Nøysom jul
Jula sniker seg innpå. Her på Fjellborg er forberedelsene i gang, og mens jeg går her og pusler bestemmer jeg meg for at i år skal vi ha en nøysom jul.
Når nettene blir lange …
«… og kulda setter inn, så sier vesle husmora til ungeflokken sin: Hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen.»
Jepp. Sånn er det! Og fella er det egentlig jeg som mamma og voksen som må passe meg mest for. Tidsfella, kjøpefella, luksusfella; det er mange feller å gå i før jul, og vi gjør i grunnen lurt i å passe oss for dem alle sammen.
Nøysom jul? Jeg kan vanskelig tenke meg at det var noe folk planla for om vi går noen generasjoner tilbake i tid, men i våre dager?
Kaos i matboden
Med første advent på kalenderen førstkommende søndag, er juleforberedelsene i gang på Fjellborg. Jeg har skrevet meg en omhyggelig dag for dag-liste, og begynte samvittighetsfullt etter frokost på første punkt.
Det var å vaske ned matboden og kjøleskapet. Jeg syns det virker som en god idé å ha et godt utgangspunkt før vi snart skal fylle opp med julekaker og julegodter og julemat. Ikke minst er det på sin plass å få en oversikt over hva vi trenger – om noe.
Jeg oppdaget fort at jeg nok hadde mistet litt oversikt. For jammen hadde vi ikke perlesukker likevel, og 2 ½ kg brun farin har vi ene og alene i matboden fordi jeg ikke har fulgt med i egen time.
De oppdagelsene, i godt selskap med to bokser hjortetakk, fikk meg til å reflektere litt over ønsker for julen som ligger foran oss. Vi trenger ikke dobbelt av alt og noe bare for sikkerhets skyld. Jeg ønsker meg bare tid, jeg, til det som gjør jula fin. Kort og godt: En nøysom jul. Da får nemlig verdiene skinne.
En nøysom jul
En nøysom jul betyr ikke at vi ikke skal unne oss noe. Det skal være julegaver under treet, pynt og hygge og alt som hører med, men i passende mengder.
Og med passende mengder, så mener jeg en sånn mengde at vi setter pris på det. At hver julegave er stas å åpne fordi det ikke er for mange av dem. Julegodtene skal friste fordi det ikke er så mye at vi spiser oss kvalm på det allerede før Sankta Lucia.
Det skal ikke drasses en uendelig mengde ting og tang i hus som vi ikke trenger, og jeg skal plassere tanken på om jeg virkelig trenger noe lengst fram i pannebarken.
Trenger jeg det virkelig? Det spørsmålet kan det være lurt å stille seg.
Les tankene mine rundt spørsmålet HER
Og ikke bare skal tanken gjelde ting, men også tid. Trenger jeg virkelig å bruke tid på dette?
Noe må man
Noe må man bruke tid på. Det skal man få lov til, for det er en del hver og en av oss liksom bare må for at det skal bli jul!
Det har jeg skrevet mer om tidligere også. Er du av dem som stadig forteller andre hva de ikke må? Eller blir det fortalt?
Ta en titt HER
Når jeg skal stille meg spørsmålet om hvorvidt jeg virkelig trenger å bruke tiden min på noe, så er det først og fremst på det som fyller kalenderen. Det som tar tid fra det jeg virkelig vil bruke den på.
For meg er det viktig å ha tid til å se adventskalenderen på TV med ungene. Det er viktig å bake de sju slagene det fort blir før alle har fått sine favoritter i bokse. Jeg setter pris på å gå i skauen til bestefar og hente juletrær. Å pusse sølvet jeg har samlet på siden jeg var en halvmeter lang er en del av pakka.
Og – i den pakka ligger det også egentlig å ha en nøysom jul!
Nøysom jul
For meg er en nøysom jul å ivareta tradisjoner. Uansett hva tradisjonene krever av ståk og styr, så er det likevel noe ved det å ivareta tradisjonene som gjør at jeg føler at vi drar det helt ned.
Slekt skal følge slekters gang, og det er noe trygt og godt i det å ivareta tradisjonene. Gjøre det sånn som vi alltid har gjort.
Det betyr ikke at det ikke er rom for nye tradisjoner, men noe tviholder vi på. Fordi det betyr noe for oss. Fordi det er det som gjør jula for liten og stor.
En av de nye tradisjonene våre er bakedag i gode venners lag.
Du kan lese mer HER
En nøysom jul er når det er tiden som får rom. Når det som skaper jul for ungene er å komme hjem fra skolen og barnehagen til duften av sølvpuss, ferske lussekatter og et løfte om pepperkaker til Barne-TV. Det koster ikke et øre, men er likevel så uendelig mye verdt.
Vi er i gang
Og nå er vi der. I dag var det altså matboden og kjøleskapet som stod for tur. Det, også rommet til veslebonden. Han var selv med etter middag og gjorde en god innsats med vaskefilla.
I morgen er det veslebrors rom og en del av andre etasje som skal vaskes. Litt hver dag, så kommer vi i mål før adventslysene tennes på fredag. Jeg velger å ta det ekstra nøye nå, så kan jeg fare litt lettere over uka før jul.
Også er det rom for litt hygge innimellom. For eksempel rakk vi en god halvtime på skøyteisen før middag, storeguttene og jeg.
Vi går ei fin tid i møte, og jeg gleder meg over stort og smått vi har i vente. Til og med rengjøringen enda så kjedelig det er, men så blir det bra til slutt. Men nå er det bra for i kveld og jeg skal sette meg med et av mine hemmelige prosjekter. Det er jo tross alt snart jul!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
