I drivhuset

Drivhusglede i juni

Vi nærmer oss midtsommer, og jeg har lyst til å invitere deg med ut i drivhuset igjen. Der har det nemlig skjedd en hel del siden sist. Vi snakker ekte drivhusglede.

Ekte drivhusglede

Et frodig drivhus gir ekte drivhusglede

Når jeg ser på bildene er det jo nesten helt utrolig at det er det samme drivhuset! Det som for en måned siden var mer svart og grått enn grønt, er nå en frodig jungel. Et drivhus som bugner er ekte drivhusglede for meg.

Sist vi besøkte drivhuset var i mai.

Få et gjensyn HER

I går hadde jeg dessuten en skikkelig opprydning her. Spinat som var gått i stokk ble røsket opp med roten og gitt til grisen. Nå skal ny sås.

Et frodig drivhus gir ekte drivhusglede

Ruccolaen har også blitt i overkant stor, men siden den fortsatt er rik på god smak får den stå til neste runde er grodd seg til mat.

Heldigvis og dessverre

Reddikene er også vokst seg ut av sitt gode skinn. Det ble litt flere enn jeg hadde tenkt. Jeg vet neimen ikke om jeg skal si «heldigvis» eller «dessverre».

Jeg hadde liggende noen gamle frø som slettes ikke var oppbevart på beste måte. Da jeg sådde for noen uker siden puttet jeg det som var i jorda. «Spirer det, så spirer det», var tanken selv om troen var liten.

Det spirte. Heldigvis. Sånt gir selvsagt drivhusglede, men hadde jeg visst det, hadde jeg ikke prøvet lykken med alt på én gang. Nå ble det litt mer enn vi rakk å spise, dessverre. Vi spiser alt vi orker, og så får vi lage bacon av resten.

Agurker i full blomst

Agurkplanter er noe av det artigste jeg vet. De begynner så puslete, og plutselig er det liksom som om de eksploderer. De klamrer seg fast i alt de kan finne og vokser seg store og fine.

Blomster på agurkplantene i drivhuset

Det har vært godt med blomster, og de første tegn til agurk er allerede på plass. Drivhusglede! Jeg er litt spent på avlingene i år. Noen planter står i de store karene i drivhuset der de er tenkt å stå. Men, så var det sånn da jeg hadde plantet de seks plantene jeg hadde tenkt, så fikk jeg meg ikke til å kaste de siste tre.

Den første agurka gir drivhusglede

De står nå i det som egentlig er altfor små potter. Likevel ser det ut til at de trives. Mon tro om det blir noen fine agurker her også?

Agurkplantene i drivhuset

Med hard hånd

Tomatplantene trimmet jeg skikkelig i går. Jeg går lenge og bare tyver, men så kommer det liksom til et punkt hvor det ikke er tilstrekkelig.

Tomatplanter som har blitt tyver med hard hånd

Det punktet var nådd i går, og da gikk jeg på med hard hånd. De nederste bladene ble fjernet på alle plantene, og alle de bladene lenger opp som var vokst seg litt for store.

Et frodig drivhus gir ekte drivhusglede

Det går mer på en slags magefølelse hva jeg fjerner og ikke, men jeg har god erfaring med å være såpass hard med plantene. Når vi tyver er det jo for at tomatplantene skal ha mer næring å gi til selve tomatene framfor bladverket. Den samme tanken ligger bak når jeg nær rensker stilkene for blader opp til et visst nivå.

Et frodig drivhus gir ekte drivhusglede

Etter opprydningen ble det liksom så ryddig og pent i drivhuset at det var en fryd for øyet. Drivhusglede, der også!

Fra bæsj til drivhusglede

Også med tomatplantene skjer det ting. Det er blomster på nær sagt alle, og på de tre plantene med plommetomat er det allerede kommet kart.

Tomatplanter i blomst gir drivhusglede

Da jeg hadde rensket opp i går, gav jeg også alle de plantene som står i potter litt ekstra gjødsel. De kan trenge litt ekstra mat nå som de har vokst seg store og skal begynne å produsere mat. Den maten de selv hadde er nok for lengst brukt opp.

Plommetomatene har satt kart

I går brukte jeg grisemøkk blandet ut i vann. Her blir rett og slett bæsj transformert til drivhusglede! Jeg har også neslevann stående til den slags bruk, men det må ha enda en uke til å godtgjøre seg før det er klar til bruk.

Lurer du på hvordan jeg lager neslevann?

Svaret finner du HER

Smått og godt

En litt spennende sak jeg også har i drivhuset i år, er Luffa. Om jeg får det til er en ganske annen sak, men det kostet meg ikke mer enn en pakke frø å prøve.

Krydderurtene vokser og koser seg også. Både kruspersille, oregano og timian må høstes i neste ledige stund. Mer skal sås, for et er krydder det går masse av i kjøkkenet her.

Oregano

Løpstikke har jeg også. Den skal jeg plante ut i kjøkkenhagen. Der står det nemlig en annen tue av samme og vokser seg stor og fin.

Og kjøkkenhagen, ja. Der er det også mye spennende som skjer om dagen. Drivhusglede inne, kjøkkenhageglede ute. Den får vi se på i morgen. Velkommen skal du være!

Drivhusglede: Hjem, kjære hjem

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

3 Comments

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics