikke lenger fullt så små og fullt så søte skal ha sitt:
Og jeg har vært hos bestemor og bestefar og tømt ripsbusken deres. Det var med stor takknemlighet, for her var det ikke fullt så stor avling i år.
Vi har også vært i bursdag. Hva annet kan vel en som fyller 59 ønske seg, enn ei traktorkake?
Traktorkake er egentlig bare Tante Borghilds sjokoladekake i forkledning.
Oppskrift finner du HER
Det siste bildet fra kamerarullen, i den femte ferieuka, er dette:
Og med fullt bringebærspann, så tar vi kvelden. Takker for ei fin uke og ser fram mot den neste hva enn den måtte bringe.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
