Alternativ økonomi (07/17),  I fokus

Alternativ økonomi – alternative kostnader

Alternativ økonomi er jo som kjent temaet for Hverdagen på Fjellborg denne uka. Da syns jeg jo også at vi må snakke litt om alternativer. Alternativer handler om at man har valg. Noen tar man frivillig, og andre tar man snarere under frivillig tvang. Jeg syns ikke det er så lett å gripe an dette temaet på en god måte, for alle har vi forskjellige utgangspunkt både som mennesker, og rent økonomisk. Jeg er også fullt inneforstått med at vårt samfunn er lagt opp for til dels høye livskostnader. Det er ikke alltid et reelt spørsmål om valg. Boligmarkedet er vel et talende eksempel i så måte; det koster å ha tak over hodet. Ja – det koster å leve!

Når dette innlegget er skrevet, så med deg i tankene, deg som lurer på om en livsstil i nærheten av vår, kan være noe for deg og din familie. Det hender stadig at jeg får spørsmål fra dere som følger Hverdagen på Fjellborg: Hva krever det å ha én hjemme, helt eller delvis? Kan man livnære seg ved å velge en litt annerledes livsstil? En alternativ økonomi? Det er ikke alle som verken kan eller vil gjøre det vi har gjort, og det er heller ikke for alle – rett og slett fordi vi er forskjellige. Følgelig sitter jeg da heller ikke på fasitsvaret for hvordan en familie bør planlegge sin økonomi, så ha i bakhodet at erfaringene jeg deler videre er våre. De har vært viktige for oss. Men, kanskje kan de være til nytte for deg, om du sitter der og lurer på om du skal gjøre noen endringer i ditt liv.

Jeg skal på ingen måte forskjønne hjemmetilværelsen, og intensjonen er slettes ikke å heve pekefinger mot de som står i arbeidslivet. Jeg har jo ikke valgt å stå utenfor selv, heller. Likevel har denne endrede livssituasjonen fått oss til å tenke litt på alternativkostnadene med å ikke ha to fulltarbeidende mennesker i husholdningen. Vi har jo liksom prøvd begge deler, og ser at alt har sin pris. Man tar det livet gir, og gjør det beste ut av det.

Hyttetur

Vi har jo for vår familie valgt litt annerledes. Vi har på mange måter valgt tid, men også det er under til dels frivillig tvang. Kanskje hadde vi ikke valgt så annerledes om vi hadde hatt et reelt valg heller, for vi trives i hverdagen vår, men det var ikke helt dette vi så for oss for fem år siden da jeg startet mitt eget bakeriutsalg. Uansett er tiden tross alt et gode når man av fysiske årsaker er tvunget ut av arbeidslivet. Med en kropp som ikke alltid samarbeider, får man ikke alltid utnyttet tiden som man gjerne ville, men den er der. Vi lever nok roligere enn mange andre småbarnsfamilier, siden jeg er hjemme. Middagen står på bordet klokken fire de fleste dager, og den vaskemaskinen jeg får unna ved lunsjtider, slipper jeg å sette på etter middag.

Så er det vel kanskje også helst dette ønsket om en roligere hverdag, som gjør at mange drømmer om å endre livsstilen de har i dag. Mindre stress, mindre jag. Vi skal prestere på alle plan i dag, og det er klart det er slitsomt. Men, har man råd til å leve litt roligere?

Selvsagt må man se til at man har inntekter nok til å dekke sine utgifter. Boliglånet og dertilhørende renter går jo sin gang uavhengig av hva du har i kjøleskapet. Forsikringer er fryktelig dumt å droppe, og podens fotballtrener er neppe interessert i at du pruter på treningsavgiften. Man skal leve! Vi ser likevel at det er en god del vi sparer mye penger på, sammenliknet med for fem år siden. Husbonden hadde, da som nå, sin fulltidsstilling ansatt som tømrer i et firma. Jeg drev et bakeriutsalg, og til tross for seks ansatte, ble det mange og lange arbeidsdager. Det kostet, og vi kan jo se litt på de postene i regnskapet som kanskje har blitt mest redusert av at jeg nå er hjemme på heltid. Vi har sett at vi kan spare ved å ha mindre.

1. Bilkostnader

Med én som ikke skal ut og kjøre hver eneste morgen, ja kanskje ikke engang hver eneste dag, sparer vi masse i drivstoffutgifter. Forsikringspremien går også ned, siden antall kjørte kilometer per år er redusert. Siden vi heller ikke bor sentralt, planlegges også de fleste ærend på en litt annen måte. Hadde ikke husbonden hatt behov for  egen firmabil, hadde vi nok også fint klart oss med én bil.

Volvo XC70

2. Mat

Det er dyrt å ha det travelt. Det er dyrt å være sliten. Nå finnes det riktignok mange løsninger for matleveranse som ikke fantes bare for noen år siden, men middag er ikke det du tenker mest på etter en lang arbeidsdag. Ti timer lange arbeidsdager var slettes ikke uvanlig for min del, og middagsplanlegging stod ikke øverst på prioriteringslisten når jeg først hadde to timer mellom jobb og leggetid for veslekæll. Nå er hverdagene mer forutsigbare, og middagene kan planlegges på en annen måte. Det er også noen som har ork til å lage dem, og når man i tillegg ofrer redusert matsvinn en tanke, er det utrolig hvor redusert matbudsjettet kan bli også.

3. Strøm

Kanskje ikke en like åpenbar post på sparebudsjettet, men den har vært merkbar. Strømovnene bruker ikke halvparten så mange kilowatt engang, når én er hjemme og kan fyre i ovnen over lengre tid. Det fordrer selvsagt at man har tilgang på ikke altfor dyr ved, men liker du skogsarbeid, er det nok flere bønder som setter pris på om du rydder litt i skog og kratt. Tidligere hadde vi strømovner på både sent og tidlig for å ha en viss lunk i huset. Nå klarer vi oss med strømfyring i all hovedsak på badet og i ett soverom. Halvparten så mange strømovner, tre ganger så stort hus.

Alternativ økonomi

4. Ferie

Dette handler nok også litt om hvor vi bor, og at vi har små barn, men vi kjenner på et helt annet behov nå enn tidligere. Fortsatt er det fint å se verden og å komme seg bort av og til, men trangen til å lufte seg litt, er ikke like påtagende som tidligere. Vi har mer ro i hverdagen enn før, og dermed føler vi ikke på det samme behovet for å komme oss bort for å slappe av. Kravene til ferie er heller ikke like høye, og det holder med bare noen dager. Følgelig krever ikke feriebudsjettet like mye sparing som tidligere heller, og de pengene kan spares til andre ting.

5. Tid

Ja, tid er penger, sies det jo. Og det er klart. Det tar tid å leve slik vi gjør; matauk, høner, gris… Men, vi har tiden, så hvorfor ikke? Så lenge ungene syns det er moro, blir det en slags felles hobby for hele familien, og da er det tid vi får sammen. Den kan vanskelig prises, og det gjør vi da heller ikke, men vi ser jo likevel at tiden som legges ned i en skogstur med påfølgende påfyll av blåbærsyltetøy i fryseboksen også sparer oss i kroner og ører. De pengene kan legges i andre opplevelser, og samtidig kan vi kose oss med både deilig blåbærsyltetøy og minnene av en fin skogstur.

Blåbærtur

Og det er nettopp det: Tiden. Minnene. Fellesskapsfølelsen. Det kan ikke settes en pris på det, for det er så viktig. Særlig når man har små barn. At tiden går fort har vært tema mer enn én gang her på Hverdagen på Fjellborg. Å leve sakte har sin pris, men til syvende og sist føler vi likevel at regnestykket går i pluss. Vi har så vi klarer oss, og vi er fornøyd. Det koster litt tid, men den har vi likevel. Bruker vi den ikke på dette, ville vi uansett brukt den på noe annet. Vi har ikke råd til to uker i Syden hvert år, men vi savner det heller ikke. Vi er fornøyd.

Og – da er vi jo tilbake ved gårsdagens påstand:

En god økonomi er den økonomien som gjør deg fornøyd.

Og selvsagt: Jeg vet at det ikke er så enkelt som det kan høres ut. Man skal leve, og det koster! Du kan ikke forhandle forsikringspremien på boligen din ned til null. Selve boligen har også sin pris, og den er det markedet som styrer. Barna har sine fritidsaktiviteter, og det skal de få ha. Men om du nå går med en liten drøm om å frigjøre deg litt fra samfunnets rotterace, så har du i alle fall fått en del variabler å putte inn i det store regnestykket for en alternativ økonomi. Hvis du nå sitter og lurer på om det lar seg gjøre. Kanskje, kanskje ikke. Å drømme er uansett lov, og det er som kjent gratis!

Gråtass veslebonden

I morgen fortsetter fokuset på alternativ økonomi, og jeg titter innom igjen med noen sparetips. Det er ikke nødvendigvis bare de store, økonomiske grepene som kan gi et løft til hverdagsøkonomien. Det er også de mange små, og de påvirker ikke nødvendigvis bare lommeboka heller. Du husker vel sytråden?

Vi blogges!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

2 Comments

  • Maria

    Veldig fin artikkel – mange som går med disse tankene i hodet! Likevel er det et slags stigma å ikke delta i arbeidslivet og rotteracet. Ser selv at det er fryktelig dyrt å ha dårlig tid – blir mange lite gjennomtenkte utgifter av det! Og mange kostnader man ikke regner i kroner og øre – helse, forhold til ens nærmeste og seg selv…

    • Husmora

      Dyrt å ha dårlig tid, ja? Huttetu! Og du har nok rett i at det er et stigma å stå utenfor, men jeg har inntrykk av at det er en slags stigende motstand mot den retningen samfunnet har tatt også. Det gikk vel kanskje på et eller annet tidspunkt litt for langt?
      Jeg er veldig enig i det siste du skriver der også. Vi merker det veldig godt her hos oss i alle fall; det er en helt annen ro i familien nå enn tidligere, og det er godt 🙂

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics