Julebaksten: Noen smarte tips

Julebaksten. Elsket og hatet. Ut- og inn-kaker. Tradisjoner og hemmelige familieoppskrifter. Nå er det småkakenes tid, men blir de spist? Ja! Hvertfall på Fjellborg.

Julebaksten er påbegynt

I dag går offisielt startskuddet for julebaksten her på Fjellborg. Eller, jeg tjuvstartet litt i går, da, for «alt» av deiger må jo settes dagen før når det kommer til julebakst. Men selve bakingen? Den begynte i dag!

Jeg har gjort det til en tradisjon alltid å begynne julebaksten tidlig. Det er nå i adventstiden at småkakene smaker best og det er også nå de blir spist. I romjulen er det så mye annet godt som også frister, så å spare alle julekakene til den tid er en dårlig idé.

Og det er jo ofte greia med julebaksten rundt omkring; den blir liggende urørt i kakeboksene. Om ikke alt, så mye. Og det er fort gjort. For så har man lyst på smågodt i stedet, og så kommer det ei marsipankake på bordet, eller også vil man heller ha en klementin. Men, først og fremst baker vi for mye!

Jeg har funnet løsningen

Det heter seg jo at man skal ha sju slag til jul. Det er en fin tradisjon dét, og å ta diskusjonen om nødvendigheten av alle de sju slagene skal jeg ikke gjøre. Her har jeg mange ganger bestemt meg for å redusere antall slag når julebaksten planlegges, men innen alle har fått sin favoritt på lista og attpåtil julegjestenes favoritter er sikret, så står det gjerne sju slag oppført likevel. Og det er helt greit!

Løsningen her har heller blitt å justere porsjonene. Krumkaker, for eksempel, er det helst bare vi voksne som forsyner oss av, men vi vil ha den. Dermed har vi redusert oppskriften med en fjerdedel, og så har vi nok. Pepperkaker, derimot, har jeg nå begynt å bake tredobbel porsjon av. Alle i familien spiser pepperkaker med stor iver og lyst, så i den kakeboksen må det være mer enn nok!

Og sånn holder vi på. Hvem og hvor mange spiser av julebaksten? Hva lever vi fint uten om det går tomt før selve dagen? Hva går ikke fullt så bra? Også tilpasser jeg julebaksten etter det.

By julebaksten fram

Ikke minst noterer jeg det i juleminneboken om det er noe jeg mener jeg bør legge meg på minnet til neste års julebakst. «I år ble det altfor lite sirupsnipper! Gang oppskriften med en halv neste år.» Det husker jeg i år, ikke neste år. Resultatet: All julebaksten blir spist opp!

Faktisk husker jeg ikke sist vi hadde kakerester igjen etter julefeiringen. Når nyttår kommer er kakeboksene i spiskammerset tomme, og det er jeg så glad for! Det føles nemlig ikke allright ut å gi hønene alt det en har lagt både tid, krefter og penger i. Hønene fortjener også noe godt nå og da, men julebaksten gjør jeg jo for oss.

Tomme kakebokser krever selvsagt også at vi husker at det er noe i dem underveis, da. Jeg er ikke så knepen på julebaksten, og det ryker stadig med noen pepperkaker til Barne-TV gjennom desember. Kommer noen innom på en kaffetår er jeg raskt framme med kakefatet. En hver unnskyldning er god nok for en smultring, er du ikke enig?

Julebakst er hyggelig

Jeg syns julebakst har fått et litt ufortjent dårlig rykte de senere årene. Nettopp fordi det er noe folk offer seg over at de ikke spiser. Men, alt som kreves er litt bevissthet. Det er mengdene som teller, og så må vi kanskje øve oss litt i å tenke at «det får være mange nok». Alle boksene må ikke være smekkfulle for at det skal telle som riktig julebakst.

Men det er klart! Er det sånn at du er glad i å bake, men kanskje ikke fullt så glad i å spise, så er det sikkert nok av dem som blir glad for en velfylt kakeboks. Enten fordi de selv ikke kan, har tid eller råd. Kanskje vet noen heller ikke hvordan? Julebaksten er jo ikke akkurat noe vi får mengdetrening i på lik linje med alt annet som bakes gjennom året, og «bestemor gjorde sånn» og «gammeltante slik», så hvordan gjør jeg? Invitér noen til å bake sammen med deg og del på baksten!

Det har jeg gjort i dag også, men av litt andre grunner. Jeg skal fortelle mer siden. Men nå tror jeg at jeg skal slenge bena høyt og ta meg en krumkake.

Baker du til jul? Spiser du opp?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg