Inni grisen

I dag har jeg besøkt veslebror i barnehagen og vist ham og de andre barna hva som er inni grisen. Det ble en spennende samlingsstund!

På besøk

Det har blitt mye griseprat på Hverdagen på Fjellborg den siste uka. Enda skal jeg ikke helt slippe temaet, for også dagen i dag var viet til griseslakta på sitt vis.

Gikk du glipp av hele griseslakta?
Se HER

For noen uker siden hadde veslebror besøk av barnehagen her hjemme. I dag var det jeg som besøkte barnehagen. Med meg hadde jeg to store spann som rommet noe veldig spennende for en gjeng med femåringer. Ja, ikke bare femåringer forresten. De voksne tror jeg var like spent på hva som lå i spannene som mamma’n til veslebror hadde med.

Femåringene har egen skoleklubb i barnehagen, og jeg vet de har lært om det som lå i spannene. Derfor var det nok ekstra spennende å få se det helt på ekte, det som er inni kroppen! Ja, for ganske riktig, jeg hadde med meg sånt som er inni grisen – og menneskekroppen. I spannene lå tre hjerter, tre par lunger, to nyrer og en milt. Ja, også tre haler, for det å se hvordan det liksom ser ut inni grisen når halen krøller seg, er litt moro.

Hva er inni grisen?

Om jeg hadde trodd at jeg skulle få muligheten til å forklare så veldig mye, så burde jeg nok ha trodd én gang til. En så ivrig gjeng med unger har jeg ikke sett siden jeg besøkte klassen til veslekæll med det samme innholdet i spannene for mange år siden. Spørsmålene haglet!

Å få se på det som er inni grisen er veldig spennende. Litt ekkelt syntes noen, men det ble fort glemt, for hvor ofte får en egentlig muligheten til å ta på et ekte hjerte? Kjenne på det i hånden sin, klemme på det for å kjenne hvordan det føles og til og med få skjære det opp og studere det på innsiden!

Vissheten om at grisehjertet er temmelig likt vårt eget, gjorde det hele enda mer spennende. Vi skar også opp nyrene. Milten gikk dessuten også på rundgang. Og at det som er inni grisen likner på det som er inni oss var det ingen tvil om blant barna, for alle kjente igjen organene fra de figurene som lå på et bord for seg.

Kunstig åndedrett

Før veslebror og jeg dro til barnehagen i morges, var jeg innom drivhuset og klippet av en liten bit av en hageslange. Den hadde jeg med for å vise barna i barnehagen hvordan lungene våre faktisk fungerer. Jeg var litt spent på hvordan det skulle fungere, for jeg hadde aldri prøvd eksperimentet på egenhånd tidligere, men vi fant pusterøret og trædde slangen i.

Tror du det var spennende, eller? Noen av barna trakk pusten selv samtidig som de så lungene på bordet fylte seg med luft. Så holdt vi pusten litt, og slapp den sakte ut igjen.

Senere skar vi opp lungene også, for å se hvordan de så ut på innsiden, og da oppdaget vi at de var akkurat som gelé å ta på! Og ungene klemte og kjente og ivret og lo og spurte. Ikke én eneste gang hørte jeg et æsj eller fysj. Å få se hva som er inni grisen gjorde helt klart stor suksess. Også for veslebror, for det var jo tross alt hans gris.

Å få se hva som er inni grisen

Veslebror hadde forresten gledet seg veldig til i dag. Å få vise fram noe av det som liksom er hans, og ikke bare som i en lekebil eller kosebamse, men hans hverdag og dagligliv, det er stor stas. Akkurat det er forresten felles for alle guttene her. Det kommer nok litt naturlig av ikke å bo «midt i gata», der alle vennene bor. Å innimellom da få lov til å vise fram at det er ganske allright litt i utkanten også, det synes de er kjekt.

Som forelder er det jo først og fremst fint å få tilrettelegge for barna her til å få lov til nettopp det, men jeg syns også det er veldig fint å få lov til å vise fram det vi driver med. Noen kan kanskje synes at det er ille at ungene får plukke og pelle på det som er inni grisen og tenke at det er mangel på respekt. Jeg vil hevde det stikk motsatte.

Det å la barna få eierskap til naturen er viktig! Å la dem få kunnskap om at naturen er mer enn bare en tur i skauen med pølser i sekken. Om ikke det å vise fram grisens innvoller er det samme som direkte å vise hvor maten kommer fra, så er det like fullt et ledd i kjeden. (Og, noen av innvollene kan jo faktisk spises også!) Å la dem få kjennskap til dyret, er viktig i seg selv. Barnas nysgjerrighet må vekkes, og det er kun én måte å gjøre det på: Å la dem få lov til.

Respekt på mange vis

Innvollene fra grisen kunne selvsagt blitt til mat her på Fjellborg også, men denne gangen valgte vi å bruke dem på annet vis. Jeg syns det viser dyret vel så mye respekt som for eksempel å putte hjertet i leverposteien.

Kanskje husker i alle fall ett av barna hvor pølsa kommer fra neste gang de får en? Flere av de barna som i dag fikk se på det som er inni grisen, var også med da barnehagen var på besøk hos veslebror før vi slaktet.

Det var hyggelig, det, å ha besøk av barnehagen!
Bli med HER

Og om ikke annet, så har de uansett fått se hvor fantastisk kroppen er! Naturen! Alle de små detaljene inni hvert enkelt organ. Hvordan det hele fungerer. De er selvsagt for små til å reflektere videre rundt det selv, men et glimt har de i alle fall fått.

Jeg fikk en stor takk for at jeg kom, men gleden er helt og fullt på min side. Jeg hadde det like så gøy som barna! Så får vi bare håpe at foreldrene som fikk barna hjem i dag, også syns det var like gøy som oss andre. For noen ble det kanskje litt overveldende å høre om ved middagsbordet i dag?

Her spiste vi forresten den aller første middagen med «nytt» grisekjøtt i dag. Nam, nam, nam! Men de delte lungene og hjertene? De fikk reven. Takk til grisen for å ha gjort nytte for seg på alle vis. Takk til barnehagen som tok tilbudet om en time med innvoller på strak arm. Og – takk for meg. Nå trenger jeg å tenke på noe annet enn gris et par dager. Om jeg klarer, haha.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg