Pent på ælva, og for en dag!

Det er pent på ælva, altså! Det er vi skjønt enige i hele gjengen. Sommerferiens aller første dag har levert minner for en hel ferie!

Strandag

Kan hende det aller beste med bygda vår er at vi får både i pose og sekk. Vi har en masse skau som brer seg over kupert terreng. Også har vi ælva, og det er pent på ælva, altså.

Om vinteren tilbringer vi timesvis på skøyter i evja her, og på dager som i dag, når gradestokken viser godt og vel tredve grader:

Vi tok båten ut til badeholmen vår. Der er strømmen overkommelig og det er ei alle tiders sandstrand der.

Pent på ælva

Det er dessuten der vi treffer venner, naboer og til og med tjukkaste slekta. Badeholmen er aldri overfylt. Det bare er akkurat nok til at alle kan delta i samtalen og at alle har noen å leke med.

Også er vi alle sammen skjønt enige, da: Det er pent på ælva!

Ungene har kost seg glugg i hjel i ni samfulle timer. At det ikke var mer enn 15-16 grader i vannet la ingen demper på leken der, nei!

Det har blitt bygd dammer og demninger, slott og elver. De har hatt vannkrig, øvd på å stå på hendene, gravd hverandre ned i sanden, … Alt sånn som har fått latteren til å trille over holmen.

Pizzaekspressen

Øynene på veslebror var nær ved å trille ut av hodet på ham da han forstod at det var pizza vi skulle hente, da naboen og jeg dro avgårde i naboens båt ut på sene ettermiddagen.

Pizza? Også på stranda? Til ham også?

Sånt kan man gjøre når byen er en båttur unna. Da vi litt senere satt der, på hvert vårt håndklede i sanda, da smakte pizzaen så godt som den aldri før hadde gjort.

Og jeg tenkte i mitt stille sinn, at det er sånn man lager minner. Ved å gjøre det uventede, men likevel så enkle. Pizza på stranda; ungene kommer til å huske det klart og tydelig når høstmørket senker seg.

Pent på ælva

Det kan være lenge til neste mulighet, så selv om vi vanligvis er nokså strenge på leggetider, ble husbonden og jeg enig om å la det stå til.

Veslebror var enig, han også, og han lovte på tro og ære å være blid helt til hodet lå på puta. Han skulle ikke engang sutre på vei opp den stupbratte elvebakken.

Det gjorde han heller ikke, og etter en kjapp dusj hver var både veslebror og veslebonden i seng. Lørdagsgodtet rakk vi ikke i dag, men det ble vi enig i om å la vente til mandag. Så gærne er vi!

Nå er også vi voksne kommet oss gjennom dusjen. Ingenting er som en kald dusj etter en dag på stranda. På to av barnerommene er et tyst, mens fra det tredje høres fornøyd prat fra veslekæll og overnattingsbesøket hans.

Den første sommerferiedagen har levert minner for omtrent en hel ferie. For en dag! Jeg blir aldeles varm om hjertet. Også ælva, da. Det er pent på ælva og her vi bor. Jammen er vi heldige!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg