Romjulsmorgen

Lite har så lave skuldre som en romjulsmorgen. Legger du noen skiløyper, snøtunge trær og fire rådyr opp i potten, så er den bortimot perfekt!

Late dager

Det er andre juledag allerede, og her på Fjellborg nyter vi romjulen i lange drag. Julegavene ligger strødd utover i gamlestua til stor glede for dem som fikk dem. Lego bygges med så stor glede og konsentrasjon at det knapt er mulig å få ungene vekk fra klossene når det er påkrevd. TV, som stort sett er forbeholdt kveldene ellers, står på nesten døgnet rundt.

Veslebror, stakkar, er fullstendig forvirret. Her i huset er nemlig godterier noe vi kun spiser på lørdag, og nå er det ingen som har snakket om lørdag på aldri den tid. Likevel spises det godterier både sent og tidlig, og mamma er ikke engang streng når det spises!

Men, så mye uvant sløving inne gir også behov for bevegelse ute. Etter frokost kledde jeg meg derfor for en tur ut. Det ble en nydelig romjulsmorgen som gav meg akkurat det jeg trengte av påfyll.

Late dager er akkurat i tråd med hva jeg ønsket meg for romjula.

Les mer HER

Nydelig romjulsmorgen

Jeg kan ikke huske sist det var så mye snø. Ungene var helt over seg her i går da de var ute og prøvde de nye akebrettene de fikk til jul. Vi har alle tiders akebakke på jordet tvers over veien, og der var de samlet en liten flokk og akte i går.

I morges stod vi opp til nyoppkjørte skiløyper, og selv om skiene mine er godt ute i siste verset, måtte jeg bare ut for noen runder i løypene.

Akkurat slik skal en romjulsmorgen være. Med snøtunge trær på alle kanter og røk som siger sakte opp fra pipene på de kjente og kjære husene i grenda her. Den svake disen som lå som et teppe over elva og liksom ikke ville seg oppover. Flaggspetten som hakket takta til mine svisj, svosj, i løypa.

Lyden for øvrig var dempet av det veldige teppet av snø. Over grenda lå det i det hele tatt en høytidsstemt stillhet. Romjul og romjulsmorgen.

Godt humør

Til tross for slitne ski kjente jeg humøret stige, tak for tak. Opp bakken, på bena ned bakken, over jordet. Så deilig kan livet være.

Jeg setter pris på familietiden nå i juleferien, men satte også pris på en liten time alene utendørs. Ikke minst treningen i det; i innspurten av julestria ble det ikke mye tid til fysisk fostring. Nå var det godt å bevege seg litt igjen.

På vei inn igjen kom jeg til å kaste ett blikk ned på evja, der hvor disen fortsatt lå. Der stod fire rådyr i stiv giv akt, vàr på min tilstedeværelse flere høydemeter opp. Omsider fant de meg på trygg nok avstand og fortsatte sin tur over isen. De gikk nedi nesten til magen, hele hurven, så mye snø som det er nå.

Vanligvis er ikke rådyr noe jeg biter meg større merke i her. De er rundt oss, omtrent som katta, men akkurat da, en sen romjulsmorgen, så var det noe velsignet godt over synet. Verden har mye godt i seg, og stillheten i vår avkrok av verden er noe sånt godt.

Vel inne igjen tok jeg en dusj, skiftet til pentøy og hjalp ungene med å gjøre det samme. Noen minutter var til overs før vi skulle dra, og veslebror og jeg satte oss ved pianoet. «En skulle ha vært fire år i romjul.» Men akkurat i dag var det ganske greit å være voksen også.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg