Grønne fingre – hva er hemmeligheten?
Hva er egentlig hemmeligheten bak grønne fingre? Antakelig er det flere, men jeg har i alle fall lyst til å dele med deg min hemmelighet.
Grønne fingre
Jeg er litt usikker på om grønne fingre er medfødt eller om det er noe som må læres. Kanskje er det begge deler, for kunnskap kommer jo ikke automatisk med interesse. Den må tilegnes.
Det er fort gjort å miste motet når man ser hva alle andre får til i sine vinduskarmer og sine drivhus. I alle fall om ens eget ikke ser like frodig ut. Er du en av dem, så har jeg lyst til å dele en liten hemmelighet med deg.
Det er nemlig én ting som har lært meg mer om grønne vekster enn noe annet. Det er verken bøker eller hva andre har lært meg. Jeg skal heller ikke komme drassende med erfaring, selv om både dét og evnen til å lytte til andre har vært viktig for å tilegne nødvendig kunnskap.
Hemmeligheten bak grønne fingre
Nei, hemmeligheten jeg har lyst til å dele er like enkel som den kanskje er overraskende: Skaff deg ei tomatplante!
Ei tomatplante? Hva i all verden skal den kunne lære deg?
Jo, stort sett det du trenger for å få til grønnplanter. Det var i alle fall tomatplantene som lærte meg hemmeligheten bak det å ha grønne fingre.
Tyvenes prins
Du har kanskje hørt at man skal tyve tomatplanter? Altså fjerne de små, grønne skuddene som stikker fram mellom stamme og bladverk.
Ved å tyve tomatplantene, sikrer du mer næring til tomatene. Planten «kaster» det ikke bort på bladverk. I tillegg gir det gjerne litt penere og liksom ryddigere planter, og det var i det jeg oppdaget at hemmeligheten til grønne fingre lå.
For ikke lenge siden tok jeg en skikkelig opprydning i drivhuset
Se resultatet HER
Ja, for du skjønner; jeg begynte å studere andre planter også. Ikke så veldig bevisst, kanskje, men likevel. Det jeg oppdaget, var at de fleste planter med bladverk vokser omtrent på samme måte som tomatplantene!
Skuddene kommer fra samme sted, der mellom eksisterende blader og stammen. Jeg visste jo at disse skulle tyves på tomatplantene og hvilket resultat det gav. Dermed bestemte jeg meg for, omtrent som et eksperiment, å forsøke det samme også på andre planter.
Tyve-taktikken
Tyve-taktikken viste seg å funke fjell. For potteplantene inne gjorde det underverker. Coleusene, som jo er så populære, eksploderte i pottene sine i det jeg tok i bruk tomatplantenes hemmelighet, tyve-taktikken.
Det samme gjaldt for de andre vekstene i drivhuset, sånn som paprika og agurk. Ikke minst krydderurtene! Tyve-taktikken holder rett og slett liv i plantene fordi jeg høster av dem på en slik måte at jeg stimulerer til mer vekst framfor å skamklippe dem til den visse død.
Vil du lese mer om krydderurter?
Les Slik tørker du krydderurter HER
Ikke bare holder det liv i plantene, men de ser også ut som om de er stelt av noen med noenlunde grønne fingre. Er det ikke slik det ser ut med frodige, fine planter, da?
En hemmelighet
Det kan være at denne hemmeligheten ikke er særlig innovativ. I alle fall ikke for de som mestrer både know how og know why i sin egen dyrkehverdag. Kan hende vil en ekspert utdannet på området også si noe helt annet.
Poenget er likevel det samme, og det er at man lærer ved å gjøre. Og du lærer enda mer om du er nysgjerrig på det du gjør og hvorfor du gjør det.
Nå har jeg delt med deg min hemmelighet, det som bidro kanskje mest til at jeg utviklet den fargen jeg har på fingrene i dag. Enda er jeg langt fra utlært, og jeg vet ikke engang om det er et mål å bli det.
Men, skaff deg ei tomatplante. Se hvordan den oppfører seg og adoptere det til en annen vekst. Se om ikke det skjer noe spennende da!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
