Når du ser ned

Når du ser ned, Gud, så er denne verden i en sørgelig forfatning om dagen. Eller er det ikke så galt som vi her nede tror? Hva ser du?

Kjære Gud

Når du ser ned, hva ser du da? På denne jorda som du skapte med mørke og lys.

Du har sagt at bekymringene skal legges på deg, så jeg lener meg på at du ser et større bilde enn hva vi er i stand til her nede. For:

Når du ser ned, ser du krigene som herjer? Barna som mister livet og mødrene som sørger. Mennene som slår hverandre i hjel. Statsledere som sender bomber over mennesker som aldri bad om den ufreden de rammes av.

Jeg tror du ser. Gråter du over menneskenes ondskap? Trøster du deg da med den store gutten i femte som hjelper den lille pjokken i første som ramlet og fikk et skrubbsår på kneet? Selv om han helt sikkert kommer for sent til timen og får skjenn av læreren.

Hun som er sliten, du vet, for hun har mer enn nok med å holde styr på de som allerede er til stede i klasserommet. Han hvis pappa er arbeidsledig og hvor økonomien er trang. Det er ikke bare, bare ikke å ha råd til å gå i den bursdagen. Men, han blir bedt likevel, for det er en mamma som ser og aner og sørger for at det ikke blir lagt merke til av de andre barna når han likevel kommer, uten gave.

Når du ser ned, Gud, ser du det?

Når du ser ned, Gud

Ser du politikerne som lyver og bedrar? Som lover mer enn de kan holde, bare for å hevde seg selv? De som skulle gå foran som gode eksempler og ledere slik at menneskene i fellesskap kan gjøre det som er best for alle. I stedet tråkker de på de svakeste på veien opp, tar fra de fattige og gjør de rike enda rikere. Holder seg inne med sine og gjør lite av det folket har valgt dem til å gjøre for det gavner ikke dem.

Når du ser ned, så tror jeg du ser, og jeg lurer på om du gremmes over menneskets natur. Vår frie vilje. Den er gitt av deg, men jeg tviler på om du er imponert der du sitter, over hvordan en slik gave forvaltes.

Men ser du, Gud, de som uselvisk gir av sin tid for at andre skal få det bedre? Han som rusler gatelangs en mørk novemberkveld og deler ut varme kaffekopper og mettende matpakker til de som ingen mat har? Er det synet en like stor trøst som tanken på det er det for meg? Når du ser ned, Gud, ser du hun som tar den telefonen som noen har ringt til for å dele om alt som er vondt? At den ene telefonsamtalen redder en av dine fordi noen gav av sin tid og omsorg for en fremmed?

De andre

Når du ser ned, Gud, ser du hvordan menneskene ødelegger sitt eget hjem? Bare jeget har sine behov dekket, så spiller det ingen rolle med dem. De andre. Er de sultne kan de skylde seg selv for ikke å utnytte ressursene bedre, ikke sant? Klarer vi å ha mat på bordet, klarer de! Latskap! Feil religion! Krig og uro. Fattigdom? La dem skylde seg selv! «Det skulle de ha tenkt på før», men før hva da? Det har ingen tid til å reflektere over før maten spises og flighten boardes. Reflekterer du?

Finner du trøst i de menneskene som står på barrikadene og kjemper for sin framtid så vel som jordas? Alle de som de voksne mener at ikke eier forstand og kontakt med virkeligheten? Det er en flik av håp i det engasjementet, er det ikke? Tro kan flytte fjell, og at mirakler finnes har jo du lært oss, tydeligere enn mange andre. En sterk tro gir en sterk vilje og evne til endring.

For egen del har jeg hatt Gud i vaskemaskinen. Blant annet.
Les mer HER

Jeg lurer likevel på om det nytter. De som liker å tro at de bestemmer her i verden har så mye makt. Det er utrolig hva penger gjør med en mann. Tenk om de så det du ser? For når du ser ned, ser du ikke også rådyrmoren som slikker sin nyfødte kalv? Snuser duften av sitt eget inn og lærer den å kjenne. De som ingen penger kjenner eller har.

Når du ser ned på alt som er godt

Liljekonvallen som sender ut den nydeligste duft. Sønnavinden som stryker lett mot et furet ansikt, preget av et langt liv utendørs. Fuglene som synger, uten en tanke for hva morgendagen bringer eller vissheten om krig og ondskap. Det lille tomatfrøet som blir til en plante som gir mange nye tomater. Livet i en maurtue.

Barnehånden som plukker en løvetann og bringer hjem til mamma. Verdens fineste sten, som gis fra en liten venn til en annen. Hånden som tørker tårene bort fra et grimet ansikt. Armen som holder rundt en ristende skulder. Latteren som triller gjennom skogen en vakker vårdag.

Naturen har mye godt. Da er det et bittelite ord som er viktig å huske.
Les mer HER

Når du ser ned, ser du alt det også, ikke sant? Du, som ser det store bildet? Jeg velger å tro at du ser mer. Mer av det som er godt enn det vi ser. Vi, som hver eneste dag, proppes øre og øyne fulle av alt som ikke er godt. Frykt selger og penger vil vi ha! Antakelig ser du at skjermene våre er i ferd med å ødelegge oss også, Gud, men det kan vi snakke om en annen dag.

Jeg trenger å tro

Når du vekter summen av alt som er er på jorda i din gode hånd, Gud, får du mest i den hånden som bærer det gode? For det trenger jeg å tro at du gjør, sånn som verden ser ut for meg og så mange andre nå. Jeg skal ikke nevne navn og sånt, for vi har alle våre svin på skogen og skjeletter i skapene, i alle fall i møte med deg på den siste dag, men det skjer jo ting i verden nå som skremmer oss. Det ser du vel også, når du ser ned?

Jeg veier i min egen hånd. Alle livets små gleder og gode ting i den ene, og alt det andre i den andre. Jeg er heldig, for jeg hadde egentlig trengt begge hendene til det gode. Når jeg teller med klemmene fra barna mine, vennene jeg har, fuglene som synger rundt meg og katten som maler så blidt i fanget mitt. Rent vann i springen har jeg også, og en nabo som alltid stiller opp.

Med et barns øyne skrev jeg om etter et møte med en gammel mann for mange år siden.
Les innlegget HER

Alle har det ikke sånn. Jeg vet at du ser og jeg vet at du vet, men hjelp oss andre til å gjøre det samme. Sånn at ikke ondskapen får overtak. Jeg tror vi nærmer oss et veiskille her nemlig, vi menneskene. Hjelp oss til å velge rett. For du, hjelpe oss, nå tror jeg vi trenger hjelp til å snu denne skuta vi kaller for verdenssamfunnet. Før mørket blir sterkere enn lyset.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg