Høns i karri

Denne uka stod høns i karri på menyen i Prosjekt Henriette. Var det verdt høna? Og hva skjedde egentlig da jeg skulle ha kajenne i sausen?

Høne på menyen

I fryseren vår er det mye rart fra egen produksjon. Ikke rart akkurat da, men det er jo svinekjøtt der i utallige varianter og også et par høner lå igjen fra sist vi slaktet. De var det på høy tid å få spist mens de ennå var spiselige. Når vi skal ha høne til middag er kokt høne med brun saus laget på hønsekraft det absolutt beste jeg vet. Men, Henriette Schønberg Erken har tross alt tatt seg tid til å gi meg en 25-30 oppskrifter å velge blant i Stor Kokebok, så jeg syns liksom at jeg bør prøve noe nytt fra tid til annen.

Kokt høne har hatt sin plass i Prosjekt Henriette også.
Se bare HER

Denne uka har vært av det hektiske slaget her på Fjellborg. Ikke bare har vårarbeidet ute begynt. Det har også vært en rekke møter av ymse slag som husbonden og jeg har måttet delta på, hver på vår kant. I tillegg nærmer påsken seg med de forberedelsene det krever. Da må middagen være lettvint!

Høns i karri var en slik lettvint middagsvariant. Høna koker seg jo i prinsippet selv, og saus og ris er ikke noe som tar lenger tid enten man har høne eller kylling eller fisk for den saks skyld som hovedingrediens. Vi kjørte på med følgende oppskrift, fra Stor Kokebok 10ende økede utgave fra 1932:

Høns i karri

Høns i karri tillages som hønsefrikassé, kun at man tilsetter karri i sausen efter smak. De kokte, opskårne høns serveres midt på fatet og omgis av kokt ris. Vin og eggeplommer tilsettes ikke.

Og fra oppskriften foran Høns i karri, hønsefrikkasé, trekker vi følgende ut:

Hønsene plukkes, åpnes, rengjøres og legges i vann natten over. Settes over ilden i kokende vann i 5 minutter, legges i koldt vann, settes igjen over ilden i kokende vann med en skje salt. Skummes, koker under lokk til de er møre, 3-5 timers kok; legges i koldt vann; det ytterste skinn fratas, og hønene deles op.

Saus: 60 gr. smør smeltes, irøres 50 gr. mel, spedes med kraften, ca. ¾ l., småkoker i 15 minutter, tilsettes en knivsodd kajenne, ¼ teskje sukker samt et glass sherry.

Høns i karri på Fjellborg-vis

Jeg må glatt innrømme at jeg ikke gjorde meg fullt så flid med høna mi som Henriette gjorde det med si. For det første var den ferdig flådd ved slakting, og også åpnet og rengjort for den saks skyld. Jeg puttet to stykk, for det trenger vi til oss fem, i vann så det dekket skrottene, hadde i én teskje salt og satte på kok. Slik stod de vel i nærmere fire timer mens jeg puslet med andre ting.

Sausen fulgte jeg oppskriften til punkt og prikke bortsett fra på ett: Jeg halverte nemlig oppskriften, og det hadde jeg glemt da jeg kom til en knvisodd kajenne. Ops!

Sausen sparket så absolutt fra seg med dobbelt mengde kajenne, men heldigvis ikke mer enn at det var spiselig likevel. Kan hende hjelper det litt på at vi er mer vant med krydderier i hverdagen i 2024 enn jeg tror de var det i 1932, eller også er det jo egentlig en smakssak. Jeg kunne glatt klart meg med den faktiske mengden, mens husbonden syns det var bare velstand med en hel knivsodd der det skulle vært bare en halv.

Høns i karri i Prosjekt Henriette Stor Kokebok, Henriette Schønberg Erken

Kajenne må da forresten ha vært fryktelig eksotisk i 1932? Jeg syns jo at det temmelig eksotisk selv i 2024! Det sier forresten kanskje mer om meg enn resten av samfunnet, men i 1932, da? Det var sikkert kjempedyrt!

Var det verdt høna?

Så er jo det store spørsmålet, da: Likte vi høns i karri? Var’e verdt høna? Derom hersker uenighet rundt middagsbordet på Fjellborg.

Ungene likte det. Det gir stort pluss i boka. Unger er unger, og når de godkjenner en rett, så er den godkjent.

Jeg syntes ikke det var verdt høna. Ikke for at høns i karri ikke var godt, for det var det så absolutt, men jeg syns liksom vi kastet bort prima hønsekjøtt på noe vi heller kunne ha brukt kylling til. Jeg ville heller laget en kyllinggryte med sausen som base i stedet. Høna ville jeg i stedet hatt med brun saus og potet. Apropos eksotisk kajenne?

Husbonden på sin side syntes ikke at det kunne ha vært bedre! Etter hans mening gav sausen langt mer smak til høna, som han ellers mente på at var temmelig smakløst kjøtt. Da holdte jeg på å steile på hønas vegne, for er det noe som ikke er smakløst, så er det jo hønsekjøtt! Jeg holdt imidlertid klokelig munn. Kajenne.

Det er synd at hønsekjøtt ikke prioriteres som mat lenger. Det er jo så godt!
Les mer HER

Så er jo det store spørsmålet, da: Blir det mer høns i karri på Fjellborg? Det skal du slettes ikke se bort i fra, men det blir nok kylling i karri lenge før det blir høne. Rett og slett fordi at nå er det, om alt går etter skjemaet, halvannet til to år til vi har hønsekjøtt i fryseren igjen! Den aller siste som ligger igjen der fra forrige slakt nå, den blir med potet. Det har kokka bestemt! Men at retten får leve videre med karri og kajenne og alt? Definitivt. Hønsekjøtt til folket, altså!