En sjølbergers velsignelser

Når arbeidsmengden er stor i en sjølbergers liv, gjelder det å telle sine velsignelser. Å finne det riktige perspektivet er avgjørende for å holde seg i gang.

Motivasjonsprat på egne vegne

Vi står midt i årets mest krevende helg her på Fjellborg. Etter å ha slaktet de tre grisene våre på tirsdag, er vi nå i helgen opptatt med å partere, pakke, bearbeide og å ordne i stand den kjøttmaten vi skal ha å spise det neste året. Det er på mange måter en sjølbergers velsignelse, men det er også mange timer på bena bak kjøkkenbenken med kniven i hånda. Overraskende mye å holde styr på er det også. Hvor mye skal skjæres til grytekjøtt? Hvilken størrelse skal årets juleribbe ha? Har vi husket på ditt? Satt datt kaldt?

Det er lett å bli overveldet av arbeidsmengden. Ja, for når klokka drar seg mot sju en lørdagskveld og det dukker opp enda en bakk med kjøtt, da tror du at det ingen ende skal ta. Det er mye å gjøre. Noe annet ville være en løgn å påstå.

Som jeg også var innom i gårsdagens innlegg, så gikk jeg temmelig sliten inn i helga. Det er mye som foregår på Fjellborg om dagen. Ikke bare er det slakta; det er også renoveringsprosjektet som er i en hektisk fase. Husbonden er inne i en vel så hektisk fase på jobb, så det er jeg som organiserer håndverkere så vel som hverdagen. Julestria har også begynt å snike seg inn på gjøremålslistene.

Gikk du glipp av gårsdagens innlegg?
Du finner det HER

I slike stunder, når jeg er i ferd med å overveldes og jeg kjenner at det er tungt å tråkke vei i vellinga, da er perspektivet viktigere enn noe annet for å ta det på rette vis. Kall det gjerne en liten motivasjonsprat på egne vegne. Derfor har jeg også i dag listet opp en rekke av en sjølbergers velsignelser. Hva passer vel bedre mens grisekjøttet nærmest farer over benken, og verden for øvrig står på hodet? Vi kjører på:

En sjølbergers velsignelser

1. Vi har mulighet til å holde gris og dermed være sjølberget på kjøtt som vi vet hva inneholder og hvor kommer fra.
2. Vi hadde en enormt god potethøst, og har derfor poteter til langt utpå våren. Sikringskost.
3. Kunnskapen vi har opparbeidet oss gjennom mange år som sjølbergere, er en trygghet å kjenne på. Særlig med tanke på alt som skjer ute i verden i disse dager. Ukraina, Trump, Gaza, tørke, skogbranner. Og listen fortsetter.
4. Selvstendigheten vi kan hvile i, gjennom kunnskap, mulighet og evne til å leve som vi gjør. Apropos verden der ute.
5. Den kanskje største av sjølbergerens mange velsignelser: Unger som trives i hverdagen vi har, ønsker å delta i aktivitetene her hjemme og som suger til seg kunnskapen de får ved deltakelse og diskusjoner rundt middagsbordet.
6. Like stor: Venner og familie som stiller opp og hjelper oss der vår tid og våre krefter alene ikke er nok. Uten barnevakt til egne barn denne helga, og venner som står på kjøkkenet sammen med oss, hadde det ikke vært på langt nær like enkelt, det arbeidet vi gjør nå.
7. Hønene som tripper rundt utenfor kjøkkenvinduet. Ikke bare gir de oss mye god mat gjennom livsløpet, men de gir også mye glede. Å hvile øynene på dem mens jeg står ved kjøkkenbenken og arbeider; de hører liksom til her.
8. All den gode maten som er i vente etter vårens, sommerens og høstens innsats. Jeg gleder meg til ureist juleribbe og ureist jordbærsaus til riskremdesserten. Hjemmelagde kjøttkaker med kålstuing fra egen avling og ureiste gulrøtter ved siden av.
9. Stor Kokebok, og alle de andre, gamle verkene som står i kokebokhylla mi. De er også blant en sjølbergers velsignelser i våre dager, for disse bøkene hjelper oss til å utnytte potensialet i det vi dyrker fullt ut.
10. Alle leserne og følgerne av Hverdagen på Fjellborg. Dere gjør nemlig sjølbergingshverdagen dobbelt så morsom og motiverende som den ellers ville ha vært. Å få dele hverdagsglimt, erfaringer og kunnskap med dere betyr så enormt mye mer i hverdagen enn jeg klarer å forklare.

En sjølberger har mange velsignelser

Og vipps, så fantes det flere krefter til å fortsette arbeidet igjen. Mer skal det ikke til for en sjølberger, enn å telle sine velsignelser. Ja, for det behøver man vel forresten ikke å være sjølberger engang. Det trikset er universelt. Nå om dagen tror jeg det er ekstra viktig å bruke det også; det var sikkert flere enn meg som mistet motet litt tidligere i uka, da resultatet av det amerikanske presidentvalget var klart.

Å telle velsignelser er helt gratis!
Les om takknemlighetens pris HER

Nå får imidlertid uniten være hva den er. Jeg skal fortsette min sjølbergergjerning over skjærefjøla. Enda er det mer grisekjøtt å klargjøre for fryseren. Flere middager å forberede og poser med kjøttdeig å pakke. Vi er absolutt godt over halvveis, og vi ser en ende på arbeidet nå, altså. Likevel er det enda litt igjen før vi kan si oss ferdige. Både for dagen i dag og helga for øvrig.

Det føles godt. Vite at den tiden vi legger ned nå, betaler seg det neste året på så mange vis. Også var det det med de gode middagene, da. Forresten! Du skulle bare kjenne lukta her i huset nå, for det som skal bli pulled pork har stått i stekeovnen i hele dag. Den lukta er nesten en sjølbergers velsignelse alene, så godt som det lukter!

Men nu: Arbeid. Jobben er ferdig når jobben er gjort. God lørdag videre!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg