Uka i bilder

Sykdom, pass og pinsettgrep

Sykdom, pass og om setter, ja. Det er uka mer eller mindre oppsummert. Uka i bilder kommer her, og om du tilhører de som måtte mene at husmora på Fjellborg alltid leverer så lange innlegg, da kan jeg fortelle deg at dette er ikke ett av dem! Kamerarullen på telefonen er nesten tom.

På politikammeret

Men! Vi har fiksa pass, da, i alle fall. Veslebror var et øyeblikk livredd for at vi skulle la ham kaste i fengsel, men ble likevel med. Gravalvorlig da bildet ble tatt, og møkkasur like etter for at han ikke fikk skrive navnet sitt sånn som veslekæll.

Vi fikser pass

Vi skal ikke ut å reise med det første, men både husbonden og jeg har pass som går ut neste sommer. I stedet for å skrike og bære oss over egen dårlig planlegging samtidig som alle andre, fikk vi det unna nå. Alle fem.

Sykdom. Igjen.

Tirsdagen finnes det ikke fotobevis på at har vært. Likevel kan jeg fortelle at vi hadde sykdom og nok en runde med omgangssyke på en tredjedel av arvingene. Undertegnede var dessuten på korøvelse. Den første på en hel evighet. For en høst! Sykdom opp og ned i mente.

Det ble ikke stort bedre onsdag. Da ringte de fra barnehagen: Feber. Innen vi kom fram til barnehagen var det lite som tydet på sykdom hos veslebror, men vi tok ham nå med oss. At lillebroren ikke var i så aller verst form likevel var veslekæll glad for, for han hadde bursdagspenger som brant i lomma og ville veldig gjerne på XXL. Lillebror dokumenterte:

Sykdom

Pinsettgrep og skohyller

Torsdag var det ingen sykdom, men ellers har jeg få til ingen minner fra dagen selv om det er uvisst av hvilken grunn. Dog har jeg et bilde som beviser at jeg skrudde sammen skohyller. To stykk har ligget på vent her en måneds tid, og nå har jeg endelig fått godt nok pinsettgrep med venstrehånden at montering var et overkommelig prosjekt.

Skohylle

Husbonden skrudde dem siden fast i gangveggen. Det hele er et midlertidig opplegg inntil yttergangen står ferdig. Neste år? Jeg håper.

Mer sykdom

Fredag fikk Herr Ménière store deler av. Hurra for mer sykdom! Allerede på vei til barnehagen kjente jeg anfallet komme, og så snart veslebror var levert bar det rett hjem til sofaen. Denne gangen var jeg heldig, og bare fire timer senere var jeg sånn noenlunde på bena, men det ble en rolig dag likevel. Rommet til veslebonden fikk en liten førjulsopprydning og -vask, og det var det.

I går var formen tilbake på nåtidsnormalen, og takk for det! Dag to av seks uten sykdom. Da fikk jeg endelig flyttet hønene inn på låven der hovedhønsehuset er. Der er det innlagt strøm, og vi kan tilby både varme og lyseregulering slik at eggeproduksjonen opprettholdes i vintermørket.

Litt smårydding hist og her fikk jeg også tid til, og jeg fikk tatt de verste områdene med vissent løv. Det er meldt vinterens første snøfall til uka, og jeg husker godt hvor kjedelig det var å lage snømenn med løv i. Derfor tok jeg en rask time med raka og fikk unna det verste. Morsommere for ungene, penere for oss voksne.

I fine folks lag

I dag har det vært en hyggelig formiddag på Fjellborg i fine folks lag. Resultatet skal jeg vise dere litt senere, men det ble både frisk luft, kaffe og prat og kos underveis.

Granbar

I morgen begynner julestria på Fjellborg. Eller adventsstria. Alt etter som hvordan vi definerer husvasken som står for tur. Jeg syns det er mye hyggeligere å henge opp adventsbelysningen når huset er rent, og mandag uken deretter drar jeg tre dager til Oslo for nok en runde på Ménière-kurs, så da er det godt for alt som er gjort. Så får vi se, da, om neste uke blir bedre dokumentert i bilder enn denne. Og fri for sykdom.

Uansett håper jeg du titter innom da også!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics