Høst i bigården

Det er høst i bigården også. Les videre og hør om sesongens nest siste besøk hos biene og innvintringen av dem.

Utålmodig birøkter

Jeg står og ser ut av kjøkkenvinduet. Himmelen står i falmende, grå kontrast til fargeeksplosjonen under den, der trærne lyser opp i gult, oransje og rødt. Det er så vakkert!

Og jeg er utålmodig. Jeg tar en titt på værmeldinga; regn i dag også. Og i morgen og dagen etter der. Hva skal jeg gjøre? Det er høst i bigården også, og det blir mindre og mindre mat for biene å hente ute. I kubene blir forrådet mindre for hver dag som går med regn.

Når september passerer middagshøyden er det på høy tid å vintre inn biene, men det bør helst skje når det er pent vær. Som et minimum bør det i alle fall være opphold, og de dagene har det ikke vært for mange av.

Som birøkter blir jeg smått stressa av sånt. Det er en viss tidsfrist på å vintre inn biene, og snart er det høstferie, men – jeg kan røpe at jeg kom i havn!

Oppholdsvær

Sist søndag var det en åpning i både kalender og regnskurer. Da var det bare to ting å gjøre: Lukke øynene for at det var søndag og å komme seg i bigården.

Produserer man mat, og særlig i samarbeid med andre levende vesener, så kan man ikke alltid ta hensyn til hviledagen. Og jeg lot gladelig hvile fare til fordel for å få innvintringen av biene unnagjort. Skuldrene har vært tunge noen uker nå, for ikke å snakke om måneder. Denne sesongen har vært et kapittel for seg, men det kan vi snakke om en annen dag.

Besværlig uke: Det er ikke gøy når biene svermer

Etter frokost sendte jeg husbonden avsted til nabogården for å låne ATV’n som vi alltid får låne til bigårdsbesøk. Selv fant jeg fram nødvendig utstyr:

Tomme tavler
Fôrkar
Vinterfôr
To tomme kasser for å ha noe å rullere rammer i
Pakkvegger
Kubeverktøy
Epi-penn (!)

Er du nysgjerrig på hvilket verktøy en birøkter trenger?
Se HER

Høst i bigården

Når vi kommer fram, ser vi at det er høst i bigården også. Løvet ligger som gule polkadotter over hele grassletta foran bigården, og vi må plukke løv av kubetakene også.

Jeg får alltid hjelp av husbonden når det skal gjøres større arbeider i bigården, og denne dagen skulle alle tavler med honning i seg høstes. I tillegg skulle et par svake og dronningløse kuber slås sammen med sterkere kuber for å kunne overleve vinteren og ei gammal dronning skulle skiftes. Ja, også skulle vi fôre dem, slik at de ikke sulter i hjel mens naturen ligger i dvale.

Honninghøsten i fokus: Birøkteren er i bigården og kontrollerer bienes ve og vel

I tillegg til å høste sommerhonning, så er det denne økta, den nest siste, som er den mest krevende i løpet av sesongen. Det er bare å brette opp ermene og sette i gang. Jobbe systematisk, kube for kube.

Vurdering av bistyrke og plass

Når det er høst i bigården er det viktig å tømme bikubene for honning. Derfor begynte vi med det. Da så vi samtidig hvordan tavlene så ut: Hvilken farge har de? (Fargen indikerer hvor godt brukt de er.) Er de pent utbygd? Er det skadede tavler? Der det var behov for det, fikk de nye tavler.

Lurer du på hvorfor vi tømmer kubene for honning?
Jeg forteller mer om akkurat det HER

Samtidig som jeg gikk gjennom tavlene vurderte jeg også bistyrken. Hvor mange bier det er i kuben avgjør nemlig hvor mange tavler de får lov å overvintre på. For å holde varmen i kuben skal de sitte trangt, og det styrer jeg ved hjelp av tavlene.

I én kasse er det plass til ti rammer/tavler. Biene skal dekke begge sider av hver ramme, og er det rammer til overs bytter jeg dem ut med det vi kaller for pakkvegger. De snevrer inn plassen i kuben og gir biene mindre plass å holde varm.

Biesesongen 2023: Bigårdsarbeidet er godt i gang
Høst i bigården

Er det for få bier i kuben til at de kan klare å holde varmen gjennom vinteren, slår jeg dem sammen med andre kuber. Jo flere bier, jo større sannsynlighet for å overleve en kald vinter.

I vinter står tre av kubene på ti tavler og de to siste på åtte. Forholdsvis sterke kuber, med andre ord, etter at to svake kuber ble slått sammen og ble til én sterk i stedet.

Dronningbytte

Før vi lukket kubene for vinteren passet jeg også på å bytte ut ei gammal dronning. Hun skulle vært byttet allerede i fjor, men alt går ikke alltid som planlagt.

For at dronningbyttet skal gå så glatt som mulig, er det best å bytte dronningene når det er høst i bigården. Gjøres det ved innvintringen er de ferdig med å legge egg for sesongen, og da er sjansen størst for at bifolket godtar sin nye regent uten protester.

Når jeg bytter dronning i en kube starter jeg med å lete opp den gamle. Hun takkes av for innsatsen og avlives, før jeg legger et avispapir på øverste kasse i kuben hun gikk i. I avispapiret stikker jeg noen små hull før jeg setter kassa med den nye dronningen oppå.

Nå er det opp til de nyankomne biene å arbeide seg ned til de dronningløse. Avispapiret gir dem rett og slett litt tid til å bli vant til hverandre; hvert bifolk regnes som et individ, og de trenger, som alle andre, å bli kjent for å godta hverandre og dronningen.

Dronninger kan birøkteren selv bidra til å avle fram.
Les mer HER

Høst i bigården

Det aller siste vi gjorde før vi gikk fra bigården denne dagen, var å sette på fôrkar og ha i vinterfôret til biene. Hver kube fikk 12 kilo til å begynne med, før de fikk påfyll etter noen dager etter behov. Hver kube trenger omtrent to kilo fôr per ramme de har i bikuben gjennom vinteren.

Vinterfôret består i hovedsak av sukkerlake. Jeg har, for første gang, valgt å kjøpe ferdig bifôr i år og er spent på hvordan det går. Prismessig ble det hipp som happ om jeg kjøpte ferdigblandet fôr eller om jeg kjøpte 50-60 kilo sukker og blandet ut selv. Jeg bare slapp jobben.

Og med det så var jeg ferdig med bigårdsarbeidet for en stund. Det er høst i bigården og en stille tid for birøkteren framover. Jeg har kun ett besøk igjen, og det er når jeg skal behandle dem for varroamidd en gang nærmere jul.

BIENE skal innvintres og har fått fôrkar. Høst i bigården

Det er godt å være ferdig, og jeg puster lettet ut for å ha kommet meg gjennom en krevende sesong. Nå gjenstår det bare å få orden i vinterlageret mitt, og så er det birøkterferie. Den er meg vel unt etter sommeren!