Alt skal ut!

«Alt skal ut» synes å være parolen på Fjellborg for tida. Vegger, bjelker, trapper, kjerring og unger. Ut med det! Ja, til og med klesvaska må en sving ut døra nå om dagen. Her er en oppdatering på renoveringsprosjektet vårt.

Alt skal ut!

Okei, at kjerring og unger er ute skal ikke husbonden få ansvaret for, altså, selv om det bare var han som sov innendørs i natt. At vi andre er ute tar vi på egen kappe, og det har ingenting med verken hus eller husbond å gjøre. Det handlet bare om hvor hver enkelt av oss ville tilbringe natten, og vi fordelte oss femti/femti i telt og hengekøye.

Bortsett fra dét, ser det ellers ut som om alt skal ut her på Fjellborg nå. Slumper jeg til å gå ut for eksempelvis å fôre hønene kan det godt være at vi mangler en del av golvet når jeg kommer inn igjen. Eller en vegg. Når husbonden får et kuben i henda er han omtrent like uforutsigbar som når kona får ei øks.

Alt skal ut! Renoveringsprosjektet på Fjellborg

Velkommen til Sirkus Fjellborg (og tro meg, sånn apropos øks, så kommer det mer fra det sirkuset over helga)!

Og hva som skjer når husmora får ei øks i hende?
Det kan du lese om HER

Berserk trappesnekker

Kaka tok kan hende husbonden på torsdag. Jeg hadde vært ute noen timer, for jeg var i gang med båtpussen og hadde bare igjen et par bord å lakke da veslebonden kom stormende ut: «Mamma! Pappa trenger hjelp! Nå!»

Litt småirritert for at det ikke kunne vente til jeg i det minste var ferdig med å lakke, fulgte jeg etter veslebonden opp til huset. Hva var det nå husbonden hadde på gang?

Jeg gjorde store øyne da jeg kom inn i gangen. Jommen sa jeg alt skal ut! Der stod husbonden, blid som ei sol, og kommanderte meg til å støtte trappa vår. Vangene stod i løse lufta og i toppen var den festet med talja vi bruker til å henge gris i når vi slakter. At det var?

Kjellertrappa røk tidligere i uka, men alt skal ikke ut, tydeligvis, for trappa opp til andre etasje hadde trappesnekker’n rett og slett tenkt til å gjenbruke som byggetrapp. Trappa var dermed på en liten strabasiøs ferd fra sin femtiårige plass i gangen og til det som én gang, for få måneder siden, var stue, nå noe på vei til en gang.

«Jeg lurer fælt på hva veslekæll sier når han kommer hjem!» lo husbonden. Veslekæll er på speidertur på Gran i helga, og jeg må vel luktesaltet klart til han kommer hjem. Huset er ikke til å kjenne igjen!

Absolutt alt skal ut

Da trappa forsvant kom også den gamle, røde linoleumen til syne. Jeg husker hvilken sorg det var da gangen her ble pusset opp en gang på tidlig nittitall og den røde linoleumen skulle ut til fordel for en med «skifer». Det gikk jo ikke an, mente en liten Camilla på!

Trøsten den gang var jo at en flik ble bevart i bøttekottet under trappa, men nå tror jeg den også må gå gitt. Jeg vurderer imidlertid å spare en firkant å putte i glass og ramme på veggen bare for gamle minners skyld. Det gamle, grønne tapetet kunne jeg i grunnen godt tenke meg noen nye ruller av?

Og apropos alt som skal ut, så har jo altså også kjellertrappa gått. Sukk og stønn, altså. Dette er greia: Skittentøyet er på badet, i første etasje. Vaskemaskinene står i kjelleren. For å komme dit må jeg nå ut hoveddøra, rundt huset og inn kjellerdøra. Motsatte vei må jeg gå når vaska er ferdig, og da skal den opp i andre etasje hvor tørkestativene står.

Vanligvis er klesvaska forbeholdt regnværsdager i sommerhalvåret, men når «alt skal ut – også klesvaska» er refrenget, er jeg villig til å endre vaner, altså.

Framskritt

Ja, så det er absolutt store framskritt i renoveringsprosjektet her på Fjellborg selv om hverdagen muligens er noe mer tungvint. Ennå er det så som så med oppbyggingen for det utrente øye, men det ene tar det andre, som det heter. Det er en viss forskjell på å pusse opp og å renovere. Når planløsninger skal endres, bjelkelag skiftes, vegger fjernes; det må gå i en viss rekkefølge for at huset skal holde seg på muren, så å si. Alt skal ut før det nye kan komme på plass, rett og slett.

I går forsvant både det gamle trappehullet og det tidligere omtalte stor-kottet. Her skal det nye bjelkelag på plass, og så kan smått om senn oppbyggingen starte, når huset liksom henger sammen igjen.

Det er fortsatt et vanvittig stort arbeide som ligger foran oss for å få andre etasje ferdig. Men jammen i meg; det er et vanvittig stort arbeide som ligger bak oss også!

At det er mye å gjøre merkes kanskje spesielt nå som vårarbeidet er i gang samtidig. Det er liksom alltid noe som haler å drar i en som ikke egentlig kan vente. Renoveringsprosjektet på den ene siden, om vi skal komme i mål med det. «Våronna» på den andre om vi skal ha egendyrket mat i år, og båtpuss om vi skal ha noen fine fridager på elva. Utviklingssamtaler, 17.mai-forberedelser, klesvask, middagslaging og hverdagen for øvrig surrer og går jo også sin gang.

Men, vi holder både koken og motet oppe. Dét har vi ikke gitt på båten selv om kjellertrappa ligger i hagen og huset ellers er stablet på pall. «Alt skal ut!»