Augustmålene – alt jeg aldri rakk

Augustmålene, hvordan gikk det med dem? Det er på tide å gjøre opp status, og denne måneden ser det slettes ikke bra ut. Dette blir oppsummeringen av alt jeg aldri rakk.

Ambisiøs august

Ja, så var vi kommet så langt at vi ser september. Enda er det sommer og enda er det august, men nå er vi kommet så langt på vei at det er på tide å gjøre opp status for augustmålene jeg satte med i begynnelsen av måneden. Her er det mye å ta tak i, på mange plan!

Da jeg leste gjennom hva jeg selv skrev for en snau måned siden, for liksom å se hvor landet nå ligger, vekslet jeg mellom å le høyt og å komme med små utrop. Ouæ! Oj! Nei! Shit! Augustmålene er ikke annet enn en liste over alt jeg ikke rakk, ser det ut til. Jeg var rett og slett for ambisiøs.

Gikk du glipp av innlegget med målene for august?
Du finner det HER

Ambisiøs er ett ord, men lite realitetsorientert er et annet uttrykk jeg heller kunne brukt. I retrospekt kan det se ut til at jeg glemte å ta hensyn til faktorer som både tid og vær – og sykdom. Skjønt, da jeg satte opp mållista for august, tok jeg egentlig hensyn til dét også. Som jeg poengterte også for en fire ukers tid siden, så er august og september måneder det er vanskelig å planlegge for. Så mye avhenger av hvordan sensommeren og høsten utvikler seg, og da må man ta ting litt som det kommer.

Men, la oss oppsummere. Hvordan gikk det egentlig med augustmålene?

Augustmålene

Kategorien «vil og skal» utgjorde en stor del av augustmålene. Jeg både ville og skulle:

• Sove ute hver natt.
• Ha markblomster i hver krik og krok.
• Ta minst to turer på elva.
• Bringe lørdagskaka tilbake.
• Gå tur i skauen.

Jeg har hatt to netter inne. Begge på sofaen, all den tid det ikke fantes en oppredd seng til meg inne. Jeg sover jo likevel alltid ute, og midt i oppussingskaoset som preger andre etasje, så er hengekøya mi faktisk med i beregningene for overnattingsløsningene. Det er i utgangspunktet bare tordenvær som får meg inn om natta, men én av de to nettene var det også for at det var litt for mye regnvær til at veslebror ville bli med ut. Han er imidlertid ikke snau, den gutten heller, så han begynner å få en pen mengde netter i hengekøya, han også. Jeg bikka natt nummer 100 i år i helga.

Resten av augustmålene på vil-lista er det litt verre med. Markblomster er byttet ut med solsikker, men blomster er blomster? Båtturene har enten regnet bort eller blåst bort, eller også så har det ikke vært tid til å prioritere det når hverdagen kom igjen.

Lørdagskaka er foreløpig ikke tilbake på bordet, men så har det bare vært én hverdagslørdag også. Den gikk i sin helhet med til renoveringsprosjektet, så det ble rett og slett ikke tid til å bake. I morra, kanskje?

Og skauen, vel? Den uka det regnet såpass at jeg kunne turt det til tross for ormeskrekken min, lå jeg rett ut med forkjølelse. Etterpå har det rett og slett ikke vært tid til det. De første ukene av hverdagen er rett og slett for hektiske. Men, bare vent!

Augustmålene for sjølbergeren

Så var det augustmålene for sjølbergeren, da. Det ble omtrent en like stor fiasko, dét, som vil-målene. Fiasko er forresten et ganske hardt ord, men det var mye der jeg aldri kom i mål med. Planen var å:

• Fylle matboden og fryseren med sopp.
• Plukke tyttebær.
• Klippe ned bringebærbuskene.
• Lage ringblomstsalve.
• Stelle, høste, spise og forvelle det som modnes i kjøkkenhagen, drivhuset og frukthagen.

Plukke sopp? Kun til løpende forbruk. Det har egentlig vært en prioriteringssak. Fortsatt har vi mye fra i fjor, så jeg har rett og slett ikke latt det stresse meg, samtidig som «alt annet» også skal gjøres. Sesongen er ennå ikke over, så det står litt på vent.

Det er heller ikke plukket et eneste tyttebær. Det henger litt sammen med manglende tid i skauen, men det står høyt på planen. Jeg har en avtale med bestefar på saken, så jeg lar punktet foreløpig stå åpent selv om det ikke kan sies å være et mål oppnådd for august.

Og bringebærbuskene? Sukk. Der har vi prokrastineringsofferet i kalenderen de siste tre ukene. Døgnet har ikke mer enn 24 timer selv om jeg ønsker det aldri så hardt innimellom. Innimellom må noe vike, og da må det som haster minst vente. Bake brød eller klippe bringebærbusker? Vaske klær eller klippe bringebærbusker? Tømme et rom i andre etasje slik at renoveringsprosjektet kan fortsette eller klippe bringebærbusker?

Men, jeg har laget ringblomstsalve, og jeg har stelt, høstet, spist og forvellet ureist mat omtrent hver eneste dag gjennom hele august!

Nå er det at vi virkelig får lønn for strevet gjennom en lang sommer.
Les mer HER

Resten av augustmålene

Også var det resten av augustmålene, da. Sånn som å komme i gang med styrketrening, for eksempel. Sukk igjen. Det er lite som gnager meg så mye nå på tampen av måneden som at akkurat dét målet ikke ble nådd. Kroppen trenger det! Men, kroppen har også trengt å komme seg etter sykdom. Jeg har drøssevis av erfaring som tilsier at bevegelse er det beste for kroppen, men jeg har minst like mye erfaring på å kjenne grensene når de er nådd.

De siste par ukene har jeg vært farlig nær, og da vet jeg at godt nok får være bra nok. Jeg har, de aller fleste dagene, passert 10 000 skritt med god margin. Da får det duge selv om et av de viktigste augustmålene var nettopp dette med styrketrening. Jeg har i det minste vært i aktivitet! Så får jeg heller trøste meg med at det aldri blir for sent å få på plass styrketreningen uansett.

Til gjengjeld er i alle fall hverdagsrutinene på plass igjen! Vekkerklokker som ringer, klesvask på mandager, speider på tirsdager, også videre. Ikke å forglemme Norge rundt på fredager! Det er noe så nært som ukas høydepunkt for veslebonden, når han og jeg setter oss ned fredag kveld og ser på det. En koselig stund, og jeg lar meg stadig imponere over hvor mange dyktige folk vi har i vårt ganske land.

Og ellers i august?

Et av de siste augustmålene, var at vi skulle komme i gang med å rive de siste rommene i andre etasje. Det har vi klart! Litt gjenstår det enda å rive ned før vi kan begynne å bygge opp igjen, men vi er godt i gang. Ungene har også kunnet ta de nye barneværelsene i bruk. Litt småflikk gjenstår, men de er fullt beboelige og ungene er så fornøyde.

Nysgjerrig på renoveringsprosjektet vårt?
HER kan du lese siste oppdatering

Helt til slutt i listen over augustmålene, stod det å planlegge høsten. Det har jeg gjort. Et mål for den planleggingen var å få inn minst én uke i kalenderen uten en eneste plan. Da foreldremøteinnkallingene begynte å renne inn, innså jeg raskt at den uka blir ikke neste uke, i alle fall. Men, den kommer. Og høsten er på langt nær like full som den forrige selv om den begynner litt vilt og heftig.

Sånn alt i alt, når status er oppgjort, så ser det jo ikke så hakkandes gæli ut, men på langt nær alle augustmålene kan krysses av lista for å være fullført med suksess. Heldigvis så var det ikke slik at selve følelsen etter august stod og falt på augustmålene; jeg syns at vi alt i alt har hatt en fin måned her på Fjellborg. Det har vært små stunder av glede, sånn som vafler på terrassen en vanlig ettermiddag for eksempel. Hverdagen er kommet godt i gang og det er også alle god fornøyd med.

Så joda, august leverte, selv om jeg ikke gjorde det på alle augustmålene. Men, så er det sånn livet er også, er det ikke? At ikke alt alltid blir som man planlegger, tenker og tror? Også går det bra, likkavæl.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg