Alt jeg skulle ha gjort

Våren er en travel tid for sjølbergeren. Når jeg ser på alt jeg skulle ha gjort, er det lett å bli stressa. Da gjelder det å holde tunga rett i munnen og hodet kaldt.

Overveldende vår

Våren synger på siste verset. Nøyaktig hvor skillet mellom vår og sommer går er neimen ikke lett å se, så jeg holder meg til kalenderen der.

Det jeg imidlertid enkelt ser, er alt jeg skulle ha gjort. Jeg tar meg i det daglig for tida: Jeg skulle ha ettersådd i drivhuset. Det burde absolutt ha vært luka i staudebedet igjen. Jeg skulle ha fått opp selvvanningssystemet i kjøkkenhagen. Båten står halvferdig i slakteskjulet og hønene venter fortsatt på vårrengjøringa.

Jeg skulle ha fått sommertøyet ut av kassene (!) og vintertøyet vekk. Et gjerde rundt maisen skulle vært satt opp og potetjordet er en saga for seg. Nå står dessuten granskuddene i full skrud, og vi trenger sirup til pepperkakene til jul.

Alt jeg skulle ha gjort føles tidvis fullstendig overveldende nå om våren. Og det er sånn hvert år.

Granskudd? Det bør du så absolutt sjekke ut, og nå er det sesong!

Se hva de kan brukes til HER

Alt jeg skulle ha gjort

Alt handler om prioriteringer. Det er fint lite man må, men veldig mye man vil. Det er lite, om noe, som går på livet løs om det velges vekk. Likevel får man smekken av anger senere når det er noe som føles viktig for en selv, og det ikke er gjort.

Jeg stopper innimellom opp og foretar noen vurderinger om dagen, over alt jeg skulle ha ha gjort. Gjør opp status, liksom. Omtrent hver samtale med meg selv ender som dette:

Jeg har det gøy om dagen. Jeg trives med vårarbeidet og det at det oppleves hektisk bekrefter egentlig bare at jeg er på riktig hylle. Lysten til å gjøre og å fullføre er fullt tilstede og det er et sunnhetstegn!

Dessuten: Jeg kommer i mål. Det gjør jeg alltid. Det er ingen av de følelsene jeg har nå om dagen som er nye for årstiden. Hver eneste vår er det samma visa. Alt jeg skulle ha gjort og ikke tror jeg rekker, men rekker likevel.

Høyt tempo

Når det er sånn hvert år, så tilsier all logikk at jeg burde endre egen adferd. Starte litt tidligere med ting, for eksempel. Det er bare det, at i samarbeid med naturen så spiller den menneskelige logikk en ubetydelig, liten rolle. Naturen kjører sitt eget løp, og røper liksom ikke ruta før vi er der.

Å forberede til sommer krever litt innsats, og jeg har for lengst lagt en plan for alt som bør og må gjøres.

HER finner du den

Hvert eneste år synes det samme å skje: Det er vinter. Vinter, vinter, vår, vinter. Og så kommer våren på ordentlig. Pang! Så setter naturen opp farta og jeg blir halsende etter og klarer ikke å løpe like fort.

Men, det jeg lett glemmer når følelsen av alt jeg skulle ha gjort vokser meg over hodet, det er jo at naturen på et eller annet tidspunkt stopper opp og liksom venter på meg.

Om jeg ettersår i dag eller på lørdag spiller ingen rolle. Ikke egentlig. Det er ikke dager som avgjør i lengden. Rekker jeg ikke å plukke granskudd denne uka, så står det alltids nok på en skyggefull plass neste uke som ikke er blitt overmodne.

Potetene kommer seg i jorda til rette tid og hønene får det vårrent før den tid. Noe annet har aldri skjedd, så da går det nok bra i år også.

Taktikk for alt en skulle ha gjort

Når alt en skulle ha gjort liksom tårner seg opp, så gjelder den samme taktikken som for alt annet. Du må bare begynne et sted og jobbe jevnt og trutt. Innimellom med noen små prioriteringer etter hva som brenner mest. For eksempel bør granskuddene tas før båten. Den skal uansett ikke på elva før vårflommen er over.

Dessuten må jeg også minne meg selv på alt det jeg faktisk allerede har gjort! Det er ikke rent lite, når jeg begynner å tenke etter.

En to, tre uker til nå, så begynner det dessuten å hjelpe. Det vet jeg av erfaring. Og det er denne erfaringen som kommer så godt med, og som gjør at jeg er så opptatt av at du skal mestre én ting og ha kontroll på den før du utvider sjølbergingsdrifta di. Ellers kan det fort bli altfor mye en skulle ha gjort uten faktisk evne til å få det til. Det er ingen god følelse.

Om jeg er stressa? Nei, ikke egentlig. Jeg er nøye på å holde halvtimen min til lunsj og å roe ordentlig ned når kvelden kommer. Jeg avpasser tempoet fra dag til dag etter hva som ellers står i kalenderen, og er nøye på å variere aktivitetene så godt det lar seg gjøre.

Når jeg skulle hatt flere timer i døgnet, så er det egentlig først og fremst for å kunne gjøre enda mer av det jeg syns at er moro. Når det er greia, så er i grunnen alt såre vel. Selv om det alltid er mye mer en skulle ha gjort.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg