Juni-jungel

Det er juni-jungel i drivhuset, og for andre gang denne måneden måtte jeg i går ty til saksa for å komme fram blant alle plantene i drivhuset på Fjellborg.

Juni-jungel i drivhuset

Jeg refererer ofte til drivhuset som den reneste jungel nå i vekstsesongen. Nå er det en skikkelig juni-jungel vi har med å gjøre der ute, for forholdene har ligget helt perfekt til rette for god vekst de siste dagene.

Etter en periode med litt kjøligere temperaturer og mye nedbør ute, har det de siste dagene vært skikkelig varmt igjen. Det har øyensynlig vært av det gode for plantene i drivhuset, for de har skutt vekstfart så jeg har ikke sett på maken.

Det er jo ikke mer enn et par uker siden sist jeg trimmet buskene der ute, og i går måtte jeg fram med saksa igjen. Først og fremst for å kunne ta meg fram i den voksende juni-jungelen, men også for å sikre plantene ytterligere vekst, og god mat.

Nysgjerrig på hvorfor jeg trimmer buskene i drivhuset?

Les mer HER

De første agurkene

Ja, for nå begynner maten å komme til syne der ute i juni-jungelen. Selve formålet med drivhuset. Jeg trodde faktisk ikke at det var kommet så mange kart enda, men da jeg begynte å arbeide med saksa i går fikk jeg straks se noe annet.

Det er jo ikke mye å skryte av enda, men jeg vet av erfaring at tiden går fort fra dette til ferdig grønnsak.

Jeg kan jo ikke garantere for avlingene allerede nå, men det ser absolutt lovende ut. Her er agurkkart i alle stadier og størrelser, og flere er i ferd med å utvikles.

Vi har både slangeagurk og sylteagurk i drivhuset i år, og med så mange agurker på vei er det nok bare å fiske fram Stor Kokebok fra hylla og finne på noe gøy!

Tomater i juni-jungelen

Da jeg arbeidet meg gjennom juni-jungelen i drivhuset med saksa, fant jeg også flere ranker med tomater enn jeg trodde jeg hadde. Fortsatt er de ikke i nærheten av å rødme, men det kommer tidsnok. Det viktigste nå, er at det er kart. Store, fine, grønne kart.

Det er Moneymaker som foreløpig viser best tegn til avling, men plommetomat og Linna kommer etter i sitt tempo.

Det summet dessuten så voldsomt av bier og humler i drivhuset i går da jeg arbeidet der, at jeg faktisk kjente på en svak redsel for å bli stukket. Det virkelig yret av liv, så det er helt tydelig at vi bare er i begynnelsen av sesongen med tanke på produksjonen av mat. Midt i juni-jungelen pollineres det fremdeles for harde livet.

Moro når det funker

Jeg er i drivhuset daglig. Noen ganger også flere ganger, etter som jeg skal lufte, hente noe, vanne eller hva som helst. Og – hver eneste gang skjer det samme: Jeg stopper et lite sekund på trappa og blir stående og beundre juni-jungelen min.

Jeg syns det er innmari moro når det funker det jeg gjør. Tenk at jeg har fått til dette! Jeg syns det må være lov å kjenne på litt stolthet over det. For at man mestrer å produsere mat, uansett i hvilken mengde man snakker om. Jeg føler det samme enten jeg ser inn i drivhuset eller ned på den stadig voksende tua av gressløk som kommer igjen år etter år med kun et minimum av innsats fra min side.

Ja, krydderurtene vokser forresten godt inne i drivhuset også. Jeg har allerede høstet én gang av både oregano og kruspersille.

Det er bare timian som står på vent for å høstes, og det er i grunnen bare tull og tøys. Det er på overtid!

Spenning i juni-jungelen

Det skjer enormt mye fra uke til uke i drivhuset nå. Jeg tar meg stadig i å bli litt utålmodig, for hva skjer neste uke? Når kan jeg plukke den første agurken? Ikke minst, får jeg til luffaen i år?

Å se tilbake på bilder fra drivhuset i mai får en til å lure på om det er samme drivhus

Se selv HER

Den er kan hende det største spenningsmomentet der i juni-jungelen min. Det første tegnet til frukt er i ferd med å dannes her også, men jeg vet av erfaring at mye kan skje mellom dette og høsting.

Og hva med paprikaene? De vokser så sent at jeg nesten får mark av det, men de vokser. Blir de modne i tide til høsten? Jeg venter i spenning.

Det å dyrke mat, enten det er i drivhuset, kjøkkenhagen eller i vinduskarmen, det er nesten litt som å gå å vente på julegavene i desember. Kikke litt på pakkehaugen, klemme litt forsiktig selv om man vet det er dumt. Hva er det? Hva blir det til av dette? Det er ikke bare maten som er målet, men veien dit også. Gleden gjennom sommeren, spenningen og mestringsfølelsen.

Ja, og man ikke mestrer det, er det en form for måloppnåelse det også, for så lærer man noe som man kan ta med seg inn i neste sesong. Skjønt, neste sesong har jeg så langt der i fra begynt å tenke på ennå. Først skal jeg nyte denne!

Det kommer flere glimt fra drivhuset gjennom sesongen. Har du lyst til å dele drivhusgleden med meg og er litt nysgjerrig på hva det blir til av alle vekstene? Husk at du kan abonnere på bloggen eller også godta varsler fra siden. Da går du ikke glipp av et eneste innlegg her fra Hverdagen på Fjellborg.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg