Første desember
Kjære desember, varmt velkommen skal du være! Vi har gledet oss veldig til å møte deg igjen, og i dag kom du. Første desember, du har virkelig levert varene.
Første desember
«I dag er det første desember! Alle nissunger må opp å stå, ut å gå!» Tonene sitter i hodet omtrent samtidig som vekkerklokka ringer nå i desember. Endelig er det desember!
Ungene kunne omsider åpne første luke i kalenderen, og jammen kunne ikke vi voksne det samme. Jeg elsker den knøttlille sjokoladebiten før frokost.
Alle de tre ungene her forsvant ut døra med nisseluer på i dag. På skolen skulle de gå nissemarsj i dag. Ikke en første desember uten. De gledet seg veldig, veslekæll og veslebonden.
Jeg gikk min egen lille marsj; ut i skauen for å hente mose. Jeg manglet litt til et par steder for at det skulle bli riktig desemberkoselig.
Nissegrøt og kakedeiger
Som seg hør og bør den første desember, ble det nissegrøt til lunsj i dag. Ingen hadde forsynt seg av den lille porsjonen som var igjen etter søndag den tiden jeg var i Oslo. Flaks for meg. Deilig smørøye, sukker og kanel.
Tre deiger til julebaksten er også satt. I morgen skal det bakes, og jeg kan allerede nå garantere for kransekake, berlinerkranser og krumkaker. Som jeg gleder meg til å spise julekaker igjen!
Etter å ha satt tre porsjoner kransekakedeig, hadde jeg dessuten mange eggeplommer til overs. Da ble det deilig vaniljeis til fryseren og juledesserter. Veslebror-vennlig, selvsagt.
Første desember og kalenderkos
Det er ikke bare adventskalenderen og sjokoladeknupper som teller i desember. Julekalenderen på TV er også en viktig del av førjulshyggen. Endelig første desember og første episode av Snøfall!
Ungene her har varierende hukommelse hva den julekalenderen angår, og veslebror har jo ikke engang sett den. Men, for første gang ser det faktisk ut til at han forstår konseptet. Han satt nemlig som et tent lys gjennom hele første episode. Om det varer vil jo de andre desemberdagene vise.
Kvelden siger på
Nå er første desember snart ved veis ende. Jeg syns det har vært en fin-fin start på årets desembermåned. Julemusikken har holdt meg med selskap, juleforberedelsene er påbegynt og alt er liksom som det skal være den første desember.
Nå er huset stille. TV er for én gangs skyld avskrudd, og bare dunkle julelys gir farge til rommene. Jeg hører at det fortsatt brenner i ovnen. Snart kommer nissen på sitt nattlige besøk, men mens vi venter skal jeg finne meg en bok. Eller fortsette på et håndarbeide. Jeg har ikke riktig bestemt meg. Men, den første desemberkvelden skal nytes.
Førjulstid. Endelig.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
