Droneskjæring i bikuben

Gjennom våren og sommeren har jeg snakket om droneskjæring i bigården. Hva er det egentlig? Og hvorfor gjør jeg det? Lær mer i dette innlegget.

Hva er en drone?

Gjennom våren og sommeren har jeg snakket mye om både varroamidd og droneskjæring her på Hverdagen på Fjellborg. I dette innlegget har jeg tenkt til å fortelle litt mer om det. Det er jo ikke bare, bare for en som ikke er birøkter eller kjent med fagområdet å forstå hva det egentlig handler om!

Lurer du på hva i alle dager varroamidd er?

Lær mer HER

Før jeg går nærmere inn på selve droneskjæringen, må vi få på det rene hva droner er.

Biene i en bikube kan deles i tre:

1. Dronningen – alle biers mor og bifolkets leder. Det finnes kun én dronning per bifolk.
2. Arbeiderbier – alle hunbier i et bifolk. Hver arbeider har sine bestemte oppgaver.
3. Droner – alle hanbier i et bifolk.

Dronene kjennetegnes av at de er litt større og liksom mer kompakte i kroppen enn hunbiene. Sett ved siden av hverandre finnes det ikke tvil om hva som er en arbeiderbie og hva som er en drone. Du vil aldri finne en drone flyvende fra blomst til blomst i hagen. Dette er utelukkende arbeiderbienes jobb. Dronen har, så vidt mennesket bekjent, ingen andre oppgaver enn å befrukte dronninger. Utover det er de, tilsynelatende, kun dagdrivere.

Varroamidden er smart, men birøkteren er smartest

Ikke bare er dronene større enn hunbiene. De bruker også lenger tid på å å utvikles fra egg til ferdig bie enn arbeiderbiene. Nettopp derfor er også cellene hvor droneyngelen er, å foretrekke for varroamidden. Fordi yngelleiet er av lenger varighet enn hos arbeiderbiene, rekker varroamidden å produsere flere avkom enn den ville gjort i en celle hvor en arbeiderbie er under utvikling.

Varroamidden er kan hende utspekulert i så måte, men det er birøkteren også! I bekjempelsen av varroamidd utnytter vi nemlig denne genistreken til varroamidden.

En hver birøkter har et visst vis å drifte sin birøkt på

Les om min driftsteknikk HER

Fordi dronene er større, trengs også større celler for å produsere droner. I en vanlig ramme med forhåndsbestemt cellestørrelse, gitt av byggevoksen jeg som birøkter gir biene tilgang på, løser biene dette ved liksom å bygge ut cellen i dybden. Vi får det som kalles pukkelyngel. Denne ligger gjerne langs med rammekantene, og kan ikke sorteres ut på samme måte som vi kan det med rene dronebygg.

Dronebygg får vi på såkalte dronerammer. Disse er gjerne to- eller tredelte rammer som settes inn i bikuben og som biene kan få bygge fritt på. Spør meg ikke om hvorfor, men når biene får arbeide etter eget hode, bygger de altså på disse dronerammene celler som rommer dronene uten at de blir pukler når yngelen forsegles med voks. Og – det er på disse rammene vi kan bedrive droneskjæring for å holde middtrykket nede.

Hva er droneskjæring?

Droneskjæring er, enkelt og greit, det vi gjør når vi tar forseglede droneyngler ut av bikuben. Birøkteren gjør som følger:

• Når bifolket har bygget seg så godt opp i styrke etter vårutviklingen at det er fullt belegg, så å si, i yngelrommet (altså ti rammer per kasse, uten pakkvegger), settes en tom droneramme inn i kuben.
• Biene bygger ut droneramma på to sider av deleveggen som kjennetegner droneramma. Som regel vil de bygge ut én side om gangen.
• Så fort cellene er klare, kommer dronningen og legger egg. Disse utvikles til larver, og like før biene forsegler cellene og lukker larvene inne bak et tynt lag med voks, smetter varroamidden inn.
• Når droneyngelen er forseglet, er det klart for droneskjæring. Da skjærer birøkteren helt enkelt ut hele sulamitten, med voks og larver og det hele. Varroamidden, ikke minst.

Siden biene er systematikere, og (som regel) fullfører én side av gangen i droneramma, så er det gjerne en slik forskyvning i tid at birøkteren kan skjære først den ene siden og så den andre siden med noen dagers mellomrom. Så fort den ene siden er skåret ut, vil biene begynne prosessen på ny, og slik går det i en evig runddans så lenge det produseres bier i bifolket for sesongen.

For å vite når jeg skal skjære, noterer jeg underveis, basert på de observasjonene jeg gjør, hvor gammelt yngelleiet er og når det senest må skjæres før biene kryper. Jo raskere etter forsegling jeg skjærer, jo raskere kommer byggeprosessen i gang på ny og jo flere midd får jeg tatt.

Droneskjæring er effektivt

Nå er det jo ikke slik at droneskjæring er en endelig løsning på varroabekjempelsen. Det vil alltids være noen midd som velger seg andre steder å yngle enn akkurat i droneramma. Likevel er det en effektiv metode for i det minste å holde middtrykket nede.

Jeg tror imidlertid det er en metode som først og fremst er egnet for de som har en forholdsvis beskjeden mengde bifolk. En næringsbirøkter med kanskje så mange som 250-300 bifolk har aldri i verden sjans til å følge opp med droneskjæring i hver eneste bikube hele sommeren lang. Selv om det på ingen måte er vanskelig, så blir det jo litt merarbeide ut av det når man skal holde styr på når man skjærer hva og ikke minst voksbehandlingen etterpå. Det blir nemlig også litt mer omfattende, med en haug av larver som skal fiskes ut av voksen når den omsider smelter ned.

Droneskjæring er effektivt, men er ikke å anbefale å bruke som eneste metode for bekjempelse av varroamidd. Man bør og må likevel oksalsyrebehandle biene om vinteren og noen ganger kanskje til og med maursyrebehandle dem midtsommers dersom middtrykket tilsier det.

Iherdig droneskjæring til tross; jeg måtte maursyrebehandle mine bier i år for første gang.

Les mer HER

Bifolkets ve og vel

Når jeg gjennom sesongen bruker tid på droneskjæring i bigården, så er det ikke for at jeg syns det er så gøy å gørre med. Det blir fort litt klin når man holder på med det, nemlig. Å ta liv på denne måten kan man jo også godt diskutere de etiske sidene ved. Men, all den tid det har vist seg effektivt å gjøre det på denne måten, så gjøres det. Dronene må rett og slett bøte med livet for bifolkets ve og vel. De tar en for laget.

Droneyngelen som skjæres ut avliver jeg raskt ved å putte den i en pose som jeg legger i fryseren. «Du vet du er birøkter når du har fryseren full av dronelarver.» (I vinter klarte jeg til og med å ta noen opp til tining og oppdaget ikke bommerten før jeg stod og skulle varme det jeg trodde var kyllinggryte. Dårlig merkede isbokser er, med andre ord, ingen god idé.) Droneyngelen kan også gis til hønene til stor begeistring, men jeg ønsker å ta vare på bivoksen for resirkuleringens skyld og putter den altså heller i fryseren. Der blir den liggende til jeg skal smelte om voksen (eller lage middag, åpenbart).

Ved å holde middtrykket nede i kuben, sørger vi også for et bifolk med god helse. Varroamidden kan bære mange slags virus med seg til en bikube, og vi ønsker selvsagt ikke syke bier.

Som birøkter har jeg et ansvar for å ivareta mine bier på best mulig måte. Nettopp derfor må jeg også sørge for at de ikke rammes av sykdom. I alle fall ikke fordi jeg som røkter har vært vørsløs; dét syns jeg ville være for ille. Med den vissheten må jeg ta de valgene som gagner mine bifolk best. I bekjempelsen av skadedyr, så er droneskjæring et slikt valg. Selv om det er litt gørr på både den ene og den andre måten.

Ja, så da vet du hva droneskjæring er og hvorfor det gjøres.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg