Dagen før dagen

Så var det endelig dagen før dagen. Etter ei uke med juleforberedelser er vi nå i mål – der målstreken havna. Stemningsrapporten får du her.

Dagen før dagen

Ja, så var det endelig lille julaften. Dagen før dagen. Alle ungene er ennå ikke i seng, men jeg vet neimen ikke om det er noe å stresse med i kveld heller, for om de svever en halvmeter over bakken nå i spenning, så blir det sikkert ikke bedre når de skal legge seg.

Jeg skjønner dem godt, for jeg gleder meg til i morgen, jeg også. Hele uken, for ikke å snakke om måneden, har jo bygd opp til nettopp morgendagen. Nå er den så nær at vi nesten kan ta på den!

Men, som mamma sier jeg at vi heldigvis har hatt dagen i dag også. Jeg har så absolutt vært i rute underveis, men det har vært godt å ha denne dagen å komme seg på. Uka har vært preget av siste innspurt, og det har krevet sitt.

Pakker, rot og sang

Mandagen brukte jeg til å pakke inn de aller siste julegavene, de som av hensyn til innholdet ikke har kunnet bli pakket inn tidligere.

Samtidig hadde jeg resten av uka i tankene, og sørget for ikke å overse rot i det jeg passerte det. Har du ei innvendig trapp, så skjønner du antakelig hva slags rot jeg snakker om. Ja, for jeg stod nemlig opp til et salig kaos den dagen, men med litt bevisst innsats forsvant det utover dagen.

Det ble imidlertid en kort husmordag. På kvelden skulle nemlig koret jeg synger i, Indre Østfold Gospel Company, delta på to julekonserter i Eidsberg Kirke sammen med blant annet Frøydis Grorud og Mysen Demenskor.

Selv måtte jeg dessverre takke av etter ¾ konsert, for da slo Ménière bena under meg, men det var moro så lenge det varte. For ikke å snakke om vakkert! Dette klippet tok jeg under prøvene, da jeg stod nede i kirken for å spare ørene litt:

En liten pause

Tirsdag var formen heldigvis bedre. Humøret også, for den saks skyld. For ungene var det siste dag på skolen og i barnehagen før juleferien begynte, og stemningen som hvilte over Fjellborg da var nesten litt som i dag, dagen før dagen. Du vet, den spenningen som ligger i lufta fordi du vet at det er noe fint som snart skal skje.

Uka før jul er det som om det går en nerve gjennom huset.

Les mer om nerven HER

Omsider ble det ettermiddag, og det var en glad gjeng som veltet inn over dørstokken her i rekke og rad. Endelig ferie! Og den begynte bra, med en hyggelig førjulskveld hjemme hos søskenbarnet mitt og familien hans.

Det var hyggelig å se alle mine, sånn rett før jul, og ikke minst å få en liten pause i julestria. Sette seg ned, drikke kaffe og spise kaker og bare slappe av litt, rett og slett. Det satte jeg veldig pris på, og kanskje særlig fordi det skjedde på en hverdag. Det gjorde liksom pausen ekstra verdifull.

Hett tips for julestemning

Onsdag var det slettes ingen hviledag. Da stod andreetasje for tur. Jeg har organisert tiden nøye for å kunne sitte igjen med overskudd også til juledagene, og planla for litt hver dag. Jeg glemte riktignok å planlegge for en kranglete rygg som sendte meg fullstendig i knestående, men heldigvis tok hver unge ansvar for hvert sitt rom og da var mye gjort.

Det ble ryddet, tørket støv, støvsugd og skiftet på senger. Siden alle bidro gikk det hele unna på rekordtid. Dermed fikk jeg også tid til å bruke opp litt matrester i kjøleskapet.

Av matrestene ble det kokosmakroner.

Du finner oppskriften HER

Jeg fikk dessuten vasket matboden. Ja, for nå skal du høre! Julestemning handler mye om lukter, ikke sant. Svibler, for eksempel? Kjempefint. Sender ut en svakt dunst nå og da og gir julestemning så det kribler i nesa.

Men, vil du ha litt mer fart på sakene, bør du følge med nå: Du trenger én flaske à 0,75 liter gløgg – full selvsagt – og flaska må være av glass, eller så funker det ikke. Videre trenger du flislagt golv og ett eller annet du kan klaske til den flaska med. Da faller flaska ned i golvet, knuser og vær så god: Julelukt så det rekker og blir mer enn nok til overs.

Jeg har prøvd det her, og kan absolutt stå inne for at det blir lukt. Og at 0,75 liter gløgg er mye gløgg. Men, matboden ble skinnende ren etter at jeg var ferdig med å rydde opp.

Dagen før dagen før …

Torsdag var ryggen like vrang, og etter ordre fra husbonden, startet dagen hos kiropraktor. Det bør vi jo ikke snakke så mye om, men ordet prolaps ble nevnt, det gjorde det. Dagen før dagen før …

Heldigvis har jeg en dyktig kiropraktor som tok av den verste toppen for meg og bekreftet det jeg allerede visste: Jeg kan ikke gjøre vondt verre, så det var bare å fortsette dagen som planlagt.

Flaks for jula. Ikke minst dette:

Å sitte på baken var uansett ikke et alternativ, for strålesmertene går like ned i halebenet. Det knakk jeg jo, som noen kanskje husker, grundig en gang i mars.

Hele Guds lange dag lavet snøen ned. Mer er meldt og mildværet er på juleferie et annet sted. Dermed startet husbonden dagen med Fiaten og skjæret i går.

Jeg, som den husmora jeg er er, startet her:

Med min rygg var det uansett ikke noe alternativ å bytte, så det var ikke et stikk i retning kvinnekamp, altså. Dessuten liker jeg å pynte til jul, og i går var tiden endelig inne for å gjøre det.

Det begynner å likne jul

Å finne julepynten i kassene på kottet dagen før dagen før dagen er nesten som å få lørdagsgodt på lørdag etter å ha ventet hele uka. Det kribler i magen og er så gøy! Der er den og der er den og den som jeg helt hadde glemt.

Etter som huset vårt jo er under totalrenovering er det ikke alt som lenger har faste plasser, men det ble omsider en slags greie på det. Alle Jesus-barna fant en plass, og det samme gjorde gamle nisser.

Kirken er montert opp og katta gir en god dag i det hele så lenge han får beholde sin plass.

Det samme gjorde forresten hønene også, da jeg var innom dem en tur utpå ettermiddagen. Alt de brydde seg om var at jeg hadde snø på støvlene. De elsker snø!

Så tok vi oss en prat og en pust i bakken og sa oss fornøyd med det.

Før jeg gikk inn igjen måtte jeg bare et øyeblikk nyte synet av vår kjære Fiat i solnedgang. Vakkert, hva?

Dagen før dagen

Og nå er det altså dagen før dagen. Trærne, som ble båret inn allerede i går, er pyntet. Før de fant sine rette rom i herberget så det et øyeblikk ut som om hele skauen var flyttet inn.

Men, så kom da ett til hvert av barnas rom, et til gamlestua og ett til kjøkkenet. Der savnet vi juletre i fjor siden det tross alt er der vi er mest.

I gamlestua er det siste jul nå, slik stua ser ut i dag. Jeg har et lønnlig håp om å feire jul der om et år også, men det vil tiden vise. Like etter nyttår skal store ting skje!

Nå er i alle fall trærne pyntet, og de ble så fine.

Ribba er for lengst krydret og riskremen har jeg også fått laget i dag.

Den tradisjonelle lillejulaften-pizzaen er spist og overspente unger er roet minst hundre ganger. Takk og lov for snø slik at de har hatt litt å finne på ute i dag.

God jul

Nå gjenstår bare Kvelden før kvelden, litt gløgg og pepperkaker. Vi må jo se om hovmesteren holder seg på bena i år lgså?

Og så skal vi forsøke å sove, med hele senga full av sommerfugler. Julestrømpene henger forventningsfullt på sengestolpene. Det er jo lov å håpe at julenissen legger noe godt i dem som vi kan kose oss med til Julemorgen i morgen tidlig.

Vi kom i mål – der målstreken havna. I morgen er det julaften, og det gledes. Jeg håper din førjulstid har vært god. At jula blir varm og minnerik og så fin som den kan bli med de forutsetningene du har.

En riktig god jul til deg fra alle oss på Fjellborg!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg