Hvordan drifter jeg birøkten?

Som birøkter er det et spørsmål som står sentralt i alt jeg foretar meg: Hvordan drifter jeg birøkten? Dette handler om alt fra utstyret jeg bruker og til dronningskifter i kubene – og alt i mellom. Les mer i dette innlegget.

Driftsteknikk i birøkt

Innenfor birøkterfaget snakker vi ofte om noe som kalles for driftsteknikk. Det handler kort og godt om hvordan jeg drifter birøkten min. Alle de små og store valgene jeg må gjøre underveis for å kunne samarbeide med biene mine på en måte som passer meg best. Og biene.

Driftsteknikk innebærer at jeg tenker gjennom hvordan jeg som birøkter vil at arbeidshverdagen min skal være. Hvor tungt vil jeg løfte når jeg er i bigården? Hvor ofte vil jeg slynge honningen? Når skal jeg bytte dronninger? Hvordan skal jeg fôre biene når de trenger mat? Hva skal jeg gjøre for å forebygge sykdom?

Overveldende spørsmål å ta stilling til ved første øyekast, men like ofte er svaret gitt basert på sunn fornuft. Det må man ha en del av som birøkter har jeg erfart, for biene leveres ikke med fasit bakerst i boka.

Så, hvordan drifter jeg birøkten min? Hva mener jeg at er sunn fornuft? Svaret kan endre seg fra sesong til sesong, men i dette innlegget forteller jeg litt mer om hvordan jeg velger å gjøre det rent grunnleggende. Forhåpentligvis til interesse for andre birøktere, som er kan hende ferskere enn meg, men også for deg som bare er nysgjerrig på birøkten generelt.

To sentrale spørsmål

Som birøkter er det to sentrale spørsmål man aller først må ta stilling til, allerede før biene skaffes.

1. Hva slags bier skal jeg ha?
2. Skal bikuben bestå av hel- eller halvkasser?

Hva slags bier du skal velge har jeg skrevet litt om i et tidligere innlegg. Det er flere faktorer som spiller inn når valget skal tas. Uansett gjør du lurt i å skaffe deg en oversikt over de rasene som er tilgjengelige, for det er et valg som i sin tur kan påvirke driftsteknikkene dine.

Vil du vite mer om bieraser og hvilken rase vi har på Fjellborg?

Ta en titt HER

Siden kommer spørsmålet som kanskje vil påvirke hverdagen din som birøkter aller mest: Valg av kasser. De kommer i to størrelser og som navnet avslører, så er halvkassene mindre enn helkassene. Når jeg sier at det påvirker birøkterhverdagen din, så er det jo rett og slett for at det handler om hvor tungt du ønsker å løfte.

I bigården blir det etter hvert en god del løft, etter som biene liksom bor i underetasjen. Honningen lagrer de i de øverste kassene, og de må nødvendigvis løftes bort for hver gang du skal ta en titt i det som kalles yngelrommet. Hadde det fantes en smart måte å få biene til å ville bo omvendt, så hadde birøkterne gjort det for lengst, for tungvint er det, men biene bestemmer.

Hvordan skal bikuben se ut?

Jeg tok valget om halvkassedrift nærmest uten å tenke meg om. Når jeg vet at en halvkasse full av honning fort kan passere 20-25 kilo når den er full, så turte jeg ikke engang tenke på vekten av en helkasse. Jeg drifter birøkten min på halvkasser!

Rett før slynging har jeg som regel fire, og noen ganger fem, kasser fulle av honning stående over yngelrommet. Alle de kassene må flyttes for å komme til der dronninga går og legger egg. Da sier det seg selv at det fort kan bli mange kilo løftet på ett bigårdsbesøk. Jeg har fem bikuber i min bigård, og det blir fort vekk et halvt tonn som skal flyttes på per besøk, det!

Biene produserer jo ikke mer eller mindre honning basert på hvorvidt de står på hel- eller halvkasser, men for meg som birøkter er det bedre med mange, mindre løft enn få, tunge.

Ved valg av kasser må man også ta stilling til materialet de er laget av. Jeg har gått for trekasser i mine kuber. Årsaken er et utslag av den nevnte sunne fornuft: Det ble billigere enn å kjøpe isoporkasser. Husbonden hadde, samtidig som jeg startet som birøkter, god tilgang på restematerialer i riktig størrelse for å lage kasser. Dermed ble kassene i praksis gratis med kun arbeidstiden i å sette dem sammen som kostnad.

Trekasser er imidlertid forholdsvis tunge sammenliknet med isoporkassene. Etter hvert som jeg har utvidet i bigården og fått behov for flere kasser, så har jeg også gått til innkjøp av isoporkasser. Nå drifter jeg birøkten min på den måten at trekassene nyttes i yngelrommet og isoporkassene som skattekasser.

Dronninga er en nøkkelfaktor

Dronningene i hvert enkelt bifolk er også en vesentlig del av hvordan jeg drifter birøkten min. Hvor ofte de skal byttes, for eksempel, og hvordan.

Rent generelt anbefales det at dronningene byttes ut annet hvert år. Det er for å opprettholde god egglegging og dermed holde bifolkene sterke. I tillegg kan det bidra til å redusere svermetrangen at dronningene holder seg unge.

I min driftsteknikk holder jeg denne anbefalingen som en tommelfingerregel. Jeg gjør imidlertid unntak. I inneværende biesesong har jeg fire 2023-dronninger og én fra 2022. Hadde jeg fulgt anbefalingen om dronningbyttte slavisk, så hadde jeg byttet ut den eldste dronningen i år. Det har jeg imidlertid valgt å la være.

For det første er 2022-dronninga den aller beste dronninga jeg for øyeblikket har. Hun regjerer det absolutt sterkeste bifolket og legger egg som den reneste maskin. Jeg vurderer det som fullstendig akseptabelt at hun får en sesong til.

En annen grunn til at hun ikke byttes, er jobben som ligger bak dronningbyttene. Som birøkter kan jeg avle fram egne dronninger, men det kreves mye av både tid og planlegging. Det har jeg ikke kapasitet til i år. Da er det bedre å la gamlemor rusle lenge nok til at fjorårsdronningene også skal erstattes og bytte alle fem dronninger i samme slengen. Prosessen er nemlig den samme enten jeg skal ha én eller fem nye dronninger.

Vil du lese mer om dronningavl?

Se HER

Jeg har imidlertid bestemt meg for én ting: Ser jeg tegn til at biene selv ønsker å skifte dronning i samfunnet sitt i år, så skal jeg la dem få lov. Ønsker de selv å bytte dronningen, så er det nemlig en grunn til det.

Hvordan drifter jeg birøkten med hensyn til sverming?

Én ting er jo at jeg kan passe på at dronningene ikke blir utgamle på post. Men, hvordan kan jeg ellers drifte birøkten min med hensyn til sverming?

Jeg gjør primært to ting:

1. Passer på at de alltid har god plass i kuben.
2. Fjerner alt som kan minne om dronningceller i yngelrommet.

Det med god nok plass i kuben er helt essensielt. Er det ikke nok plass for dronninga til å legge egg, så vil hun tenke at bifolket er i ferd med å vokse seg for sterkt for sitt eget beste. Hvordan skal de klare å fø alle sammen? Opplever dronninga det som på fagspråket kalles blokkering, så vil birøkteren fort vekk oppleve sverming.

Ser jeg tegn til blokkering, flytter jeg bare helt enkelt rammer med forseglet yngel (snart ferdige bier) opp i skattekassene slik at biene fødes der. I yngelrommet setter jeg en tom ramme med plass til flere egg.

Når et bifolk forbereder seg på sverming, så vil de aller først sørge for at de biene som blir igjen i kuben når dronningen drar sin kos får en ny dronning. Dermed produseres de såkalte dronningceller. Vi skiller på de dronningcellene som skyldes en utskiftning av dronninga (stille skifte) og svermeceller. De sistnevnte sørger jeg som birøkter for alltid å fjerne.

Når jeg er så opptatt av å gå gjennom yngelrommet ved verdt bigårdsbesøk, så er det nettopp med disse svermecellene i tanken. Jeg saumfarer hver enkelt ramme for å sikre at biene ikke pønsker på noe bøll. Ved det minste tegn til svermeceller finner jeg fram kniven og skjærer dem vekk. Sverming er ikke gøy!

Biesesongen 2023 bød på både tørke og sverming. Av sånt blir det birøkterfres.

Les mer HER

Hvordan drifter jeg birøkten min med tanke på sykdom?

Når det er spørsmål om hvordan jeg drifter birøkten min, kommer vi ikke utenom spørsmålet om sykdomsforebyggende tiltak. Jeg har lyst til å skrive litt mer om det i et eget innlegg etter hvert, men varroamidden har jeg jo allerede fortalt mye om her på Hverdagen på Fjellborg.

Varroamidden har faktisk fått et helt eget innlegg, og alle som har svart på den uhøytidelige undersøkelsen nederst i innlegget syntes faktisk at det var interessant!

Innlegget finner du HER

I min driftsteknikk har jeg tiltak for å holde middtrykket nede. Helt fra det øyeblikket bifolket er så sterkt at yngelrommene er fullt fylt opp av rammer, får de det som kalles droneramme. I denne produserer biene celler store nok til å romme dronelarver (guttebier), og det er også her varroamidden foretrekker å formere seg.

Gjennom hele sommeren skjærer jeg vekk alle celler med dronelarver i fra denne droneramma. I prinsippet ofrer jeg guttebiene for å holde varroabestanden – og dermed risikoen for sykdom – nede i bifolket. Dette året har jeg også gjort et forsøk med melkesyre, men om det er noe som blir et fast innslag i hvordan jeg drifter birøkten min, gjenstår foreløpig å se. I november behandles dessuten biene med oksalsyre, for å redusere varroabestanden.

Hvordan drifter jeg birøkten?

Valg av bierase, kubemateriell, dronningbytte og sykdomsforebyggende tiltak; dette utgjør selve grunnstammen i hvordan jeg drifter birøkten her på Fjellborg. Det er ikke de store variasjonene fra år til år. For eksempel kjører jeg på med det samme kubemateriellet, sesong etter sesong.

Det som derimot kan endre seg, er hvordan jeg velger å fôre biene. Så langt i min birøkterkarriere har jeg erfart at flere faktorer har fått spille inn på det valget jeg har tatt. Først og fremst selve behovet for mat til biene. Dernest: Vær, vind og tilgang.

Detaljene rundt fôring blir for omfattende å ta for seg i dette innlegget, men det viktigste er uansett dette: Jeg unngår honningforfalskning. Jeg fôrer aldri biene mine på en slik måte at jeg risikerer å få noe annet enn ren honning i honningen min når jeg slynger.

Hvor ofte jeg slynger og hva slags honning jeg slynger er også et resultat av hvordan jeg velger å drifte min birøkt. Foreløpig har jeg kun hatt fokus på sommerhonning og høsthonning, men jeg kan fint sortere ut egen sortshonning også. Det bare krever en hel del mer innsats, og det har jeg så langt som birøkter ikke hatt tid til.

Birøkten krever sitt, og særlig når man skal være småbarnsmor ved siden av!

Les mer HER

Vil du vite mer?

Til syvende og sist handler birøkten på Fjellborg om det som alt annet i hverdagen på Fjellborg handler om: Det skal funke! Gode intensjoner er vel og bra, men det skal funke. Det er vel også her den berømte sunne fornuften kommer til sin rett.

Og – funker føler jeg at birøkten gjør. Jeg har prøvd meg fram litt, gjort noen justeringer, og funnet en driftsteknikk som er overkommelig ut fra de forutsetningene jeg har. Det må en hver birøkter også gjøre for seg, og det er nok derfra det stammer, ordtaket som sier at «dersom du spør ti birøktere, så får du elleve svar.» Her fikk du mitt.

Vil du lese mer om birøkten på Fjellborg? Husk at det er en helt egen kategori, kalt Birøkt, hvor alle innlegg om temaet er samlet. Vil du være sikker på ikke å gå glipp av det når nye innlegg publiseres, både om birøkt og annet? Husk at du kan abonnere på bloggen via e-post eller godta varsler fra siden. Da får du beskjed med én gang bloggen oppdateres.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg