Slakte haner med motorsag

Å slakte haner må fra tid til annen gjøres. Men hvem skal gjøre det? Og med hvilken redskap? Ikke alt har gått helt etter planen for alle på Fjellborg i det siste …

Ferieforberedelser

Når man skal reise på ferie er det mye man helst skal ha gjort først. Ikke bare skal det pakkes, men det skal aller helst også ryddes og vaskes litt. Jeg vet ikke med deg, men jeg foretrekker å komme hjem til et hus som ser sånn noenlunde ut. Det er nok skittentøy og rot som skal ordnes med etter ferien om ikke kjøkkenbenken skal flyte også, liksom.

For oss som har dyr krever det også en del ekstra forberedelser. Hvem skal se etter dyrene? Instrukser må skrives, fôr klargjøres og mest mulig skal legges til rette.

I den forbindelse planla vi også før ferien å slakte haner. Vi har hatt to overskuddshaner gående litt for lenge. De lever ennå i mangel på tid, men det stod ikke på tilbud om hjelp!

Slakte haner med motorsag

Små gryter har også ører, det burde vi jo absolutt ha tenkt på da det å slakte haner ble diskutert ved lunsjen, men det var jo allerede for sent da veslebror (3 ½) tilbød sin hjelp for å slakte haner. Han hadde jo motorsag!

Vi tok ham nok ikke så på alvor som vi skulle ha gjort. Det tok ikke mange minuttene etter lunsj før veslebror kom løpende hylgråtende ned på tunet her:

«Han vil ikke!» ropte han mellom tårene. «Hvem vil ikke?» spurte jeg.
«Hanen!» hikstet gutten sint.
«Hanen? Hva er det han ikke vil da?»
Jeg var ikke helt med.
Veslebror tok sats mellom tårene:
«Han vil ikke dø!» hylskrek han.

Har du hørt historien om Ingenting som døde?

Du finner den HER.

Nå er ikke død og slakting og sånn egentlig morsomt, men da kostet det hardt ikke å le. Den lille gutten som stod der med tårevått ansikt, iført bare bleia og med den kaputte lekemotorsaga i handa. Han ville jo bare hjelpe mamma litt, stakkar, og å slakte haner er jo det minste man kan bidra med?

Intetanende hane i sikkerhet

Selv var jeg opptatt med å plukke solbær, og hanen gikk nå rolig på plenen ved siden av meg og nippet til solbærene som var falt på bakken. Antakelig var han helt intetanende om veslebrors planer, men for sikkerhets skyld hadde han likevel lagt på sprang da minstemann hadde forsøkt å hjelpe til litt hjemme.

For ordens skyld så tok veslebror og jeg en liten prat etterpå, og vi ble vel enig om at pappa kunne få slakte haner. Veslebror kunne heller få hjelpe til med noe annet i stedet. Dessuten, men det fortalte jeg ikke veslebror, hadde han forsøkt å ta ut feil hane. Han som fredsommelig rusler rundt på tunet her sammen med hønene sine skal vi la leve.

Det er ikke første gang slakting er tema på Fjellborg.

Les På hoggestabben HER.

Når vi skal slakte haner, i alle fall når vi har noen haner for mange, velger vi nøye ut. Vi ønsker å bevare den eller de hanene som er uten lyter. Ikke minst vil vi ha haner med godt lynne. Hva gjelder de to overskuddshanene vi nå skal ta ut, så er de ikke fri for verken lyter eller dårlig lynne. Om ikke det i utgangspunktet hadde vært en dårlig idé, så ville det i hvertfall ikke være å anbefale å la treåringen slakte haner. Det er en grunn til at husbonden skal få den jobben. Det er rett og slett fordi han er størst!

Vi skal slakte haner – senere

De to hanene lever ennå. Treåringen fikk ikke til og vi andre hadde ikke tid. Å slakte haner er jo mer enn bare å svinge øksa. Etter hvert som avreisedagen nærmet seg, rykket det å slakte haner stadig lenger ned på gjøremålslista. Nå har jeg bestemt meg for at de får gå fram til slutten av uke 34. Da skal jeg i alle fall slakte hønene våre før vi får et nytt innsett uka etter. Et par fjørkre fra eller til spiller ingen rolle når jeg uansett må sette av en dag.

Når den tid kommer skal jeg forresten bruke øks. Ikke motorsag. Helt hva jeg skal gjøre med veslebror da har jeg ikke bestemt meg for, men det kan nok tenkes at han får være med på deler av slaktingen. Selve avlivningen skal han nok spares for, men det er planen å la ham være med på griseslakta til høsten. Da kan jo det å slakte haner – og høns – faktisk være en god forberedelse.

Men, aller først skal vi fullføre ferien. I skrivende stund er vi jo faktisk avgårde. Vi rakk ikke å slakte haner før vi dro, men kjøkkenet er i det minste strøkent når vi kommer hjem. Ja, og kanskje viktigst: Skittentøysdunken er tom! Så får vi ta resten som det kommer …

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg