Det var jo ikke slik det skulle bli

«Det var jo ikke slik det skulle bli!» Nok en sommer, nok en haug med forventninger i tusen knas. Men alt handler om perspektivet, gjør det ikke?

Det var jo ikke slik det skulle bli

Vi nærmer oss søndag, om sommeren er ei helg. Allerede er vi kommet til ferieuke seks av det som totalt er åtte og en halv. Og, i år som i fjor, går jeg og baler med tankene om at «det var jo ikke slik det skulle bli».

Akkurat som i fjor, vet jeg at dette utelukkende er mine tanker. Barna ser ikke slik på det. Været har ikke tillatt mer enn to turer på stranda, men til gjengjeld har de vært på hyttetur på både den ene og den andre besteforeldresiden. Mens de har vært der, har det også vært badevær.

Vi har vært på tur med campingvogna i Sverige, og enda har vi én tur til i vente. Vi har sett på film, spist is, vært lenge oppe, gått på restaurant, sett teater i parken, besøkt et museum og gått i shorts hver dag. Noen dager har det vært vær til å grille og andre dager har det vært best å være inne og leke med Lego uavbrutt en hel dag.

Den helga i Sverige var forresten ganske nær magi!

Se HER

Barna har hatt venner på besøk, og de har selv vært gjester i vennenes hjem. De har hatt overnattingsgjester og filmkvelder, og tiden har vært deres egen. Hva er det da som får meg til å tenke at «det var jo ikke slik det skulle bli»?

Jeg savner sand

I ærlighetens navn kan jeg vel si at jeg hadde håpet på litt mer sand inne. Det er jo egentlig et helt sinnssvakt ønske fra den som er ansvarlig for støvsugingen, men det er sommer. Da skal det være sand! Sand fra shortslommer, badebukser og strandhåndklær.

I stedet er det liksom … ingenting. Det var jo ikke slik det skulle bli? Jeg klager ikke på at hetebølgen vi hadde i begynnelsen av juni passerte, men nå er det ikke engang behagelig å ligge i ei hengekøye ute og lese. Langt mindre å dra på stranda! En liten mellomting, liksom, bare sånn at vi fikk gjort sommer?

Men, men. Jeg slipper i alle fall å savne det utendørs tørkestativet jeg så mange somre før har tenkt at jeg skulle ha hatt, da.

Det var jo ikke slik det skulle bli

Det var jo ikke slik det skulle bli. Neivel, men hva skulle det egentlig være? Rent bortsett fra mer sand, da.

Skal jeg fortsette i ærlighetens navn, så er jeg sant å si ikke riktig sikker. Det finnes knapt noe som forstyrrer minnet mitt mer enn sommeren.

Da jeg var liten var vi på stranda hver dag! Helt sikker! Eller …?

Les fjorårets alvorsprat HER

Uansett hvilken sommer jeg ser tilbake på, så er den bedre enn denne. Og jeg tenker det samme hvert år! Det betyr jo egentlig at en hver sommer er fin, jeg bare ser det ikke så godt før i ettertid. Du skjønner, det er nemlig én viktig ting jeg glemmer når jeg i eget hode skaper forventninger til sommeren: At jeg er voksen.

Det er ikke lenger min tid. Det er ikke lenger jeg som skal ligge under epletreet i hagen en hel dag og lese Donald-blader og spennende bøker. Tiden for å leke med venner dagen lang, og først komme inn til ferdigsmurt kveldsmat, er forbi. Nå er det noen andres tur.

Det er ikke lenger min sommerferie. Ikke på den måten jeg har så lett for å minnes somre. Kan hende er det nok derfor også at jeg så lett tenker at «det var jo ikke slik det skulle bli», for jeg glemmer det viktige: Min jobb er en annen nå.

Jobben min

Nå er det min tid for å henge opp vått badetøy til tørk. I alle fall var det det de to dagene vi hadde strandvær. Nå er det min jobb å se til at det alltid er nok brød i boksen for å mette de barna som måtte være her når sulten melder seg. Og du og du så sultne barn, som er ute og leker dagen lang!

Jobben min nå er å organisere uka på en slik måte at alle får sine ønsker oppfylt. Vite hvilken dag det er teaterforestilling og passe på at vi ikke legger museumsbesøket til en dag museet er stengt. Legge middagen til de tidene som gjør at flest mulig for lekt lengst mulig. Sjekke værmeldinga slik at klesvasken kan legges til en dag med regn, slik at vi kan bruke den andre til å være ute sammen.

Har vi nok is i fryseren? Er det mer solkrem igjen? Pålegg? Hvor er det flere rep til å henge opp hengekøyer? Klart du kan ha overnattingsbesøk! Vil du ha litt saft?

«Det var jo ikke slik det skulle bli!» Jo, men så klart det var det!

Ivareta friheten

Det er en fin jobb å ha, å være mamma på sommeren. Det er en ganske viktig jobb også vil jeg si! At jeg gjør arbeidsoppgavene mine, bidrar i sin tur til at ungene får sine sommerminner. Sin tid.

Selvsagt må de hjelpe til, de også. Å være mamma i sommerferien er ikke det samme som å drive pensjonat. Men, det er å ivareta friheten. Gi barna gode dager. Og – de gode dagene er ikke nødvendigvis avhengig av at vi gjør så forferdelig mye. Det er friheten til å gjøre det som betyr noe når man har sommerferie:

Leke med venner. Plukke blåbær og ha på brødskiva til kveldsmat. Lese en bok. Spille et spill. Spise is på en tirsdag. Se på en film. Ikke ha på vekkerklokke. Ha venner på overnattingsbesøk.

«Det var jo ikke slik det skulle bli!» Ja, men hvis ikke dette – hva da?

Min tid også

Innimellom er det tid for en voksen til å gjøre sommeren til akkurat det den skulle bli også:

Lunsj i sola. Lese en bok. Gå en tur. Plukke bær. Gå barbent i sandaler. Spise is. Glede ungene.

Javel, så har det kanskje blitt litt mindre sand enn jeg hadde planlagt for, men det er kanskje med juli som med jula. Om hele julestemningen skal stå og falle på snø, så er det mye å tape her i Østfold. Og om sommerferien skal dømmes etter antall bad, så er vi etter alle solemerker (regnværsskyer) like langt.

Det var jo ikke slik det skulle bli

Enda er det gode tre uker igjen av sommerferien. Masser av tid til å slå ned på følelsen av «det var jo ikke slik det skulle bli». Sommeren blir som den blir, den, og neste sommer vil jeg huske denne som alle tiders!

For ungene vil den bli en ny puslebit. En puslebit som sammen med bitene fra alle de andre somrene vil danne bildet av barndommens sommer. I det bildet vil alle de fineste fargene være brukt, og kanskje, muligens, få virkeligheten langt der framme en gang til å blekne i sammenligning.

Men for nå, så er det deres tid. Det er akkurat som det skal være!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg