Fem minutter med september

Måneden er over, og septemberkladden skal føres inn. Her får du fem minutter med september, for det var akkurat så lang måneden var.

På et blunk

Her i Østfold snakker vi om steder som er så små at om du blunker når du kjører forbi, så går du glipp av hele stedet. Akkurat sånn har september vært! Vi hadde en eviglang sommer og siden fem minutter med september. Bam!

Kan hende skyldes tempoet denne måneden har hatt at den liksom snek seg innpå. Vi merket jo knapt at den var her før en tredjedel allerede var unnagjort. Sol, shortstemperatur, rester av feriefølelse i kroppen, …

Likefullt hadde vi tredve dager til egen rådighet også denne måneden. Hva ble de fylt med? Står septemberkladden i stil med virkeligheten nå som vi er kommet til veis ende og vet hva måneden rommet?

Fem minutter med september

Selv om det en stund så ut til at vi skulle slippe unna, ble det omsider likevel høst. Heldigvis, sier jeg, som er veldig glad i alt denne årstiden har å by på.

Høsten har imidlertid fått en krøkkete start her hos oss. Mye av det jeg planla for i begynnelsen av måneden har enda ikke skjedd, og det er ikke bare fordi det er begrenset hva man rekker på fem minutter med september.

For eksempel skulle potetene tas opp. Jeg hadde invitert til høstedag og forberedt meny og allting, men endte med å avlyse hele greia og ligge på sofaen og tørke snørr. Det var en skikkelig strek i regninga på alle måter, og potetene står fortsatt i jorda i det september blir oktober i morgen. Er jeg smått stresset? Ja. Ordner det seg? Satser på det.

Drivhuset står også like fullt av vekster som for tredve dager siden. Det skyldes imidlertid ikke forkjølelsen, men veksten. Den er nemlig fortsatt i gang, og jeg tyner alt til siste rest; paprika, tomater, agurker, …

Fokus

Fjorten dager med forkjølelse satte spor, og det var mye jeg ikke rakk og hadde krefter til i de fem minuttene med september som vi hadde.

Med det sagt, så var det mye jeg rakk å gjøre også, og det må jo få plass i innføringen:

Jeg har høstet epler og pærer. Av det har det blitt masse deilig syltetøy, og oppskrifter er delt her på bloggen. Flere kommer!

Eplemos kan lages i mange varianter.

Se bare HER og HER

Bringebærbuskene som bar i år er klippet ned og lagt i komposten. Kun årsskuddene står igjen, og dermed er det klart for neste års bærsesong.

Og apropos bær, så har jeg også rensket i jordbærplantene. Alt av stiklinger er fjernet og bladverket er fjernet. Den siste rabarbraen er høstet og jeg har ryddet så mye som det har gått å gjøre i kjøkkenhagen.

Biene er dessuten innvintret, og med den jobben gjort er kanskje den største børen av dem alle tatt av skuldrene før vinteren.

Høsten i bigården er en krevende tid.

Les mer HER

Jeg har også rukket å lappe en pinlig stor mengde tøy, og lappehaugen har mer enn halvert seg gjennom måneden.

Ser jeg tilbake på det slik, med rett fokus, så rakk jeg i grunn mye på fem minutter med september, to og et halvt av dem brukt på forkjølelse til tross.

Høsthygge

På fem minutter med september har vi også klart å klemme inn nokså mye høsthygge. Det var akkurat som bestilt.

Vi har vært i Oslo på teater. Da så vi Den fantastiske Mikkel Rev, og etterpå spiste vi pizza på Peppes. Det var en fin dag da telefonen lå i lomma og familien var i fokus.

Ungene har vært på speiderturer og besøkt besteforeldre. Vi har hatt koselige lørdagskvelder med statskanalen på skjermen og godterier på bordet.

En og annen kveld har det vært kakao i koppen til kveldskos, og jeg har pløyd gjennom bok etter bok når mørket har senket seg og roen inntatt huset. Fyrstikkesken ligger lett tilgjengelig og stearinlysene er framme igjen.

Fem minutter med september

Jeg har dessuten tilbragt nærmere tre fjerdedeler av måneden ute, nattestid. At jeg et glad i hengekøya mi er ingen hemmelighet, og i september har jeg fått mange hengekøyenetter. Det gjør meg glad, tvers igjennom.

Men, om nettene har vært rolige der ute i skaukanten, så har dagene vært desto mer hektiske. Sånn er jo høsten for en sjølberger, og det har absolutt ikke blitt mindre hektisk av at husbonden har hatt mye å gjøre på jobb.

Vi finner imidlertid en rytme i alt, og når jeg nå på månedens siste dag sitter og ser tilbake på våre fem minutter med september, så gir jeg den godkjent. Alt ble kanskje ikke helt som beskrevet i kladden, men sånn er jo heller ikke livet. Det viktigste er at dagene er gode, og det var de virkelig.

September, du kom og gikk, og vi takker for følget i år. I morgen møter vi oktober, og vi er klare. Vil DU være sikker på å få med deg alt som skjer på Fjellborg også da, så kan du abonnere på bloggen og også følge oss i sosiale medier på Facebook og Instagram.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg