Plommetreet vårt

Plommetreet vårt oppførte seg liksom litt merkelig. Ikke så rart, kanskje, all den tid det var i ferd med å deles – på tre!

Stusset litt

Jeg hadde stusset litt på det en stund, at plommetreet vårt liksom var blitt så lavt. «Så bærer det vel bare tungt i år, da», konkluderte jeg alltid med og ruslet videre på vei mot postkassene. Ja, for plommehøsten har lenge sett ut til å bli rekordstor.

Tyngre og tyngre ble liksom det plommetreet vårt, og til slutt begynte de nederste grenene å ta i bakken. I tilbakeblikket så burde det ringlet noen bjeller før, kanskje, men det gjorde ikke det, altså. Det gjorde ikke det.

Ikke før det var for sent, men da var det liksom ikke bjelleklang lenger. Mer full alarm, kan du si.

Bind det sammen!

Husbonden ringte meg en formiddag for noen uker siden. «Plommetreet vårt er i ferd med å knekke. Kanskje du skulle prøve å binde det sammen?» Dette var en god times tid etter lunsj. «Ja, jeg så det i morges da jeg dro, men da sov jo du og jeg kom på det først nå.»

Jeg tok prompte turen ut i frukthagen. Binde det sammen? Var mannen morsom eller bare splitter pine gal? Men, altså … dette forklarte jo en hel del:

Du tar ikke bare og «binder sammen» et tre hvis stamme har spjæret og delt seg i tre. Jeg gjør det i alle fall ikke, og tro endelig ikke at det står på viljen! Husbonden også kunne godt forstå det da han kom hjem utpå ettermiddagen, for «det så ikke sånn ut i morges». Det var vel den berømte dråpen, da?

Vi konkluderte med sørgelig mine at løpet nok er kjørt for plommetreet vårt. Husbonden fyrte opp Fiaten og fikk spent det opp så godt det lot seg gjøre. Med støttende hjelp fra bergamottreet håpet vi at det i alle fall ville holde til plommene var modne. Men siden? Siden er det nok ikke stort mer enn én ting å gjøre.

Gravøl på plommer blir kanskje ikke så lett, men plommelikør kan jo være en idé?
Du finner oppskrift på plommelikør HER

Plommetreet vårt

Plommetreet vårt takker i det minste for seg med flagget til topps, da. Med fulle mugger. Eller kvister, som vel kanskje er en mer korrekt betegnelse. Det er noen år siden det har båret nå, og aldri kan jeg huske makan til mengde!

Det er bare så synd at det blir siste bæring. Nå om dagen modnes plommene, og også de har vært offer for panikkhøstingen jeg har drevet med denne uka. Vi har plukket alt som har vært plukkeklart og håper at resten modner så sakte at vi kan få glede av dem når vi er vel hjemme igjen. I mellomtiden har vi bedt Fjellborg-passerne våre om å forsyne seg grovt.

Har du et frukttre du ikke høster? Eller har kanskje naboen et som står urørt?
Les om matadopsjon HER

Plommetreet vårt – for siste gang

Siden vi skal reise vekk noen dager har vi enn så lenge lagt plommene i fryseren. Jeg satte husbonden i sving med å fjerne plommestenene i går formiddag mens jeg pakket klær.

I fryseren blir de nok liggende til skoleferien er ferdig. Siden skal jeg lage noe godt av dem. Husbonden ønsker seg veldig plommegrøt, så det spørs vel om ikke det blir en raus porsjon av det. Jeg hermetiserer den, så har husbonden deilige desserter langt utover vinteren.

Vil du ha oppskrift på plommegrøt?
Du finner den HER

Når vinteren er over og våren er her på ny, får vi se hva som får erstatte plommetreet vårt. Blir det et nytt plommetre? Eller kanskje enda et epletre? Vi får se. Aller først må vi få plukket tomt plommetreet vårt. For siste gang.