Kavringer fra Stor Kokebok

Kavringer er riktig snadder, synes ungene her på Fjellborg. Anvendelig i mange retter er det også. Jeg har prøvd kavringer fra Stor Kokebok i denne ukas Prosjekt Henriette.

Litt ekstra godt

En pose med kavringer blir sjelden gammel her på Fjellborg. Så fort en av ungene har oppdaget den, er den vekk på 1-2-3. Knuste kavringer med melk og litt sukker på er omtrent toppen av lykke for en liten mann som en dag skal bli stor. Den store mannen i huset er også veldig glad i det.

Da kan du jo tenke deg hvilken mottakelse det fikk da jeg for en liten stund siden hadde bakt kavringer. «Hæ? Har du laget dem selv? Her? De var jo kjempegode!»

Jeg fikk en liten påminnelse om det som vel kanskje er hele bakgrunnen for Hverdagen på Fjellborg: Tanken om at så lenge bestemor klarte det, så måtte det være vanskelig. Så god mat kan ikke være enkel! Men, så har det vist seg at det slettes ikke er så umulig som jeg tenkte. Bare man prøver!

Syltetøy er også noe jeg i lang tid tenkte at bare var for bestemødre å lage, så godt som hjemmelaget syltetøy var.

Men se HER, du kan, du også!

Og nå har jeg altså prøvd kavringer fra Stor Kokebok 10ende økede utgave fra 1932, Kavringer II, for å være nøyaktig:

Kavringer

Du trenger

1 kg. hvetemel
⅔ l. melk
200 gr. smør
160 gr. sukker
50 gr. gjær
1 teskje kardemomme
1 teskje hjortetakksalt

Slik lager du kavringer

Deigen lages som almindelig hvetebrød og arbeides godt, legges derpå i 6 lange pølser på 1-2 plater og stekes ca. 20 minutter. Tas så ut, avkjøles og skjæres op til pene, avlange kavringer, som settes inn i en svakt opvarmet stekeovn for å tørres.

«Almindelig hvetebrød»; jeg lagde deigen som ved en ordinær gjærdeig. Jeg stekte kavringene på 200° ved over- og undervarme, og da jeg tørket dem brukte jeg varmluftsfunksjonen, en temperatur på rett under 100° og satte døra litt på gløtt. Underveis «prøveknakk» jeg en og annen kavring, og da de var gjennomtørre tok jeg dem ut. Tiden dette tar vil variere med fuktigheten i kavringene og tykkelsen på dem.

I fiskegrateng

Familiens første møte med de hjemmelagde kavringene var da jeg serverte fiskegrateng for litt siden. Nå er det jo ikke slik at jeg måtte lage alt fra bunnen for at det skulle bli en dugelig middag, men jeg syns nå det var en fin anledning til å prøve nok en oppskrift fra Stor Kokebok.

Fiskegrateng stod på menyen i Prosjekt Henriette for et par uker siden. Mottakelsen var heller slapp.

Les mer om det HER

Mens vi i våre dager er vant med å kjøpe alle de ingredienser vi trenger til en rett, så var nok ikke det på langt nær like vanlig på Henriette Schønberg Erkens tid. Jeg kan godt se for meg hvordan piker og husmødre hadde bakedager hvor de lagde porsjoner av eksempelvis kavringer, franskbrød og annet som var ment å vare en stund i gjemmene til bruk i andre retter.

Én porsjon av oppskriften over gav ganske mange kavringer. På forhånd hadde jeg sett for meg at de neppe ville bli gjennomtørre og sikkert ikke verdt tiden, men der tok jeg skammelig feil. Det var absolutt overkommelig, og tørre og fine ble de. Som en ekstra bonus gav de en mestringsfølelse: Tenk at jeg har klart å lage kavringer!

Det blir nok ikke siste gang. Ennå har vi en halvfull krukke igjen, men jeg ser det ikke som et ork å fylle på når den blir tom. Ikke minst før vi skal slakte grisene i november. Da må det bli hjemmelaget kavring i leverposteien!

Hjemmelaget leverpostei er skikkelig luksusmat. Det lukter høgg når den lages, men smaken er verdt det!

Få oppskrift HER

Kan hende må vi faktisk lage en ny porsjon allerede i vinterferien. Jeg kan absolutt se for meg at dette er noe ungene både kan ha glede av å gjøre og å få til selv på kjøkkenet. Egenlagde kavringer til kvelds? Det må i alle fall være lykke for en liten mann, og kanskje vil det gi ham en ekstra centimeter allerede med det samme – av stolthet over å ha klart helt selv.

Har du lagd kavringer selv noen gang? Kanskje fikk du lyst til å prøve?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg