Tålmodighetsprøven

Drivhuset er som en halvt temmet jungel. Og det er nå, i juli, at den virkelige tålmodighetsprøven setter i gang. Bli med og se hva vi venter på!

Nå skjer det

I dag har jeg lyst til å ta deg med ut i drivhuset igjen. Det kan jo være en tålmodighetsprøve når man venter på maten, men nå skjer det nemlig saker og ting!

Det som for en måned siden ikke var annet enn blomster og kart, begynner nå å bli fullt spiselig mat!

Vil du se hvordan det så ut i drivhuset i midten av juni?

Ta en titt HER

Noe har jo så klart vært det en stund allerede. Av plukksalaten høster jeg hver eneste dag, og den bare gir og gir. Det er akkurat som at den i takknemlighet for at jeg høster av den og nyter det, vil gi meg enda mer av sitt gode.

For noen uker siden sådde jeg mer av både ruccola og spinat også, men der er tilveksten heller sørgelig. Det har nok med å gjøre ikke helt ideelle vekstvilkår om dagen; lite sammenhengende solskinn og temperaturer der etter. Men, men. Hva får man gjort?

Lagom tjocka

Agurkene vokser i alle fall med vellyst! Og det er interessant å se hvor ulikt de vokser, agurkene på østveggen og agurkene på vestveggen i drivhuset. Det er utvilsomt de vestvendte som gror best.

For første gang har jeg dessuten klart å få til skikkelige slangeagurker. Litt sånn Karlsson på taket-agurker, egentlig: Lagom tjocka. Lagom långa er de også, og skallet er jammen lagom det også. Også så gode som de er! Vanligvis spiser vi ikke så mye agurk som ren snack, men det gjør vi nå.

Det eneste som ikke er riktig «lagom» med årets avlinger, er strengt tatt mengden. De vokser nærmest som ugress, og byr slettes ikke på noen tålmodighetsprøver! Derfor søker jeg nå Henriette om råd for den slags, og fortsettelse følger …

Tomatfest og tålmodighetsprøve

Tomatene er også på god vei nå. Jeg har tre sorter i år, og det ser ut til at alle gir rikelig med tomater.

Moneymaker er en gjenganger i drivhuset vårt og den absolutte favoritten. Det er helt enkelt for at de gir gode tomater i passelig størrelse.

Drivhustomater har vi også. Jeg har kommet fram til at det må være det jeg sitter igjen med. Jeg gjorde nemlig en liten flause med merkingen sent i vinter, så jeg var en stund usikker på hva som var hva av drivhustomater og busktomater, som jeg også hadde sådd.

Størrelsen tatt i betraktning, så er det nok drivhustomatene som ble igjen her, etter at en del planter ble gitt bort til en nabo som hadde vært uheldig med sine.

Siste sort tomater er en type plommetomat som jeg har fått av en annen nabo. Vi har litt av ei nabogrend her, skjønner du! Disse plommetomatene skal visstnok være bælgode, og jeg venter i spenning på at de blir spiseklare. Det er i grunnen en liten tålmodighetsprøve når deres rykte er så godt!

Tålmodighetsprøven

Ja, for det er nå den virkelige tålmodighetsprøven setter inn: Å vente på at alt blir modent!

Tomatene er friskt grønne, de aller fleste. Likevel ser de så gode og innbydende ut der de henger. Bare de blir røde også, så kan jeg servere 100 % ureist salat til middagen, med både salat, agurk og tomat. Litt mais har jeg også ennå igjen i fryseren fra i fjor.

Paprikaen er alltid sen, men derfor har jeg i år vært forutseende nok til å plante den i potter som kan bæres inn til høsten.

Og luffaen? Tja … Vi får se, da?

I dobbel forstand

Krydderurter skal få et innlegg for seg, men det er utvilsomt mye glede å hente i drivhuset i år. Ja, i dobbel forstand!

Det er så mye god mat som vokser der, bare noen få meter fra kjøkkenbenken. Man kan jo bli sulten av mindre!

Også er det gleden ved å pleie det. Høste det. Å se hva man kan skape og få til ved egne hender. Jeg fryder meg over den halvt temmede jungelen som drivhuset i år er. Det er litt tidkrevende, men ikke på en slik måte at det stjeler energien. Tvert om, egentlig, og også det i dobbel forstand.

Så får vi se, da, om ikke tomatene også snart står i full rødme? Tålmodighetsprøven fortsetter.

Du har sett drivhuset nå. Lurer du på hvordan det så ut i mai?

Se HER

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg