En regnværsdag i høstferien

Det er fredag i høstferien. Allerede. Jeg kunne skrevet et helt innlegg om hvor fort tiden går og bla, bla, bla. I stedet har jeg heller lyst til å ta deg med tilbake til en regnværsdag i høstferien som jeg tror både ungene og jeg vil huske som den beste.

Husker du den gangen?

Nå skulle man jo kanskje tro at en regnværsdag i høstferien ville være fullstendig krise. Særlig med tre unger hjemme og innendørs. Men nei. Jeg så dem knapt den dagen. Onsdagen hadde de ventet på!

På mandag gikk vi nemlig berserk i Lego-avdelingen i lekebutikken. Byggesett har vi opptil flere av, men bygge-Lego nok til å dekke opp for byggverk for tre unger har det vært verre med. Sjelden eller aldri kjøper de seg noe for sparepengene sine, men nå var altså et forslag om Lego på bordet. Det kunne husbonden og jeg uten problem si oss enig i som et fornuftig kjøp. I tillegg gav vi også et lite bidrag til innkjøpet. Guttene har vært så flinke etter at jeg skadet meg, og hjulpet til litt ekstra med så mye, så en liten påskjønnelse syntes vi at var på sin rette plass.

Slik gikk det altså til at handlekurven ble full av Lego, og jeg tror nok at dette vil bli et av de øyeblikkene som vil minnes med et «husker du den gangen?». Det bare var så uheldig at mandagen kom med strålende sol. Og – fordi det var en av to dager med meldt oppholdsvær i ferien, så fulgte mor til lekebutikken på én betingelse: Dere må vente til onsdag! (Tirsdag var ingen hjemme.)

En regnværsdag i høstferien

Sjelden har gleden over å våkne til regn vært større som onsdag morgen. Det var så vidt de hadde tid til å tygge ferdig frokosten før de kastet seg over Lego-kassene. Så stod jeg der da, med tre gutter helt fortapt i Lego mens regnet pisket mot ruta.

De fleste andre mødre hadde muligens trukket et skikkelig magadrag, fylt kaffekoppen og satt seg ende ned. Jeg fant heller fram bøtta og den vaskekluten som lar seg vri opp med én hånd. Det var ikke for at lysten til å vaske var så stor, men vi har hatt mye ruskevær i det siste. Det har gitt meg et behov for en slags redebygging, og nå hadde jeg tid.

Tilbake til tepper

Når våren er i ferd med å bli sommer, gjør jeg hjemmet så enkelt som mulig. Jeg liksom prepper det for høysesong, gummistøvler, jord og sand. Golvteppene forsvinner ut for enklere støvsuging, lysestaker som likevel ikke er i bruk settes vekk og interiøret kan best beskrives som landlig minimalisme.

Nå som høsten og mørket kommer, kommer også behovet for å gjøre det litt mer hjemmekoselig igjen. Teppene kommer fram fra kottet igjen, og gjør det med én gang mye lunere i rommet. Savnet etter levende lys på mørke kvelder har også begynt å melde seg, og lysestakene rotes fram fra skapet.

Pelargoniene fikk jeg stedt til vinterhvile i kjelleren, og visne blader ble klippet av de plantene som fikk bli igjen i kjøkkenet. Siden jeg først ommøblerte litt i vinduspostene fikk jeg også vasket vekk litt fluelort. Ikke minst vasket vinduene. Takk og lov for at jeg investerte i slik en vindusvasker i våres! Den funker også for enhåndede husmødre.

Lego-maraton

Og ungene bygget. Og bygget. Jeg rakk å tenke ut en hel tanke og attpåtil bytte vann i vaskebøtta. Én gang måtte jeg inn for å mekle om en Lego-mann, men det er innafor når en treåring sitter ved lekebordet. Lunsj var det ingen som spurte etter. Skapdørene fikk en grundig vask og det samme gjorde taklampene.

«Mamma? Er det snart middag?» Klokka dro seg mot halv fem, og ungene hadde bygget Lego i sju timer! Kjøkkengolvene hadde fått teppene sine og da vi spiste middag var det med levende lys på bordet. Ute hadde det begynt å blåse opp til høstens første storm, og middagen ble spist mens vinden ulte rundt husveggene. Det var imidlertid så vidt vi hørte den, for rundt bordet gikk praten ivrig mellom ungene om alt de hadde bygd og alt de skulle bygge.

Høstferien slik en høstferie skal være

Det ble enda et par timer med Lego etter middag. Jeg la godt i ovnen og krøp omsider opp i sofakroken med hendene rundt kaffekoppen. En helt vanlig regnværsdag, men som likevel ble så fin. En sånn dag hvor vi tok det som det kom. Hvor leken fikk gå uten grenser.

Det er nettopp det som er høstferie, syns jeg. I hverdagen finnes det ikke tid til sånt, for da skal skolebussen rekkes og lekser gjøres. Barna fikk være barn. Husarbeid må jo gjøres hverdag som ferie, og selv om jeg puslet med mitt, ble det likevel en dag utenom det vanlige for meg også. Den dagen eide vi vår egen tid, og det gjorde noe med samspillet mellom oss alle sammen.

En regnværsdag i høstferien

Høstferien har absolutt hatt mange andre fine opplevelser også, men denne regnværsdagen topper nok lista likevel. Nå er det fredag, og vi går inn i siste innspurt av høstferien.

Veslekæll har planer om en overnattingstur i skauen med en kamerat. Veslebonden og veslebror skal på hyttetur med besteforeldre. Husbonden skal på et styremøte, og jeg for min del tror jeg skal nytte kvelden til å kose meg med en god kopp kaffe og en like god bok. Og levende lys.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg