Hverdagsbetraktninger

Lørdagsstemning

En rolig lørdag blir vel kanskje å overdrive, men for første gang på mange uker har vi hatt en lørdag med puslerusletempo. Det har rett og slett vært lørdagsstemning over Fjellborg i dag.

Lørdagsstemningen satt

I dag våknet vi til rim på bakken og ei sol som steg opp i tåkehavet fra Glomma som renner forbi oss. Sammen med oktobers fargeprakt var det et skue som var så vakkert at det nesten gjorde vondt. Jeg vil så gjerne gripe slike øyeblikk og aldri slippe dem, for de er så skjønne. Desto vanskeligere er det å forevige det. Verken ord eller bilder kan rettferdiggjøre det, men at det satte lørdagsstemningen er hevet over en hver tvil.

Etter frokost kjørte jeg veslekæll til togstasjonen. Han skal være på tur til i morgen. Da jeg kom hjem igjen var det uvanlig stille. I alle fall til lørdag å være her på Fjellborg. De siste ukene har vi hver eneste lørdag hatt arbeidsfolk på plass i andre etasje, men i dag har det vært helt stille. Det var nesten litt uvant.

Å si at resten av lørdagen ble rolig ville kanskje være å overdrive. Tross alt har både husbonden og jeg holdt det gående nesten hele dagen likevel, men det har vært et litt annet tempo enn de andre lørdagene. Litt mer puslerusle, liksom. Og målet har vært å ferdigstille en del oppgaver som en tid har hengt i løse lufta.

Har du hørt om puslerusling før? Det er en av mine favorittaktiviteter.
Les mer HER

Kjøkkentjeneste

For min del innebar det å forvelle gulrøtter. De ble tatt opp sist helg, men det har stadig vært noe som har hastet mer enn å forvelle dem. Det er i alle fall det jeg har fortalt meg selv, all den tid jeg syns at det å forvelle grønnsaker er litt kjedelig. Tidkrevende er det jammen også, for jeg brukte et par, tre timer på det, faktisk. Skrelle, kutte, koke, kjøle, pakke.

Forvelle gulrøtter fra egen avling. Sjølberging

Mens jeg stod der i kjøkkentjenesten stod radioen på i bakgrunnen. Der var det også lørdagsstemning, med oppsummering av hele uka som har gått i et jafs. Jeg har jo hørt alt sammen allerede, men det hører liksom lørdagen til å få det i reprise.

Da gulrøttene var vel forvart satte jeg over fårikålkjelen og lagde dessert. Den skal dere senere få se i Prosjekt Henriette, men jeg kan allerede røpe at den har fått godkjent av samtlige som er hjemme. Det samme gjorde fårikålmiddagen. Endelig ble det tid til den! Den har nemlig vært utsatt opptil flere ganger. Enten for at jeg ikke har vært hjemme lenge nok av gangen til å få den kokt, eller også for at ingen har vært hjemme for å spise.

Også Stor Kokebok har – selvsagt – oppskrifter på fårikål. I fjor prøvde vi den ene.
Få et tilbakeblikk HER

Lørdagsstemning = oppussing?

Husbonden på sin side har holdt på med renoveringsprosjektet. Hva hadde vel lørdagen vært uten? Det er nesten så det gir lørdagsstemning, det også. Det har vært fullføring av prosjekter det har gått i der også. Tre skaper tilhørende barnerommene har vært arbeidet med. Jeg har tatt min sjau, jeg også, mens fårikålen har stått på kok. Husbonden snekrer og jeg setter inn med olje.

Det gjelder å få unna en del sånt som har blitt stående. Det blir nemlig vanskelig å komme videre uten å gjøre det, for alt som blir fullført og finner sin rette plass, frigjør plass til prosessen videre.

Lørdagsstemning med fårikål på menyen

Og sånn har det vært med det meste i dag her på Fjellborg. Små prosjekter her og der som har blitt fullført og krysset av lista. Jammen er det godt for alt som er unnagjort. Nå er også dagen langt på vei unnagjort. Fårikålen er for lengst fortært, og vi har gått videre på lørdagsgodtet. Det er ukas høydepunkt for flere her i huset når det kommer på bordet. Ja, riktig lørdagsstemning, er det! Og den skal vi nyte til siste rest nå. Tross alt er det en hel uke til neste gang!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics