Livstanker

Holde fokus

Å holde fokus er en viktig strategi for meg når det kommer noen fartsdumper i livet. Takknemlighet er et stikkord, og dit retter vi fokus i dagens post.

Jeg må holde fokus

I skrivende stund sitter jeg og gomler i meg knekkebrød nummer tre og fire for dagen. Ennå er det ikke engang ordinær lunsjtid. Det er mandag formiddag, og etter et par litt leie uker er jeg i dag bestemt på at jeg må holde fokus.

Det er lettere sagt enn gjort når kosten består utelukkende av knekkebrød, salat og bakte grønnsaker for å holde gallestensanfallene på avstand. Men, nettopp derfor er det desto viktigere for meg å holde fokus. Det har nemlig blitt min viktigste strategi når dagene, som jo for oss alle går både opp og ned, går ned.

Jeg kjente på det i går også, da uka ble oppsummert i bilder, tradisjonen tro hver søndag, at det hjalp å skrive av seg litt frustrasjon. At flere i stories på Instagram også gav uttrykk for at ikke alt gikk på skinner bestandig, da jeg delte innlegget, var godt å se.

Men, i dag, altså: Ny uke, nye muligheter, klisjeer på løpende bånd – og jeg skal holde fokus på det som er godt i livet! Derfor klinker vi til med en liten liste over takknemligheter. Det var jo tross alt et av målene for januar også, å være bevisst velsignelsene i livet.

Farger må til for å få det til å funke midtvinters. Her: Krysantemum, blomster, på kjøkkenbordet

Har du tenkt over takknemlighetens pris før?

Det har jeg. HER

Jeg er takknemlig for

Så, for å holde fokus, har jeg grublet sammen en liste over ting jeg har vært litt ekstra takknemlig for i det siste:

  1. Jeg har funnet masse tid til å lese i januar. Det har beriket hverdagen.
  2. Den fantastiske vinteren vi har fått ta del i her på Østlandet.
  3. At det selv i januar er mulig å nyte synet og duften av fargerike blomster.
  4. En fastlege som tar utfordringene mine på alvor.
  5. Varme barnekropper som smyger seg innat i sofakroken for å kose på det de selv mener er «verdens beste mamma».
  6. Tid til å være sammen med venner. I går spiste vi lunsj sammen med en vennefamilie, og det var så koselig å sitte rundt bordet og holde fokus på ingenting annet enn hverandre en stakket stund.
  7. Hønene våre har begynt å legge egg igjen etter en liten vinterpause.
  8. Vi er endelig i gang med å renovere andre etasje! Det gledes – ikke minst over hjelpen vi får underveis.
  9. Kaffe. Min livseliksir! Ekstra kjærkommen er den nå om dagen.
  10. Stillongs. En banal ting å være takknemlig for, muligens, men stillongs er et fullstendig undervurdert plagg!

Listen kunne godt vært lenger også. Det skjer nemlig noe når man klarer å holde fokus på rette sted: Man ser med mer glede på tilværelsen og det er jo en kjensgjerning at den som har lite å glede seg over har mange gleder.

Klar for ny uke

Nå gjelder det bare å holde fokus inn i uka som ligger foran. Et par dager nå er det en god del avtaler i kalenderen, men siden skal fokuset flyttes mot helga. Veslebror nærmer seg fem år og i helga skal det feires. Det betyr at mamma’n skal bake kaker og forberede til fest.

Jeg tar litt forbehold om at formen varierer om dagen, og har spredd forberedelsene litt jevnt utover uka. Det betyr litt hygge hver dag, for jeg syns det er veldig hyggelig å ordne i stand til bursdag for ungene. Kanskje mest for at de selv syns det er så stas.

Dessuten skal jeg så litt denne uka. Med snøsmeltingen har også jorda vår blitt tilgjengelig, så da kan jeg endelig få de første frøene i jorda. Jeg kan nesten ikke vente! Enda så glad jeg er i vinter, så er jeg også veldig glad i den tiden som venter nå, der framme. Når jeg kan holde fokus på det jeg syns er aller mest gøy: Å arbeide med jorda, så, se det spire, stelle og dyrke fram mat. Det gir en ellers sindig sjel trang til å bryte ut i et stort «iiiiiiik».

Men, nå, skal fokuset rettes tilbake til dagen i dag. Knekkebrødene er spist, og når du leser dette så sitter jeg etter alle solemerker på årets første møte i lokallaget for birøkterne i distriktet.

Hva er du litt ekstra takknemlig for om dagen? Fortell, da! Delte gleder er doble gleder.

Vi hørs plutselig – hei så lenge

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics