Hverdagen: Hvitveis, vill og vågal
Ah! For en dag det har vært i dag! Vår, vår, strålende vår! Det var rett og slett en skikkelig nedtur å måtte gå inn i dag, men hverdagen kan liksom ikke stoppe opp selv om sola skinner heller. Det får holde med at vi er så fullstendig ute av kontroll, at vi tenner bål midt på en tirsdag formiddag, bare for å grille pølser til lunsj! Noe så vanvittig unødvendig, men likevel noe så vanvittig godt. Bare fordi vi kunne, liksom. Forresten, så er det vel ikke unødvendig og kose seg litt nå og da, heller?
De før omtalte (svært så omtalte også, faktisk) løvhaugene har omsider kommet seg på trillebåra og opp i skauen også, så nå er den jobben ute av verden. I alle fall frem til høsten. At løvhaugene forsvant, betydde jo dessuten full fest for hønene! Ingenting og fem av damene var ute og spankulerte, og de ble jo elleville da den ene marken fetere enn den andre ble dem servert.
Ingenting, ja. Har dere vært innom Hverdagen på Fjellborg på Facebook og hilst på? Vi har jo fått en ny hane! Han skal få en skikkelig presentasjon her på bloggen en av de nærmeste dagene også, men først skal han få lov til å gjøre seg litt kjent her hos oss. Han er i alle fall en staselig herre, det skal være sikkert og visst! Husbonden har en og kappes med, der.
Ellers har det jo vært en litt spesiell dag her på Fjellborg i dag. Mange av dere har allerede vært inne og lest om bursdagsfesten for mamma, som døde av kreft for snart sju år siden. Vi har feiret med duk på bordet, vårlige servietter og pizza i gul eske med bakermann på. Veslebonden og jeg var dessuten nede i Olabakkane, på nedsiden av huset her, og plukket hvitveis som fikk pynte bordet.
Det er jo også et halvt år i dag siden veslebonden ble utskrevet fra sykehuset. Responsen på den historien, har vært aldeles overveldende! Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at så mange skulle lese og dele den advarselen, men så utrolig takknemlig jeg er for at dere har gjort det! Det har nærmest blitt en liten hjertesak for meg, å fortelle hvor lite som skal til for å gjøre så stor skade. Ja, det var nesten det mest skremmende med hele opplevelsen! Ikke sykebil, uvisshet og narkose, men den bittelille skvetten med ikke engang glovarm kaffe! Det er flott at flere får vite, så kanskje – kanskje – unngår noen en tilsvarende ulykke, selv om det er aldri så fort gjort og selv om en passer aldri så godt på.
Her har kvelden omsider kommet. Ungene er i seng, og husbonden har tatt med seg fiskestanga ned til elva i håp om et napp eller to. (Over bekken etter vann?) Jeg har lagt bena høyt, mens jeg lader opp til morgendagen. Da bærer det nemlig avsted på en liten storbyferie for husmoras del, og jeg gleder meg! Det er ikke utenkelig at det kommer en oppdatering eller fire på Facebook i løpet av turen heller, så følg gjerne med derfra. Det kan fort bli bonde i byen-tendenser når denne frøkna legger ut på tur med tog og greier. Jeg skal i det minste la grønnbuksa bli hjemme, da, og heller ta med skjørt. Vill og vågal som jeg er.
Jeg håper du har hatt en fin dag?
Uansett ønsker jeg at kvelden din blir super, så ha en fin en!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?
2 Comments
Monica N
Da må du kose deg og nyte litt av ferien. Vi alle trenger et bitte litt avbrekk
Klem Monica
Husmora
Takk 🙂 Jeg koser meg og nyter – ikke minst at jeg bor i skauen til vanlig 😉
Klem igjen