To år er gått siden vår lille familie ble litt større, og lillebror kom til verden. Mor var mer enn fornøyd med at 37 uker med komplikasjoner var over, men etter lyden å dømme, var ikke den nye verdensborgeren like enig. Det var med illsinte hyl han tittet frem på operasjonsstue 3 en vårlig formiddag for to år siden. Med masse lyst hår og noen føtter så små at jeg knapt kunne forestille meg at de en gang skal bære en stor og voksen mann. Den lyse luggen er beholdt, føttene har vokst, og de illsinte skrikene er heldigvis byttet ut med en trillende latter som smitter over på en hver…