Emballasje: Hva skal du ha syltetøyet ditt i?

I dag skal vi snakke om emballasje i den lille sylteskolen her på Hverdagen på Fjellborg. Hva du har syltetøyet ditt i, være seg rørt eller kokt, har nemlig noe å si.

Gikk du glipp av?

Den lille sylteskolen del 1

Hva er emballasje?

Når vi snakker om emballasje, handler det om det vi har syltetøyet oppi når det er ferdiglaget. Glass, krukker, beger …

De ulike typer av emballasje har forskjellige egenskaper, og disse er viktig å kjenne til slik at syltetøyet vårt får best mulig holdbarhet.

Hvilken emballasje skal jeg velge?

I mitt kjøkken opererer jeg med to hovedtyper av emballasje når jeg sylter: Glass med lokk og frysebeger.

Glass med lokk bruker jeg når syltetøyet varmebehandles og dermed kan hermetiseres. Dette gjelder vanlig kokt syltetøy og marmelade. Hermetisert syltetøy trenger ikke fryses.

Frysebeger bruker jeg når syltetøyet røres. Rørte bær regnes som ferskvare og må fryses dersom det ikke spises opp i løpet av 4-5 dager. Frysebeger er laget i plast og er mer fleksibelt i formen enn glass når syltetøyet utvides ved frysning.

Velg riktig emballasje og unngå matsvinn

Ja, du leste riktig. Hva du velger av emballasje påvirker matsvinnet ditt. Hvordan da, lurer du kanskje nå? Jo, jeg snakker om størrelsen på emballasjen!

La meg illustrere med det vi har som typisk frysetøy her på Fjellborg: Rørte jordbær og rørte tyttebær. Når vi spiser pannekaker vil alle fem i familien ha rørte jordbær på pannekakene sine, og et beger tømmes til ett måltid. Når vi spiser kjøttkaker er det bare husbonden og jeg som liker å ha rørte tyttebær ved siden av. Dermed går det bare en 3-4 spiseskjeer. Hva gjør vi med resten da?

Ingenting! Det blir ikke rester, for jeg vet at det er sånn! Derfor har jeg heller ikke valgt samme størrelse på emballasjen til tyttebærene som til jordbærene.

Være seg kokt eller rørt syltetøy, så velger jeg emballasjestørrelse etter de mengdene som går med av det jeg lager. Jo mer populær vare, jo større emballasje kan jeg velge og likevel være trygg på at maten blir spist.

Her hos oss bruker jeg som standard frysebeger à 450 ml og syltetøyglass à 440 ml. Det passer det meste av vårt forbruk, og så justerer jeg opp eller ned etter behov som nevnt i eksempelet over og etter hva syltetøyet er tenkt brukt til. For eksempel har jeg rørte tyttebær tiltenkt julemiddagen i et større beger enn de til hverdagsmiddagene.

Kan jeg bruke brukt emballasje?

Selvsagt kan du det! En tommelfingerregel er imidlertid å lukte på den før du bruker den. Særlig gjelder dette glassemballasje. Tacosaus og tomatpuré setter langt mer smak enn du skulle tro! Er du i tvil, så la det heller være.

Her på Fjellborg lages det syltetøy og liknende i et så stort kvantum at det ikke har vært mulig å benytte utelukkende brukt emballasje. Vi har derfor kjøpt ny emballasje, med vårt forbruk for øye, og har heller valgt å gjenbruke denne så langt det går. Det er imidlertid ingenting i veien for å høre med venner og bekjente om de kan hjelpe deg med å samle det du trenger. Får de et glass med noe godt tilbake i bytte, tar de nok gjerne en rydderunde i kjeller og bod for din skyld.

Husk å merke!

Jobben er imidlertid ikke ferdig når syltetøyet er på glass og beger. Det viktigste gjenstår: Merking!

Jeg lever med en tanke om at den dagen jeg skrur av kjøkkenmaskinen for godt, så skal i alle fall ingen være i tvil om hva som ligger igjen i fryseren etter meg! Og det er klart, at det er jo kjekt om jeg har litt kontroll selv også så lenge jeg holder det i gang.

– Hva
– Når
– Mengde

Det er standard informasjon jeg merker alt jeg lager med. Noen ganger er det også nødvendig å notere hvilken anledning produktet er tiltenkt.

På syltetøyglassene har jeg festet små sorte «tavlelapper», i sin tid kjøpt på eBay. De skriver jeg på med en hvit fargeblyant. Disse kan jeg vaske og gjenbruke.

Til frysebegerne har jeg en rull med maskeringstape liggende i skuffen. Det finnes egen frysetape også til samme formål som du finner i dagligvarehandelen der de har kontorrekvisita og liknende. På den skriver jeg med en tusjpenn som alltid ligger sammen med tapen. Da vet jeg hvor jeg har det og har det for hånden til alt fra syltetøy til middagsrester. Ja, for å skille brun saus fra stroganofgryte er ikke nødvendigvis like lett blott ved øyesyn i frossen tilstand.

I boks

Ta en titt i skuffer og skap, kjeller og bod. Du har mer enn du tror. Og tror du at sylting er noe for deg, så tenk gjerne langsiktig. Jeg angrer ikke på de investeringene jeg har gjort i bokser og glass for matlagring! Være seg 150 nyinnkjøpte syltetøyglass eller skikkelige plastbokser til middagsrester.

Vil du lese enda mer om emballasje har jeg skrevet et innlegg til om det også i forbindelse med den lille safteskolen som også er å finne her på Hverdagen på Fjellborg.

Mer om emballasje finner du HER.
Safteskolen finner du HER.

Neste leksjon

Neste leksjon i den lille sylteskolen tar for seg rørte bær. Nå vet du hvilken emballasje jeg anbefaler, så da er det bare å finne ut av hvilke bær du vil røre og så er vi i gang!

Ta gjerne med deg noen andre på sylteskolen også. Det er lov å dele innlegget. Kanskje kan flere lage syltetøy sammen og ha en hyggelig stund på kjøkkenet?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg