Frukthøsten er her
Frukthøsten er her, og med det også jakten på de gode oppskriftene. For, hva skal vi lage av alt det gode frukthagen har å by oss i år?
Digitale minner
Jeg får stadig opp minner i diverse apper. «Tilbakeblikk på denne dagen». For et år siden var jeg innlagt på sykehuset med fjør i fingeren og en heftig infeksjon. Jeg måtte likevel smile litt da jeg så på mine digitale minner i dag, for én gang sjølberger, alltid sjølberger. En kvestet finger setter ingen stopper for det, nei!
Jeg husker det godt. Frukthøsten er her på denne tiden, og i fjor var intet unntak. Pæretreet vårt var usedvanlig fullt, og husbonden lurte på hva i alle dager han skulle gjøre med det, alt sammen. At jeg ikke kunne bidra var på det tidspunktet hevet over en hver tvil.
Jeg kunne ikke være så delaktig i kjøkkenet, men med forundersøkelser kunne jeg bidra. Noe skal man jo dessuten ta seg til en hel dag i sykehussenga, og jeg brukte mye tid på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek med å søke etter oppskrifter. Hva kunne vi lage av pærer?
Frukthøsten er her
Frukthøsten er her, og jeg syns det er en fin anledning til å prøve noe nytt. Ja, eller gammelt, da, kanskje. Hermetiske pærer er innmari godt, men vi kunne delt ut glass til hele bygda og enda hatt hermetiske pærer for ti år fram i tid om vi utelukkende hadde hermetisert i fjor. Det var vilt med pærer!
Min forskning til tross, så endte vi opp med å gi bort det aller, aller meste. Barnehagen til veslebror fikk en hel drøss; de har egen kokk som kan trylle fram det helt utroligste. Naboen fikk også flere pærer enn jeg tror de egentlig hadde lyst på. Tilbake fikk vi deilig syltetøy med pære og ingefær, husker jeg.
Det eneste jeg klarte å prestere, var ei kake med pære, honning og ingefær. Den var til gjengjeld så god at jeg bakte den flere ganger.
Oppskriften på pærekaka delte jeg på bloggen.
Du finner den HER
I år, derimot, er fingeren friskmeldt og jeg håper å få testet ut noen av de oppskriftene jeg fant i fjor. Det er jo nå vi har tilgang på råvarene!
Epler og pærer
Frukthøsten er her, og pæretreet bærer nesten like tungt som i fjor. Tidligere år har det båret noenlunde annen hvert år, men mon tro om ikke biene gjør en forskjell, for pærene er både mange og fine og det for andre året på rad.
Epletrærne våre er også fullastet i år. Det har forøvrig en elgmor oppdaget også, og for et par uker siden måtte jeg ut å jage vekk både henne og kalven. Jeg kjente et stikk av dårlig samvittighet i det jeg gjorde det, for alle skal ha mat, men det hadde vært fint hvis hun forsynte seg noe av noe annet enn eplene våre, syns jeg. Jeg hang ei gammal sauebjelle på treet, og siden har det sett urørt ut.
Tørkede epler er en hit som snacks og tilbehør til havregrøten.
Framgangsmåten får du HER
Men, jeg kan ikke holde skogens dyr på avstand til evig tid. Frukthøsten er her, og jeg må gjøre jobben min. Fruktkassene må fram fra kjelleren og feies rene for spindelvev, og så er det bare å sette i gang!
Frukthøsten er her
Og så er det store spørsmålet, da, nå som frukthøsten er her: Hva skal jeg lage?
Eplemos er deilig å ha på lager utover vinteren.
Oppskrift finner du HER
Jeg har fortsatt oppskriftene jeg fant i fjor. I Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok mangler det heller ikke på gode oppskrifter. Én av dem er allerede forsøkt, og skal deles her på Hverdagen på Fjellborg allerede i morgen.
Ikke bare kan jeg tenke på hva jeg har lyst til å prøve heller; jeg må vite at det blir spist. Eller drukket. For noen år tilbake lagde vi eplecider. Jeg husker ikke helt hvor mange liter det var totalt, men enda står det flere titalls flasker igjen nede i matboden innerst i kjelleren. De har mistet det meste av futten for lengst, så de brukes utelukkende i gryteretter og som smaksforsterker i sauser og liknende. Dét funker fjell, det, men det kunne nok klart seg med mindre. Særlig siden det bare er husbonden som liker eplecider!
Så, nå sitter jeg og blar i Stor Kokebok og andre gamle verker jeg har lagret i husmorbiblioteket mitt hos Nasjonalbiblioteket; hva skal jeg lage av årets avlinger? Jeg velger å lete i de gamle kokebøkene, for det er av erfaring der jeg finner et størst utvalg av oppskrifter.
Kanskje har du noen gode forslag til meg? Del dem gjerne med meg i kommentarfeltet under.
Én ting er i alle fall sikkert, eller snarere to: Det blir pærekake, og det blir noen glass hermetiserte pærer. Dessert til vinteren må vi ha! Og bare feber, snørr og gørr kan forlate sin vert, så skal jeg få plukket inn godsakene også.
Har du lysta til å høste, men mangler et tre?
Ta en titt HER
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
