Humle på flyttefot

I dag har jeg gjort noe jeg har tenkt på i tre år – minst. Det har resultert i en humle på flyttefot og et nytt håp for hjemmelaget gjær.

Barndomsminner

Så lenge jeg kan huske har vi hatt humle her på Fjellborg. Gad vite hvorfor, for jeg kan ikke noensinne huske at den har vært brukt til noe. Kan hende var det bare en prydplante? Eller også så var det noe som bestemor og bestefar bare syntes at hørte til i hagen? Humle har jo lange tradisjoner.

Uansett har den bodd her i mange år, og mitt første minne av den er en diger klatreplante oppover kjellerveggen her. Grunnen til at jeg husker den er nok fordi jeg syntes navnet var så morsomt. Humle, det var jo disse lubne dyrene som fløy rundt fra blomst til blomst. Hvordan kunne det samtidig være en plante? Merkelig for en liten en å skjønne.

Da vi omsider overtok Fjellborg i 2013 hadde humla flyttet. Så lenge vi har bodd her, har den bodd under magnoliatreet vårt ved septiktanken. Der har den for så vidt hatt det fint, og den har vokst villig hvert eneste år. Det har bare vært ett problem …

Magnoliatreet vårt er vi veldig stolte av, for det er så pent når det blomstrer.
Få et glimt HER

Humle på flyttefot

Den har vært så utilgjengelig! Nå har det ikke spilt så stor rolle heller altså, hittil. Øl brygger vi ikke her på bruket, og det er jo det humle er mest brukt til. Dermed har jeg heller ikke brydd meg så mye med at den har vokst meg langt over hodet opp i mangoliaen.

Men så, så fikk jeg Stor Kokebok! Henriette Schønberg Erken vet råd for humleplanter, og har en oppskrift på hjemmelaget gjær gjort på humle. Tror du jeg er nysgjerrig på den oppskriften, eller?

I det jeg oppdaget den oppskriften, så ble også plutselig humleplantens plassering et problem, for jeg klarte ikke for mitt bare liv å få tak i konglene! I alle fall ikke samtidig som jeg skulle ivareta noenlunde akseptabel HMS for både magnoliaen og meg selv. Humla måtte på flyttefot – bestemte jeg meg for, for en tro, tre år siden.

T.T.T., for humler også

Men, T.T.T. Ting Tar Tid, og for humler intet unntak. Det har blitt med tanken hvert år siden tanken første gang ble tenkt. Likeså har jeg hver høst irritert meg grenseløst, for jeg har jo hatt så lyst til å prøve denne gjæroppskriften. Kanskje neste år?

I år er året! I dag har jeg tatt grep. Et riktig hardt et også, faktisk, for det viser seg at humle har et ganske krevende rotsystem for en halvsvak svekling. Det måtte i alle fall jobbes temmelig hardt for å få tak på røttene, og det innunder temmelig lave magnoliagrener. Enda godt man bor i grisgrendt strøk med få forbipasserende, for det må ha sett temmelig rart ut der jeg krøp på alle fire under magnoliaen med en svær spade og røsket og dro.

Den som gir seg er en dritt, og det skal jeg ikke ha på meg at jeg er. Til slutt fikk jeg humla løs, og fraktet den til sitt nye hjem: Kjøkkenhagen. Rotsystemet tatt i betraktning, så kan det hende jeg kommer til å angre, men jeg har fordelt den i syv forskjellige pallekarmer.

Har du sett den fine plantekassa husbonden har snekret til jordbærplantene våre?
Du finner den HER

Tanken er at etter hvert som humla vokser til, så skal jeg lede den oppover selve reisverket over kjøkkenhagen. Vokser den så godt som jeg håper, så tror jeg at det kan bli riktig så fint. Fortsatt vil jo konglene henge høyt, men inne i kjøkkenhagen er det tross alt mulig å stable på plass ei gardintrapp uten livet som innsats.

Så, da venter vi og ser da, om humla trives i sitt nye hjem og byr meg noen kongler så jeg får laget gjær. Den som lever, får se (og det inkluderer jammen humla også). Har du trua?