Lengsel med fine farger

«Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede. De står og skinner for seg selv, og oss som er til stede. Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede.»

Tredje søndag i advent

Ja, tenk! I dag er det tredje advent allerede. Vi har snart åpnet halvparten av lukene i adventskalenderen, og om ikke lenge er julaften så nærme at vi nesten kan ta på den. Liksom føle den på kroppen, sånn skikkelig.

Det tredje lyset, som vi tenner i dag, er tent for lengsel. Og man kan jo lengte etter så mangt: Veslebror, for eksempel, lengter etter julenissen som kommer i natt. Veslebonden og veslekæll lengter etter juleferien. De går inn i sin siste hele skoleuke for i år i morgen. Husbonden og jeg lengter nok egentlig bare etter senga, akkurat nå. Vi er småbarnsforeldre.

Det første lyset tente vi for glede.

Du kan lese innlegget jeg skrev til det HER

Må lengsel være savn?

Men jeg har tenkt litt på det der; det tredje lyset. Lengsel. Umiddelbart vandrer tankene til savn, men nei. Det er visst ikke det samme for meg, for jo mer jeg tenker på lengsel, og liksom hører ordet inni meg, jo mer vàr blir jeg den følelsen som fyller meg. Det er ikke savn! «Lengsel»; jeg fylles av bobler i magen og en pirrende forventning!

Ja, faktisk, så er lengsel for meg et vakkert ord, for det bærer med seg mine inderligste ønsker. Om det som er vakkert, og som fyller hjertet med glede. Gleder jeg ser fram til. Gleder jeg har spart.

Jo mer jeg undrer meg over lengselen, jo mer forstår jeg forvekslingen med savnet også. I høytidene står ofte savnet av våre nære og kjære som sterkest. Vi savner dem, enten det er tid eller rom som skiller oss.

Lengsel med fine farger

Savnet kan være sårt og vondt, men når tankene mine vandrer til de jeg kanskje savner aller mest, blir plutselig følelsene mine mykere i fargene. For sett i lys av lengselen, så blir savnet vakkert.

Tenk at noen mennesker har kunnet fylle meg med så mange gode minner og opplevelser at jeg nå kan hente tilbake minnet om dem med glede! Selv om våre føtter ikke lenger setter sine spor ved siden av hverandre i sanden, så er minnene like sterke og gode. Kan jeg fokusere på dem, så blir det i grunnen ikke så leit, for tenk så heldig jeg er som har fått slik en gave å bære med meg videre i livet med all dens innhold!

Når jeg tenker etter, lengter jeg aldri etter noe som er vondt. Jeg lengter etter det som er godt. Enten det er en smak, en lukt, en lyd eller en opplevelse. Overfladisk eller dypere. Selvsagt er det med et visst vemod jeg lengter etter det og de som ikke lenger er, og balansen mellom det såre og det vakre kan være hårfin, men når smilet får smykke ansiktet, er det i minnet om det vakre. Det jeg fikk med da jeg måtte vandre videre på egenhånd.

Det andre lyset tente vi for håp. «Jeg håper på noe fint-lyset», kalte veslebror det.

Les om mitt håp HER

Vi lengter etter Jesus!

Det er knappe to uker igjen til julaften. Vi har tent det tredje lyset, og jeg har en lengsel som strekker seg lenger enn til leggetid. En lengsel etter å tilbringe tid med familien min, våkne til lyden av lattermilde barn, tiden til å gjøre ingenting, til riskremen og barnlig forventning.

Jeg har også en lengsel etter de vi ikke lenger har med oss, men jeg skal forsøke å holde balansen slik at lengselen får være vakker. At de gavene jeg ble gitt av mine, kan bringes videre, om enn kanskje i en litt annen innpakning. Men, essensen skal få være det samme: God!

Ikke minst skal vi ikke glemme hva det hele handler om i disse dager. For da jeg spurte ved frokostbordet i dag hva vi tenner det tredje lyset for, kom svaret kjapt fra min lille bordkavaler: «Fordi vi lengter etter at Jesus skal bli født!»

God tredje adventsuke

Ja, gledelig tredje adventsuke, dere. Enten du har samme lengsel som meg, etter en kaffitår etter at nok en juleforberedelse er vel i havn, eller en lengsel som kanskje ikke er like lett å balansere på kanten av det triste og vonde. Jeg sa ikke at det er enkelt.

Dog, jeg syns det er en spennende reise å gjøre i sitt indre; å smake på ord og fargelegge. Både sommerfugler og møll. Også må vi ikke la stresset få ta overhånd, OK? Det gir verken glede, håp eller en god lengsel.

Her har mørket senket seg. Roen også. Ungene er i seng, og lengselen jeg har etter min egen plass under dyna er ved å stilles. I morgen begynner en ny uke. Den tredje uka i advent, og vi har mye fint å lengte etter og å fylle den med. Det håper jeg du også har!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg