Uka har gått og Gud har vært i vaskemaskinen

Så var’e sønda’n, da, og på tide å ta et tilbakeblikk på uka som har gått. Vannet har forsvunnet og jeg tror Gud har vært i vaskemaskinen. Og ble det kake?

Ut på tur

Helga har flydd like fort som alltid, men akkurat denne søndagen bryr vi oss ikke så mye om det. Vi gjorde oss nemlig ferdig med vekkerklokka for et par måneder på fredag. Nå er det ferie!

Den siste uka før sommerferien har vært av det innholdsrike slaget. Når det er mye i kalenderen forsøker jeg å være ekstra flink til å sette av tid til å gå en tur i løpet av dagen. Da får jeg klarnet hodet og gitt kroppen en oppkvikker.

Det er imidlertid ikke bare jeg som har tatt bena fatt denne uka. Hanen vår har tydeligvis også hatt behov for å klarne tankene litt. Jeg fikk en melding om at han befant seg nede ved veien – og ganske riktig: Da jeg kom ned dit, gikk hanefar midt i 80-sona og nøt et halvt rundstykke han hadde stjålet med som niste. Da fikk han strengefingeren og ble fulgt hjem til damene sine igjen.

Helt konge!

Ellers … båtpuss. Det går framover. Trebåt er ikke for folk med hastverk, hvertfall. Men nå, nå skjønner du! Nå har det skjedd noe. For jeg har nesten begynt å drømme om å bygge min egen båt! I et øyeblikk av enorm mestringsfølelse, hår på brystet og «HA HA se hva jeg KAN». Ja, du vet vel hvordan det er når du plutselig fikser noe som egentlig syntes litt uoverkommelig på den ene eller andre måten?

Sukk. Båten. Den blir så fin! Sa hun beskjedent.

Ydmykthet, ydmykhet, skal vi se. Jeg prøvde å finne det i kamerarullen for å gjenvinne balansen her. Jeg fant en sommerfugl? En nesle- sådan. Den fulgte etter meg på en gåtur denne uka. Trivelig selskap.

Livet på landet – egentlig

Også har vi gått til elva. Sjekk utsikten, da!

Men ingenting er så idyllisk som det ser ut som på bilder, vet du. Landlig idyll, du! Det er å stå med iskaldt elvevann til knes og fiske etter vannledninger, og deretter sitte på en fjellknaus og blåse ren siler. Men, men, så lenge utsikta er bra! Og vi fikk tilbake vannet. Både den første og den andre gangen det forsvant.

#livetpålandet – er det egentlig så idyllisk?

Les hva jeg mener om saken HER

Gud har vært i vaskemaskinen

Og når vi snakker om vann, så har veslebrors høyt elskede Bobo vært en tur i vaskemaskinen. Jeg er temmelig sikker på at Gud har vært i vaskemaskinen også, for den rabagasten av en filleslitt kanin hadde jo sneket seg med i blåvaska! Og – kom ut like hvit! (Eller, egentlig hvitere også, for det var vel ikke fritt for at han trengte den vasken.) Jeg tror fullt og fast på hverdagsmirakler, altså! En lyseblå Bobo? Jeg tør ikke tenke på hvilket ramaskrik det ville blitt. Takk.

Veslebror, ja. Han har fått øyekatarr. Dobbeltsidig. Noe skal det være, ikke sant? Vesle Murphy’n vår. «Alt går i stykker på en søndag, eller lørdag, eller fredag etter fire.» Fredag etter fire. «Åh! Er det dét det er!» utbrøt de andre her da vi satte oss for å spise. Ja, gett. Men øyekatarr kan vi! Hett tips: En lufttett boks med rene, våte kluter på nattbordet. Takk meg senere, om du er så uheldig.

Lørdagskaka er tilbake på bordet

Birøkteren har dessuten fått arbeide denne uka. Nye rammer har fått byggevoks slik at biene får noe å pusle med etter som det fylles med honning i bikuben.

Er du nysgjerrig på hvordan bikuben egentlig ser ut?
Ta en titt på dette innlegget.

Også kan vi ikke bare jobbe! Vi må spise kake også. Jeg har sagt at jeg vil ta tilbake tiden det tar å bake lørdagskaka, og det står jeg ved. I går stod det kake på bordet til lørdagskvelden. I dag er kakefatet tomt.

Bli med på kafé og til et vidunderlig kakebord:

Til kakebordet

Og foran oss ligger nå en hel sommerferie, med en kalender (nesten) like tom som kakefatet. Hva skal vi fylle den med? Det har vi faktisk en plan for, så titt snart innom igjen.
Jeg håper uka di har vært god, og at den har lagt igjen noen gode minner i minnebanken.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg