Fylte tomater

Det er lett å ty til de omfattende oppskriftene i Stor Kokebok, men hva med alle de små? Tilbehøret, rett og slett. Vi har prøvd fylte tomater.

Noe for en hver smak

Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok er en stor kokebok. Jeg har etter snart halvannet års jevnt arbeid med den blitt ganske kjent med dens innhold. Likevel er det noen kapitler jeg er mer bevandret i enn andre.

Veldig ofte tar jeg fram kolossen når jeg skal planlegge middager. Den har jo et vell av middagsoppskrifter. Hovedretter. Kapittelet med desserter har jeg også drømt meg bort i mang en gang. Veslebror også, tydeligvis, for det er ikke mange dagene siden han spurte etter jordbærgrøt.

Jordbærgrøt er en sikker vinner på dessertbordet og en god hverdagsfavoritt.

Få oppskrift HER

Men, så er det et kapittel i midten av Stor Kokebok jeg har lett for å bla forbi. Det er det imidlertid ingen god grunn til, for det er mang en godbit her også. Det fikk vi bekreftet da vi spiste svinebiff med potetpuré for en liten stund siden. Til den retten serverte jeg nemlig fylte tomater ved siden av, fra kapittelet Rotfrukter og grønnsaker.

Hovedretten presenterte jeg i forrige ukes Prosjekt Henriette.

Du finner den HER

Fylte tomater I

Du trenger

6 store tomater
1 boks champignons
80 gr. smør
salt
pepper
reven ost

Slik lager du fylte tomater

Tomatene deles tversover i to, uthules med en teskje. Champignonen finhakkes, blandes med halvparten av smøret og småsurrer et par minutter, tas op av smøret, blandes med det uthulede tomatkjøtt, krydres efter smak og fylles i de uthulede tomater, settes i ildfast fat, strøes med reven ost og dryppes med resten av smøres, som er smeltet. Fatet settes i en panne, fylt med grovt salt, og settes inn i varm ovn 10-15 minutter, eller til fyllen er lyse gulbrun. Serveres til stekt kjøtt. Til 6 personer.

Forbedringspotensiale

Ungene falt ikke sånn pladask for de fylte tomatene. Det hadde jeg egentlig ikke forventet heller. Den eneste ingrediensen de vel kunne like der var ost, og veslebror kan jo ikke engang spise den av hensyn til kumelkproteinallergi. Vi er opptatt av at de skal smake på alt, men tomat og champignons er liksom litt voksne smaker, så jeg forstår det.

Vi voksne, derimot, syntes at fylte tomater var veldig godt. Det ble et smaksrik, litt annerledes, tilbehør til svinebiffen. Noe annet enn de vanlige grønnsakene, liksom.

Og her har jeg virkelig et forbedringspotensiale som husmor: Jeg må bli flinkere til å prøve nytt tilbehør! Det er så altfor lett å ty til de kokte grønnsakene, men det er jo så mye annet som også er godt! Det er jo kapittelet Rotfrukter og grønnsaker i Stor Kokebok et klart eksempel på.

Det finnes en Fylte tomater II der også, faktisk. Jeg har lyst til å prøve den oppskriften også, men da skal jeg bruke litt fastere, og ikke minst større, tomater enn de jeg brukte til variant nummer en. De var nemlig litt i minste laget (etter man tager hva man haver-prinsippet) og hadde nok ligget akkurat en dag for lenge i matboden. Dermed ble det litt unødvendig mye klin da jeg skulle hule dem ut.

Det gjorde imidlertid ingenting for smaken, og konklusjonen etter denne ukas Prosjekt Henriette er klar: Fylte tomater er et nydelig tilbehør med mye smak på få ingredienser. Enkelt å lage er det også. Anbefales!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg