Det er jo tross alt bursdag

I dag hadde jeg egentlig tenkt meg – og det tror jeg du hadde tenkt også, mamma – at vi skulle feiret litt. Jeg vet ikke helt hva du hadde sett for deg, men jeg tror kanskje at det eldste barnebarnet ditt hadde snurret deg såpass rundt lillefingeren at vi hadde bestilt pizza. Sånn i gul eske, vet du, med bakermann på utsiden. Det hadde vært trangt, men hyggelig, rundt spisestuebordet ditt. Pizza, ekte Cola-brus til guttene, Tab X-tra til deg… Så høytidelig hadde det nok ikke vært, men du hadde dekket med finserviset i dag, dét tror jeg. Du var jo nøye sånn.

Du hadde vært hes i stemmen, det er jeg sikker på, for i helga hadde du nok arrangert tidenes fest for de mange vennene og kollegene dine, for å feire den store dagen. Enda det var tirsdag, hadde det antakelig fortsatt vært dagens snakkis på jobben din. Jeg tror du hadde blitt gjort skikkelig stas på ved arbeidsplassen din i dag; du var godt likt, og kollegene dine hadde ikke latt en slik dag passere i stillhet! Du hadde tullet og tøyset og vært i ditt ess, som dagens midtpunkt.

Guttene hadde overøst deg med gode klemmer, latter og flotte tegninger som det hadde stått «verdens beste bestemor» på. Ja, for det hadde du vært! Og den kuleste! Vi hadde laget en flott krone til deg, med glitter, klistremerker og tusjtegninger, og veslekæll hadde plassert den på de tykke, rødbrune krøllene dine. Hadde de fortsatt vært rødbrune, forresten? Men det er klart – krone må man ha! Og bilde i bla’! «Hipp hurra for verdens beste bestemor som har bursdag i dag!»

Jeg lurer på hva vi hadde gitt deg i gave? Hva hadde du trengt nå?
Ønsket deg? Snille barn?

Etter at alle var mette på pizza, og du hadde forsikret deg om at vi virkelig var mette, hadde ungene gått fra bordet. De hadde gått rett til de stedene de sikkert alltid hadde gått når de besøkte deg; der du hadde oppbevart deres ting, hemmelighetene deres. «Bestemor!» Ingen hadde orket dessert, men vi hadde hatt plass til kake. Du hadde bakt sjokoladekaken din til ungene og meg, og den gode med mandelbunn og gul krem til deg og de andre. Ungene hadde fått så mye godterier de ville – det var tross alt bursdag – og du hadde passet på at de fikk ser Barne-TV i fred og ro. Kanskje hadde du fortalt om hvordan mamma’n deres også likte å se på Brannmann Sam da hun var liten?

Innimellom hadde telefonen ringt. Tekstmeldinger hadde tikket inn. Hadde du hatt lesebriller for å se hva som stod, nå? Hadde du hatt Facebook? Veggen din hadde vel vært full av hjertelige gratulasjoner – alle kjente jo deg! Det hadde ringt på døren din, noen hadde kommet innom med en liten ting, og du ville ha bedt dem inn på kaffe og et kakestykke. Du hadde hatt mer enn nok til alle!

Etter Barne-TV hadde vi sagt til ungene at «nå må vi hjem og sove». Vi hadde ikke vært populære foreldre, husbonden og jeg, da, men du hadde lovet dem at de kunne komme igjen til helgen og få sove over da. Ungene hadde jublet, og gledet seg til alt det morsomme dere skulle funnet på da; trolldeig, bollebaking, piperensere og maling, eventyr fra de gamle bøkene, McDonald’s, popcorn og sjokolade. Du hadde vært den kule bestemora, som ungene hadde forgudet og hatt i sin hule hånd.

Det hadde vært en fin dag, syns du ikke, mamma? Vi ligger syv år på etterskudd nå. Etter at du fylte 43, har vi ikke feiret dagen din. Søren, altså, at du skulle gå glipp av de store 50! Friheten, gleden og tryggheten ved å bli eldre! Det hadde passet deg. De flotte guttene som hadde vært barnebarna dine! Du levde livet til det fulle hver eneste dag så lenge du levde, men likevel gikk du glipp av så mye, mamma. Men vet du hva? Vi skal feire deg, likevel, vi. Barnebarna du aldri fikk møte, husbonden og jeg.Fireåringen skal få bestemme, så jeg tror nok det blir pizza. Sånn i gul eske, vet du, med bakermann på utsiden. Vi skal dekke på med finserviset, og skåle i brus, enda det ikke er lørdag. Det er jo tross alt bursdag!

♥ Din bursdag, mamma ♥

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?