Pallekarmprosjektet mitt

Dagene går, og jeg har jo enda ikke fått fortalt hva i alle dager vi drev med da vi hadde besøk av en gravemaskin sist helg. Så, la meg få presentere: Pallekarmprosjektet!

Når du først har en gravemaskin

Nå var det jo først og fremst for å få gravd fram grunnmuren vår at vi hadde gravemaskinen her. Vi skal isolere kjelleren, og husbonden gjør (heldigvis) ingenting halvveis.

Men, når maskinen og sjåføren først var på plass, var det selvsagt et par andre ting vi skulle ha gjort også.

Helt hvor dette pallekarmprosjektet begynte er jeg usikker på, men etter å ha fundert litt på det har jeg kommet fram til at det egentlig ikke spiller noen rolle. Resultatet er det samme i alle fall, og nå begynner det da også å likne noe.

Et drivhus mindre

At det begynte et eller annet sted i nærheten av det gamle, lille drivhuset er forresten kanskje ikke så langt unna tilfellet. Det er det lenge siden at begynte å knake i sammenføyningene, og grunnen det stod på hadde også begynt å råtne bort.

I fjor sommer ble det dessuten stående tomt etter å ha huset en stålormklan. Det var mer enn jeg var villig til å dele et drivhus med. Da husbonden tidligere i våres også konkluderte med at aluminiumsramma i det var knekt, så endte det med kort prosess.

Litt trist, syntes jeg, men for det pallekarmprosjektet jeg hadde hatt i tankene et års tid, var det nokså heldig. Nå var nemlig husbonden helt på det rene med at kona trengte en erstatning! Dermed ble det også lettere å få gjennomført de visjonene jeg hadde.

Visjonen som ble til pallekarmprosjektet

Visjonene var ikke større enn et plant underlag for de pallekarmene jeg hadde liggende her. Frukthagen vår skråner litt, og jeg så i ånden hvordan ellers delikate pallekarmer ble omgjort til jordfylte, skakke hagedammer dersom ikke vi planerte litt.

Det er bare det at ting som krever mye krefter rent fysisk, gjerne blir utsatt. Også fordi det er tidkrevende. Og å planere ut for hånd et område på 35 m² …

Men, da gravemaskinen kom sist helg var også husbonden enig i at min visjon hadde noe for seg. Jeg kan jo leve i troen om at tapet av det ene drivhuset var den utløsende årsak, men jeg tror nok heller at det var det faktum at husbonden øynet et håp om større gårdstun som utløste hans engasjement for pallekarmprosjektet.

Gravemaskiner er kult! Det var oppe og vedtatt for lengst her på Fjellborg.

Se bare HER

Bør gjøres noe med

På tunet har det nemlig stått noen pallekarmer med jordbærplanter i. Uten å greie ut om dem, så har det også vært et av de prosjektene som har stått på lista. «Bør gjøres noe med» har det stått.

De har stått litt kronglete til i sær når traktoren med skjær har vært ute og lufta seg, og det var nok med det i bakhodet at husbonden tok seg tid til pallekarmprosjektet i slik en utstrakt grad. (Dét, eller så snekret han seg litt goodwill.)

Det samme kan det være; bra har det blitt! Gravemaskinens sjåfør var en løsningsorientert ung kar med «nei» langt utenfor sitt vokabular. «Alt går an» var åpenbart parolen i det foretaket, og av sånt blir det saker!

Pallekarmprosjektet tar form

En forholdsvis voksen solbærbusk ble flyttet. I samme slengen også en ripsbusk som slettes ikke stod i veien for noen ting, men siden vi først var i gang med å samle rasket …

Siden ble rabarbraen skuffet opp i ett grabbandes, og neste gang jeg tittet forbi var flata klar.

Med litt hjelp av veslebror fikk jeg raket over. Deretter, med litt hjelp av veslekæll, fikk jeg lagt duk på jorda. Siden ble pallekarmene plassert i et bam-bam-bam. Pallekarmprosjektet tar form!

Et lass med pukk kom liksom tilfeldigvis forbi (husbonden skulle ha det ordentlig ryddet etter det gamle drivhuset må vite), og den ble skuffet på i gangene mellom.

Dernest la vi heller mellom. Ja, eller husbonden, da. Han får lette anfall av krupp når jeg skal leke praktiker, og gjør det helst selv for å unngå forhøyet blodtrykk og det som verre er. Greit nok, han insisterte selv. Uansett var vi begge fornøyd med løsningen, for med de hellelagte gangene forsvant tre paller med stenheller som har stått her i lengre tid.

Og ikke nok med det, frue!

Ja, og tro ikke at husbonden gav seg med det! Pallekarmprosjektet var ikke i mål med det, for når kona sier A, og du selv sier B? Ja, da må du nesten følge opp med C også.

Med mange prosjekter er det lett å bli fanget i tidsklemma. Eller?

Les I tidsklemmas grep HER

Den delen av prosjektet er imidlertid ikke helt ferdig enda, så jeg skal komme tilbake med en fortsettelse på dette pallekarmprosjektet.

Akkurat nå står det ørlitegrann på vent, for tror du ikke vi gikk tom for jord, da? To paller med plantejord er ventet levert rett over helga, så jeg kan heldigvis snart fullføre. Vi skal jo så også! Hva da? Vent og se!

Pallekarmprosjektet – og resten

Ja, så dette er altså noe av det vi fikk til ved hjelp av gravemaskinen forrige helg.

Denne helgen er ungene bortreist, så da skal husbonden og jeg forhåpentligvis få unna enda litt mer av det som er påbegynt. Nå handler det liksom bare om å komme i mål, slik at vi kan bruke sommeren til andre ting.

I mellomtiden får du ha en riktig så god helg! Husk at du kan abonnere på innleggene fra Hverdagen på Fjellborg på e-post slik at du ikke går glipp av noe.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg